Streik i kulturbransjen:
På streikevakt: Finn (67) tilbrakte sin siste arbeidsdag i kamp for bedre pensjon for sine yngre kollegaer
Finn Kirkeby går fra streik til pensjonisttilværelse med en langt bedre pensjon enn det hans yngre kollegaer kan regne med. – Man må tenke på dem som kommer etter seg, sier han.
STREIKET INN I PENSJONSTILVÆRELSEN: Forbundsleder Mette Nord takket Finn Kirkeby for innsatsen som medlem, tillitsvalgt og streikende på hans siste arbeidsdag, på barrikadene for bedre pensjon for sine yngre kollegaer.
Ketil Blom Haugstulen
ida.wangberg@fagbladet.no
Fagbladet har gjort endringer i denne artikkelen og beklager deler av innholdet i den opprinnelige artikkelen. Se rettelseslogg nederst i saken.
Rekvisitør og Fagforbundet-medlem Finn Kirkeby har sin siste arbeidsdag ved Det Norske Teatret. Eller utenfor teatret, rettere sagt. For kulturarbeiderne i Fagforbundet, Creo og NTL er i streik, og Finn tilbringer sin siste arbeidsdag iført gul streikevest.
Streiker for en rettferdig pensjon: Åsta strikker Hybrid-pannebånd på streikevakt
Pensjoneres i streik for pensjon
Ironien i at han går av med pensjon mens han streiker for bedre pensjon for sine yngre kollegaer, går ikke ubemerket hen. For midt i streikevakta overraskes Finn med kake fra kollegaene, og det vanker blomster og taler fra både forbundsleder Mette Nord og Fagforbundet Oslo.
Noen kollegaer synes det passer godt at han, som har vært hovedtillitsvalgt i så mange år, og en engasjert fagforeningsmann, streiker seg ut i pensjonstilværelsen.
Selv synes han det er «helt greit».
– Streik er ikke noe moro, men noen ganger må vi bare gjøre det, sier den svært erfarne rekvisitøren, som begynte å jobbe ved teatret da han var 19 år.
SOLIDARISK: Etter markeringen utenfor Det Norske Teatret tar Finn Kirkeby med kaka rundt hjørnet, til sine streikende kamerater utenfor Oslo Nye Teater.
Ketil Blom Haugstulen
Tenker på dem som kommer etter
«En institusjon», kalles han av både forbundslederen og kollegaer.
Selv går han inn i pensjonstilværelsen med en langt bedre pensjon enn det hans yngre kollegaer kan regne med.
– Man må tenke på dem som kommer etter seg, sier han til Fagbladet.
Flere og flere streiker: Nå er også Hålogaland Teater en del av kulturstreiken
Fram til 2016 hadde Finn og andre ansatte ved teatre, opera og orkester ytelsespensjon, men arbeidsgiverne og de ansatte var enige om at dette ble for dyrt. De ansatte gikk med på en midlertidig innskuddspensjonsordning, men i avtalen med arbeidsgiverne sto det følgende: «Det er en målsetting at den varige pensjonsordningen skal etableres med kjønnsnøytrale og livsvarige pensjonsytelser.»
Krever hybridpensjon
Det er dette LO Stat og forbundene som organiserer de ansatte i kultursektoren, Fagforbundet, NTL og Creo, nå krever gjennom en såkalt hybridpensjon, og som de har streiket for siden 3. september.
Arbeidsgiverforeningen Spekter vil ikke gå med på kravet, men vil beholde den midlertidige innskuddspensjonsordningen.
Hybridpensjon i Trondheim: Her har musikere og sangere den pensjonsordningen kulturarbeiderne streiker for
Frykter konflikten skal påvirke samarbeidet
Finn Kirkeby har jobbet med fagforeningsarbeid i mange år, og har lært mye av det.
– Jeg har opplevd mange hyggelige situasjoner, der vi har kunnet støtte folk som trengte støtte. Og så har vi hatt et veldig godt samarbeid med teatret, der vi har funnet gode lokale løsninger. Det synes jeg er veldig fint, sier han.
Flere av de streikende på de ulike institusjonene frykter nå for hvordan pensjonskonflikten skal påvirke samarbeidet mellom lokal ledelse og de ansatte.
