NTB

Etter en rekke sonderingsmøter på ulike nivå gjennom høsten har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) invitert partene til oppstart av reelle forhandlinger om IA-avtalen førstkommende torsdag.

Eller en «eventuell» ny avtale, som hun understreker i invitasjonen.

Både Hauglie og arbeidsgiversiden har uttrykt betydelig skepsis til å videreføre dagens avtale og har varslet at forhandlingene potensielt kan ende med et den opphører etter 17 år.

IA-avtalen, som reforhandles hvert fjerde år, løper ut 31. desember 2018, og har som mål å redusere sykefraværet og få flere inn i arbeidslivet.

• Virke krever diskusjon om kutt i sykelønna

Avtaletrøtthet

Både NHO og Virke har registrert stor avtaletrøtthet hos mange av sine bedrifter. De krever at det betente spørsmålet om sykelønn må blir en del av diskusjonen, noe arbeidstakerorganisasjonene har avvist.

Nå sier NHO at sykelønn likevel ikke kommer til å bli en del av forhandlingene, men skyves på til det regjeringsoppnevnte sysselsettingsutvalget kommer med sine anbefalinger på nyåret. Utvalget skal se på dagens ordninger for sikring av inntekt, deriblant sykelønn.

– Det blir mer naturlig å se på det i den forbindelse. At det er ro rundt sykelønnsordningen i IA-forhandlingene, tror vi er bra. Det legger til rette for en konstruktiv dialog. Uavhengig av hvilken sykelønnsordning vi har, trenger vi å ha et godt regime for oppfølging av sykefravær, sier NHOs arbeidslivsdirektør Nina Melsom til NTB.

• Arbeidsgiverforeningen Spekter advarer mot endringer i sykelønnsordningen

Avviser kutt

LO og de andre arbeidstakerorganisasjonene har lenge varslet at det er uaktuelt å diskutere sykelønnen i forbindelse med IA-forhandlingene.

– Sykelønnen er en forutsetning for at mekanismene i en ny avtale skal virke, sier LOs andre nestleder Roger Haga Heimli til NTB.

Han medgir at temaet likevel ligger der som den berømte elefanten i rommet.

Virke er blant organisasjonene som har tatt til orde for å vurdere flere endringer i sykelønnsordningen, blant annet kutt i utbetalingene, samt at arbeidsgiver må betale mer for langtidssykefraværet. NHO har ikke konkludert i saken.

Statsminister Erna Solberg (H) har uttalt at ordningen er fredet ut denne stortingsperioden.

• Høyre-politiker vil ha kutt i sykelønna som valgkampsak

Må gis mer honnør

Heimli sier LO ønsker en ny IA-avtale, men at den må moderniseres og tilpasses fremtidens arbeidsliv. Selv om målet på 20 prosent reduksjon ikke er nådd, mener han avtalen har vært et gode for norsk arbeidsliv.

– Fraværet er redusert i snitt med 10 prosent, og det er også mange bransjer og arbeidsplasser som overoppfyller målene. Men dette kommer ikke godt nok fram når man måler nasjonalt. Vi må derfor gjøre noe med måten vi måler på, sier han.

Dette støttes av NHO, som mener bedriftene og bransjene som lykkes, må løftes mer fram og gis mer honnør.

Melsom sier sykefravær er den viktigste årsaken til at NHOs bedrifter er med i avtalen.

– Men skal de være motivert for en ny avtale, må sykefravær være tydeligere og mer helhetlig ivaretatt i avtalen. De må få noe ved å bli med, som de ellers ikke ville fått, sier hun.

Bedriftene ønsker seg særlig et tettere samarbeid med leger og Nav om tiltak for ansatte som blir langtidssykemeldte med diffuse diagnoser. Dette gjelder særlig muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser, som utgjør 60 prosent av fraværet.

Bedre og mindre byråkratiske virkemidler står også på ønskelisten, sier hun.