Vedtaket fra Fellesforbundets landsmøte om AFP

Det råder stor usikkerhet blant våre medlemmer om konsekvensene av å reforhandle hele AFP ordningen etter modellen som foreslås av LO. Finansiering av ordningen er uavklart og landsmøtet frykter at økte kostnader ved ordningen vil gjøre arbeidet med å tegne tariffavtaler vanskeligere.

Landsmøtet ønsker ikke at AFP ordningen skal påføre bedriftene særlig økning i kostnader. Landsmøtet ønsker heller ikke å bruke store deler av kommende tariffoppgjør i en situasjon preget av dyrtid og reallønnsnedgang for våre medlemmer.

Videre er det stor usikkerhet knyttet til ytelsen våre medlemmer vil få i en ny AFP ordning. LOs skisse antyder en opptjeningstid på 35-40 år for å oppnå en ytelse på dagens nivå. En slik opptjeningstid vil gi flertallet av våre medlemmer betydelig reduksjon i AFP pensjon og er ikke akseptabelt.

Fellesforbundet vil ikke godta noen reduksjon i AFP ytelsene. Fellesforbundet anser at protokollen fra det samordnede oppgjøret i 2018 ikke er oppfylt. Forutsetningene fra avtalepartene gjør det svært utfordrende å utforme en AFP-ordning som ivaretar våre medlemmers pensjonsnivå.

LO gav i 2018 løfte om at medlemmene selv skulle få velge mellom reformert AFP eller om man ville beholde eksisterende AFP, i en egen uravstemning i forkant av tariffoppgjøret. Dette løftet er brutt, og LO har ikke til hensikt å oppfylle dette løftet denne gangen heller.

Dersom man i et samordnet oppgjør skal forhandle frem en helt ny AFP blir det tøffe forhandlinger med NHO, og resultatet kan ikke garanteres. Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Landsmøtet vil derfor ta utgangspunkt i dagens ordning og forbedre denne.

Såkalte hull kan tettes ved å forhandle regelverket i ordningen. Reglene ble noe forbedret i 2018, og flere slike forbedringer kan innføres. Dagens ordning kan gjøres mer tilgjengelig med et mer fleksibelt regelverk. Myndighetene må øke sitt bidrag for å styrke den eksiterende ordning. Dette vil sørge for at flere vil kunne få AFP i fremtiden, og at færre vil falle utenfor. Fellesforbundet mener slike forbedringer kan innføres også i forbundsvise oppgjør.

Dagens sliterordning kan styrkes ved å øke kapitalen i ordningen, slik at man kan få en ytelse som virkelig hjelper de som trenger det.

Landsmøtet i Fellesforbundet respekterer de demokratiske prosessene i oppkjøringen til tariffoppgjøret i 2024, og vil derfor ikke forplikte seg til en samordnet oppgjørsform. Fellesforbundet vil legge medlemmenes krav til grunn for oppgjøret i 2024.

Landsmøtet i Fellesforbundet avviser LOs forslag til reformert AFP. 

Forslag til handlingsprogram AFP

Avtalefestet pensjon (AFP) gir et betydelig livsvarig påslag i alderspensjon og er derfor en viktig tilleggspensjonsordning. I tillegg kan de som får AFP, gå av tidligere fordi den teller sammen med folketrygden for tidliguttak. I privat sektor gis AFP til arbeidstakere som er ansatt i bedrifter med tariffavtale, og som kvalifiserer til ordningen. Fra 2025 vil alle arbeidstakere i offentlig sektor født i 1963 og senere kunne kvalifisere seg til AFP etter mønster av privat sektor. Det innebærer at AFP-ordningen utvides kraftig. Framtidige endringer i AFP må derfor ta hensyn til behov både i privat og i offentlig sektor. LO vil arbeide for å styrke AFP-ordningen. Offentlig og privat AFP blir tett integrert, og endringer i AFP vil derfor omfatte både offentlig og privat sektor. LOs primære målsetting med en endret AFP er at flere må være sikret å få AFP, og at det er en reell rettighet på lang sikt.

AFP-ordningen har imidlertid svakheter som må løses for å unngå at en betydelig del av arbeidstakerne går glipp av dette viktige pensjonstillegget. Mange som jobber i en AFP-bedrift i løpet av yrkeslivet, vil ikke få AFP. Kvalifikasjonsreglene for å få AFP innebærer blant annet at det kun er fra man er 53 til 62 år at man tjener opp rett til AFP.

Fra 2025 gjelder dette både for privat og offentlig sektor. Reglene innebærer risiko for å falle utenfor ordningen av grunner som den enkelte vanskelig kan kontrollere, som at bedriften omstiller og omorganiserer, blir virksomhetsoverdratt, eller at den enkelte mister jobben i en AFP-virksomhet. Hverken de som har passert 53 år, eller yngre arbeidstakere kan være sikre på at de vil kvalifisere til AFP.

Partene avtalte i 2018 at det skulle være en målsetting å endre ordningen i privat sektor. Målene for en ny modell var blant annet at det skal bli en ytelse som er knyttet til tid i AFP-virksomhet.

Dersom man arbeidet i en slik tariffvirksomhet, ville man med full opptjening motta AFP på linje med dagens nivå. Dermed ville også yngre arbeidstakere se en større fordel av å jobbe i en AFP-virksomhet, samtidig som at langt færre uforskyldt skulle miste ytelsen selv etter mange år i en AFP-bedrift.

AFP er en vesentlig del av framtidens alderspensjon. For mange arbeidstakere er verdien av AFP større enn verdien av den ordinære tjenestepensjonen. Dagens AFP er en alt-eller-ingenting løsning. Det er uholdbart at arbeidstakere mangler sikkerhet for en så stor del av sin pensjon, og at de risikerer å miste den på grunn av forhold de ikke selv rår over. Uten AFP vil det også for mange være umulig å nå målet om pensjonsopptjening på 25 prosent av lønn. Det er derfor avgjørende for LO at vi får til en endring og styrking av AFP-ordningen.