Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Etter seks år med Oslomodellen har byrådet bestemt seg for å utvide den med nye krav. Modellen er kommunens seriøsitetskrav ved kjøp av tjenester og varer.

Oslo kommune er en av de aller største innkjøperne i Norge. Årlig kjøper de inn varer og tjenester for 36 milliarder kroner.

Oslomodellen omfatter innkjøp innenfor renhold og bygg og anlegg. Målet er å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

1.september skal en revidert utgave av modellen settes ut i livet.

De nye kravene

·        Arbeidstakere som jobber på oppdrag for Oslo kommune skal ha spesifiserte lønnslipper.

·        Alle skal ha faste stillinger. I dag er dette kravet bare 80 prosent.

·        Strengere krav til innkvartering av de ansatte

·        Kvinner og menn skal ha adskilte garderober på byggeplassene

·        Dokumentasjon på reelt eierskap til bedriftene. Oslo kommune vil vite hvem det handles med

·        Arbeidsgiveren skal informere sine ansatte om seriøsitetskravene og hvilke rettigheter de ansatte har etter arbeidsmiljøloven.

Arbeidstakerrettigheter

Det viktigste nye kravet i modellen er at bedriftene må undersøke hvordan de de jobber med driver.

Bedriften må undersøke om ingen i leverandørkjeden bryter menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, er korrupte eller står for alvorlige miljøødeleggelser.

Dette kalles at bedriftene skal gjøre en aktsomhetsvurdering. I juli i fjor kom Åpenhetsloven som stiller slike krav til alle bedrifter, men Oslomodellen stiller strengere krav.

Dagens utgave av Oslomodellen innebærer blant annet et krav om at 10 prosent av alle som jobber på et bygg skal være lærlinger og minst 50 prosent fagarbeidere.

Ved hjelp av registreringssystemet HMSREG kan Oslo kommune i øyeblikket følge med hvem det er som jobber på deres byggeplasser, hvilket firma de kommer fra og om de er fagarbeidere eller lærlinger.

Dette systemet har gjort det lettere å følge opp kravene i Oslomodellen. Andel lærlinger har økt fra fire til ti prosent, og andel fagarbeidere fra 10 prosent til 50 prosent.

100 prosent

Frank Ivar Andersen fra Byggmesterforbundet er ikke videre imponert over at bare halvparten av de som jobber på kommunens bygg er fagarbeidere.

– Vi synes dette kravet burde vært 80 prosent, eller egentlig 100 prosent. Hvis jeg skal ha utført arbeid hjemme hos meg vil jeg ha fagfolk til å utføre jobben. Et slikt krav burde kommunen også stille, mener han.

Han var ellers opptatt av at ikke modellen må stenge småbedriftene ute. Erfaringene fra de årene Oslomodellen har fungert har vært at alle detaljert krav har gjort det vanskeligere for småbedriftene å få oppdrag fra kommunen.

Finansbyråd Einar Wilhelmsen er klar over problemet, og sier til FriFagbevegelse at dette er en uønsket virkning. De ønsker spesielt i rammekontraktene for vedlikehold og rehabilitering å få inn små bedrifter.

Deling av informasjon

Den nye Oslomodellen ble lansert på en lanseringskonferanse i Samfunnssalen i Oslo. Der var også næringsminister Jan Christian Vestre.

Da byrådsleder Raymond Johansen åpnet konferansen hadde han et par klare meldinger til statsråden.

Johansen ønsket at det ble mulig for byggherrer og få mer informasjon fra det offentlige slik at det ble mulig å unngå useriøse og kriminelle tilbydere. I dag har ikke kontrolletatene lov til å fortelle hvem det er som blir tatt for å snyte på skatten eller bryter arbeidsmiljøloven.

Informasjonsdeling er et gjennomgående problem i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Vestre noterte ønsket fra byrådet i Oslo, og han var langt på vei enig, men han visste at det kom til å komme mange motforestillinger mot forslaget.

Oslo inspirerer

Vestre la for noen uker siden fram første steg på vei mot en Norgesmodell for offentlige anskaffelser.

Han medgikk at sammenlignet med Oslomodellen var Norgesmodellen et lite skritt på veien.

– Men Oslo kommune er en viktig inspirator.

Næringsministeren sa at neste trinn på Norgesmodellen kom til å bli lansert til høsten. Den vil inneholde mulighet til å bruke mer digitale løsninger for å forhindre at useriøse kom til.

Det vil også bli utarbeidet felles retningslinjer for rapportering, og hvordan en offentlig tilbyder skal kunne følge opp kontraktene bedre.

Neste trinn på Norgesmodellen vil også inneholde tydeligere bestemmelser om at en oppdragsgiver har rett til å si opp en kontrakt hvis det blir oppdaget at en tilbyder er useriøs.

En modell

Nina Melsom fra NHO synes det er mye bra i Oslomodellen.

NHO har i flere år ønsket seg felles seriøsitetsbestemmelser for hele landet. Deres medlemsbedrifter som leverer anbud i flere kommuner synes det er vanskelig at det er ulike seriøsitetsbestemmelser i nabo-kommuner.

Det er åpenbart et stort sprik mellom Oslomodellen og Norgesmodellen, så Melsom innser at Oslo har spesielle behov, og at det er fornuftig å ha en egen modell for offentlige anskaffelser i hvoedstaden.