Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Et mangeårig krav fra Pensjonistforbundet er å få en forhandlingsrett med staten i trygdeoppgjøret. Det har de ikke hatt siden 2011.

Nå får de også støtte fra fire partier på Stortinget.

Både Rødt, SV og Frp tar til orde for det samme. Det mener partiene er gode nyheter for pensjonister generelt, og uføretrygdede og minstepensjonister på de laveste satsene spesielt.

Også Aps regjeringspartner Sp stiller seg bak de tre partiene og vil gi pensjonistene forhandlingsrett med staten på «nærmere definerte områder».

– I trygdeoppgjøret er det ikke reelle forhandlinger i det hele tatt. Regulering av pensjon og trygder blir vedtatt av regjeringen. Vi ønsker å gi pensjonistforbundet retten til medbestemmelse. På den måten kan de som har minst få enda mer, sier Mimir Kristjansson i Rødt til FriFagbevegelse.     

Dette er fordelene

Rødt-politikeren mener det er tre fordeler med å la pensjonistforbundet bli hørt:

• Bedre omfordeling for å unngå at de som har minst blir tapere hver gang

• Pensjonister og trygdede får innflytelse, maktpåvirking og medbestemmelsesrett

• Stortinget får en reell behandling av hele trygdeoppgjøret

– For å sikre at trygdede og pensjonister med de laveste satsene får mer, må det det ligge en mer demokratisk og rettferdig prosess i bunn, sier Kristjansson.

– Å gi pensjonistforbundet forhandlingsrett er viktig for å utjevne forskjeller og gi mer penger til de med lavest pensjoner og ytelser, føyer han til.

Minst til de som har minst

I tradisjonelle lønnsoppgjør med forhandlinger åpnes det for å redusere forskjellene i lønn og gi en høyere økning i prosent for utsatte grupper.

For pensjonistene, derimot, er den prosentvise økingen lik for alle.

Ergo: De som har minst, får minst. Og de som har mest, får også mest. Det er en utvikling som vil fortsette – med mindre det blir flertall for å gi pensjonistene forhandlingsrett.

Kristjansson i Rødt vil ha samme modell for pensjonistene som bøndene har det med regjeringen i jordbruksoppgjøret. Da pågår det forhandlinger mellom staten på det ene siden og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på den andre siden.

Vanligvis forhandler bondeorganisasjonene først om et felles krav, men i år brøyt Småbrukarlaget forhandlingene. Bondelaget forhandlet med staten alene.

Det er Stortinget som skal vedta jordbruksavtalen.

Nye satser: Så mye øker årets pensjoner og trygder

Dette sier de andre partiene

Freddy André Øvstegård (SV), leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, sier at partiet hans har foreslått en reell forhandlingsrett for pensjonistene gjentatte ganger.

– Dette var også en del av vårt initiativ med Frp og Pensjonistforbundet i 2020. Det skulle bare mange at pensjonistene får et ord med i laget, sier Øvstegård til FriFagbevegelse.

Sp vil gi pensjonistene forhandlingsrett på det Per Olaf Lundteigen omtaler som «nærmere definerte områder». Det betyr blant annet følgende:

• Å gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett med staten om trygdeoppgjøret

• Å sette av en pott til forhandling om å heve minstepensjon

• Å la pensjonistforbundet få delta i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU)

• Å la pensjonistforbundet få delta i møtene i regjeringens kontaktutvalg

Frp, i likhet med SV, stemte imot da de rødgrønne partiene vedtok å frata pensjonistene forhandlingsretten i 2011.

– Det er pensjonistene selv som vet hvor skoen trykker. Å ta de på alvor på best mulig måte er å inkludere og ikke ekskludere, sier Frps Dagfinn Henrik Olsen.

Partiet hans stiller seg dermed bak forslaget om å gjeninnføre forhandlingsretten for pensjonistene.

Ikke aktuelt for Ap og Høyre

Ifølge Tuva Moflag, Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson på Stortinget, har regjeringa fått på plass et system som gir «en forutsigbar regulering av pensjonene».

Det innebærer at pensjonen fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon skal øke like mye som snittet av prisstigning og lønnsvekst. Dette stiller også Sp seg bak.

Samtidig brukes grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

– Det er ikke aktuelt for oss å gå inn i forhandlinger som fraviker den lovfestede måten å regulere pensjonene på, understreker Moflag overfor FriFagbevegelse.

Regjeringen er imidlertid villig til å komme pensjonistene mer i møte. Det betyr blant annet å gå fra to til fire årlige møter mellom partene.

I Hurdalsplattformen står det også følgende fra Ap og Sp:

«Regjeringen vil gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken».

– Selve reguleringen er regelstyrt og lovfesta, og det vil vi holde fast ved. Den lovendringen vi vedtok fjor, og som flertallet stiller seg bak, sikret et godt trygdeoppgjør i år, sier hun.

Høyres Heidi Nordby Lunde har tidligere uttalt at det ikke er grunnlag for en selvstendig forhandlingsrett til organisasjonene med medlemmer som berøres av trygdeoppgjøret.

Hun begrunner det med at reguleringen av pensjon er fastsatt i lov og forskrift.

Oppgjør som berører mange

Resultatet i trygdeoppgjøret avgjør inntekten til over én million alderspensjonister, 364.000 uføre og flere andre som mottar ytelser fra Nav.

Nylig bestemte regjeringen hvor mye mer de får i utbetaling.

Pensjonistene kan vente seg 8,54 prosent mer i inntekt, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Det betyr blant annet følgende:

• En årlig pensjon på 450.000 kroner vil øke med 38.250 kroner.

• En inntekt på 300.000 kroner vil øke med 25.500 kroner

Samtidig ble det klart at grunnbeløpet i folketrygden økes med 7.143 kroner – fra 111.477 kroner til 118.620 kroner fra 1. mai 2023.

Det tilsvarer 6,41 prosent. Grunnbeløpet i folketrygden, også kjent som G, brukes til å beregne og regulere både pensjoner og trygdeytelser.

Mimir Kristjansson synes ikke det riktig å kalle årets trygdeoppgjør som «historisk godt».

Han minner om at den høye veksten i år i stor grad henger sammen med en kraftig nedgang i realinntekten for alderspensjonistene i 2022. Mye av pengene skulle pensjonistene ha fått i fjor dersom regjeringen ikke hadde bommet på sine anslag.

– Hovedproblemet er at pensjonister og trygdede ikke betaler regningene sine i prosent. Satsene for minstepensjonister er så lave at de reelt sett taper kjøpekraft, mener Kristjansson.