Svein-Yngve Madssen

Redaktør LO-aktuelt

Det er ikke noe nytt at arbeidslivet endrer seg. Det er heller ikke noe nytt at fagbevegelsen prøver å tilpasse seg det nye. Rekruttering er noe av det viktigste LO og forbundene jobber med. Imponerende nok vokser medlemstallet jevnt og trutt. Det negative er at LOs andel av de organiserte i en årrekke har sunket. 2019 var unntaket hvor LOs organisasjonsgrad økte fra 23,6 til 23,8 prosent.

Det treårige prosjektet «LO for alle» skal bidra til at nye grupper med arbeidstakere slutter seg til LO-familien. Ikke minst er det viktig at unge mennesker med høyere utdanning opplever at LO er det riktige valget. LOs unike styrke er nettopp mangfoldet av mennesker med forskjellig faglig og sosial bakgrunn. Men fellesskapet er bare sterkt når det er et samlet fellesskap.

LO-forbundene omfatter snart en million mennesker organisert i små og store forbund. Hver eneste mandag møtes forbundsledere som har noen hundre organiserte i ryggen og forbundsledere med opptil flere hundretusen yrkesaktive medlemmer. I sekretariatssalen i Folkets Hus diskuterer de seg fram til enighet i små og store saker. Denne evnen og viljen til å finne kompromisser er dypt forankret. Det er en stor styrke. Det sikrer fellesskapet, og det betyr at LO har et helhetlig syn som går ut over snevre særinteresser.

Samtidig kan det gjøre LO profilløst. Hva mener LO virkelig om kortere arbeidstid? Trumfer enhver gammel arbeidsplass nye miljøtiltak? Er det mulig å kreve både lavlønn og samtidig sikre høyskolegruppene? Skal bussjåføren være privat eller offentlig ansatt? Og hvordan skal vi beskatte de som tjener seg rike på våre felles naturressurser?

I politikken ser vi både nasjonalt og internasjonalt at de store styringspartiene sliter. Det kan se ut som folk søker seg til partier med tydelige profiler og kampsaker som den enkelte er opptatt av. LO er ikke et politisk parti, men er en vesentlig del av en bevegelse med klar politisk forankring. For arbeiderbevegelsens framtid er det helt avgjørende at LO unngår å gå i den «fellen» som har rammet de store politiske partiene.