Flere reagerer på tonen fra ledelsen, blant annet i informasjon som har gått ut til alle ansatte om de ulike pensjonsordningene. Blant andre Opera-direktøren har argumentert med at en livslang hybridpensjon ikke trenger å være så fordelaktig for de ansatte, særlig ikke for de med lav utdanning og lav lønn.
Selv regner Finn Kirkeby med at han kommer til å ha bruk for pensjonen sin i mange år framover, selv om han ikke har høyere utdanning:
– I vår familie blir vi steingamle. Mor ble 99 år, og far ble 94. Så jeg regner med at jeg kommer til å leve lenge.
Rettelseslogg:
I den første publiserte versjonen av denne saken skrev Fagbladet i ingressen at sjefen til Finn Kirkeby «mener at de ansatte i kultursektoren ikke har behov for livslang pensjon, siden folk med lav utdanning uansett ikke lever så lenge». Vi skrev lenger ned i saken at teaterdirektøren ved Det Norske Teatret i likhet med Opera-direktøren har «argumentert med at en livslang hybridpensjon ikke trenger å være så fordelaktig for de ansatte, fordi folk med lav utdanning og lav inntekt ikke lever like lenge som de med høy utdanning og høy inntekt».
Dette har vi fjernet og omformulert uten ugrunnet opphold etter at vi ble gjort oppmerksomme på at utsagnet om koblingen mellom livslengde og utdanningsnivå ikke er sagt av nevnte teaterdirektør.
Tre ulike pensjonsordninger
Ytelsespensjon har vært det vanlige for offentlig ansatte. Ytelsespensjon sikrer den ansatte 66 prosent av lønna i pensjon. Det gir høy risiko for arbeidsgiver, og er en dyr pensjonsordning for dem.
Innskuddspensjon er vanlig i privat sektor. Her spares en prosentandel av lønna hver måned slik at den ansatte ender opp med en pott som kan fordeles over hvor mange år man ønsker å få utbetalt pensjon. Her ligger all risiko på den ansatte. Hvor mye man får utbetalt i pensjon påvirkes også av hvordan det går med markedene pensjonen er investert i.
Hybridpensjon er en kombinasjon av ytelsespensjon og innskuddspensjon, der man sparer en prosentandel av lønna hver måned til en pensjonsbeholdning, men der man samtidig er garantert pensjonsutbetaling så lenge man lever. Pensjonsordningen kalles kjønnsnøytral fordi arbeidsgiver betaler inn et likepensjonstillegg for kvinner. Siden kvinner lever lengre enn menn, vil de med innskuddspensjon enten måtte fordele pensjonsbeholdningen over flere år, og dermed få mindre utbetalt enn menn, eller leve flere år uten pensjonsutbetaling. Hybridpensjonen kompenserer for dette.
Flere saker
Tre ulike pensjonsordninger
Ytelsespensjon har vært det vanlige for offentlig ansatte. Ytelsespensjon sikrer den ansatte 66 prosent av lønna i pensjon. Det gir høy risiko for arbeidsgiver, og er en dyr pensjonsordning for dem.
Innskuddspensjon er vanlig i privat sektor. Her spares en prosentandel av lønna hver måned slik at den ansatte ender opp med en pott som kan fordeles over hvor mange år man ønsker å få utbetalt pensjon. Her ligger all risiko på den ansatte. Hvor mye man får utbetalt i pensjon påvirkes også av hvordan det går med markedene pensjonen er investert i.
Hybridpensjon er en kombinasjon av ytelsespensjon og innskuddspensjon, der man sparer en prosentandel av lønna hver måned til en pensjonsbeholdning, men der man samtidig er garantert pensjonsutbetaling så lenge man lever. Pensjonsordningen kalles kjønnsnøytral fordi arbeidsgiver betaler inn et likepensjonstillegg for kvinner. Siden kvinner lever lengre enn menn, vil de med innskuddspensjon enten måtte fordele pensjonsbeholdningen over flere år, og dermed få mindre utbetalt enn menn, eller leve flere år uten pensjonsutbetaling. Hybridpensjonen kompenserer for dette.