JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
TAPERE OG VINNERE: Det er unektelig den yngre generasjonen som rammes hardest av pensjonsreformen, sier pensjonsrådgiver Alexandra Plahte. Her gir hun sine råd.

TAPERE OG VINNERE: Det er unektelig den yngre generasjonen som rammes hardest av pensjonsreformen, sier pensjonsrådgiver Alexandra Plahte. Her gir hun sine råd.

Colourbox.com

Pensjonsreform og levealderjustering

Pensjonsekspertene svarer: Her er fellene du bør unngå

Hvem blir fremtidens pensjonsvinnere og -tapere? Dette bør du gjøre med din pensjonssparing om du er i 20-årene, 30-årene, 40-årene, 50-årene eller 60-årene.



30.09.2021
10:40
30.09.2021 10:54

– Vinnerne er unektelig de som jobber lenge. Taperne er de som av ulike årsaker falle ut av arbeidslivet tidlig. Med ny opptjeningsmodell i folketrygden får man uttelling for alle år. Det skal med andre ord alltid lønne seg å jobbe, pensjonsmessig og økonomisk, sier en av Norges fremste pensjonseksperter, Alexandra Plahte, til Dagsavisen.

Hun er leder for pensjonsrådgivning, Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning AS.

Plahte får støtte av Lars-Erik Eriksen, leder for bedriftsmarkedet i Storebrand:

– For å sette det på spissen er pensjonsvinnerne den eldre garden. Taperne kan bli de yngste med lav opptjening i arbeidsgivers pensjonsordning, som ikke sparer selv og i verste fall ikke har mulighet til å kompensere ved å jobbe lengre, sier Eriksen til Dagsavisen.

Debatt: «Ikke svekk dagens private AFP-ordning»

Plahte er enig i at pensjonstaperne er særlig den yngre generasjonen som av ulike årsaker ikke kan stå lenge i arbeidslivet.

– Ettersom de antas å leve lenger, er det dermed de som i størst grad rammes av den såkalte levealdersjusteringen, legger Plahte til.

Alexandra Plahte er jurist og leder i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning AS.

Alexandra Plahte er jurist og leder i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning AS.

Pressefoto: Tone Tønseth

Les ekspertenes beste råd til deg som er i 20-årene, 30-årene, 40-årene og 50-årene litt lenger ned i saken.

Levealdersjustering er en av de viktigste prinsippene i pensjonsreformen fra 2011. Det innebærer at din alderspensjon blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Altså om det er forventet at ditt årskull i snitt vil leve lengre, vil pensjonen bli mindre.

Formålet med levealdersjusteringen er å sikre et bærekraftig pensjonssystem når befolkningen blir stadig eldre.

Den eneste måten å kompensere for levealdersjusteringen på er å jobbe lengre eller utsette uttaket. Men det er jo ikke slik at alle har helse eller en jobb som tillater at man kan jobbe til man blir gammel og grå.

– Skal for eksempel den uføre med null i restarbeidsevne få livsvarig vesentlig lavere alderspensjon når de vitterlig ikke har samme mulighet som andre til å kunne kompensere? Vi er avhengig av et så vel økonomisk som sosialt bærekraftig pensjonssystem. Hvordan best løse dette, finnes det imidlertid neppe en enkel løsning på, sier Plahte.

Din endelige pensjon vil komme fra tre kilder: Pensjon gjennom folketrygden, pensjonssparing på jobb og, for mange, privat sparing.

Hvor god pensjonsordningen er på din jobb, vil ha stor betydning for din fremtidige pensjon. Det kan det lønne seg å sette seg godt inn i hva som ligger i pensjonsordningen gjennom jobben, mener pensjonsekspertene.

– Blant fremtidens pensjonister, vil vi kunne se et klasseskille?

– Ja, det vil vi nok. Når det gjelder størrelsen på årlig pensjon i forhold til lønn, har folketrygden en klar fordelingsprofil i den forstand at de med høy lønn får en forholdsmessig lavere årlig pensjon i prosent av lønn sammenlignet med de på lavere lønnsnivåer. På den annen side er det liten tvil om at de på lavere lønnsnivåer normalt er de som også er omfattet av de dårligste pensjonsordningene gjennom jobben, svarer Plahte.

Hybridpensjon i Trondheim: Her har musikere og sangere den pensjonsordningen kulturarbeiderne streiker for

– Vær bevisst

– Endringene i pensjonsreformen har ført til et mer individualisert pensjonssystem hvor de kollektive ordningene ikke sikrer oss på samme måte som før. Konsekvensen er at de som er i jobber med høy sparesats, altså at arbeidsgiver sparer en større prosentandel til pensjon, vil kunne bli pensjonsvinnere, mens resten må spare selv eller jobbe lenger. Kunnskap om og interesse for personlig økonomi vil kunne forsterke disse forskjellene og danne et pensjonskasseskille. Er du bevisst på økonomi og langsiktig sparing, har du bedre forutsetninger for kunne leve det livet du ønsker som pensjonist, mener Eriksen.

Se ekspertenes råd etter bildet.

Lars-Erik Eriksen er pensjonsekspert i Storebrand.

Lars-Erik Eriksen er pensjonsekspert i Storebrand.

Pressefoto: Kristian S. Moen

Pensjonsekspertenes beste råd til 20-åringer, 30-åringer, 40-, 50- og 60-åringer:

20-årene

Eriksen:

Er du i 20-årene, bør fokuset ditt være å spare i BSU hvis du har et mål om å komme inn på boligmarkedet, som for nordmenn har vist seg å være en god investering på lang sikt. Hvis BSU-kontoen er full og du ikke har annen gjeld, kan du spare noe av det du har til overs i pensjon. Fordelen ved å starte såpass tidlig er at selv små summer vil monne over tid. Selv en hundrelapp i måneden kan gjøre en forskjell, og på den måten får du et forhold til sparingen.

Plahte:

• Alderspensjonen fra folketrygden: Det er unektelig den yngre generasjonen som rammes hardest av pensjonsreformen. Med mindre man kompenserer ved å jobbe og utsette uttaket av pensjon atskillig lenger enn foreldregenerasjonen, må man ta til takke med vesentlig lavere årlig pensjon fra folketrygden.

• Alderspensjon gjennom arbeidsforhold: Mange i 20-årene begynner å jobbe. Selv om man er ung og pensjon kan synes veldig fjernt, er det viktig at man ikke ser seg blind kun på lønnsslippen. Det er ikke for ingenting at pensjon ofte – med rette – omtales som det mest verdifulle, men minst synlige godet utover lønn. Glem heller ikke andre personalgoder som forsikringer, lønn under sykdom, fri avis og lignende.

Jobber man i privat sektor, er man med stor sannsynligheten omfattet av en innskuddsordning. I dette ligger at arbeidsgiver innbetaler en prosentvis andel av lønn. Hva man får i alderspensjon, avhenger av hva arbeidsgiver innbetaler (innskuddet), hvilken avkastning man får tilført underveis og hvor mange år man velger å fordele pensjonen over.

Er man i 20-årene, sier det seg selv at alderspensjon er langsiktig sparing. Når man kan regne med at det er over 40 år til man skal ta ut pensjon, anbefales det å velge en investeringsprofil med høy aksjeandel.

• Private spareordninger: Det sier seg selv at det definitivt er en fordel å starte sparing tidlig. Da vil selv beskjedne månedlige sparebeløp monne i det lange løp, dette som følge av den såkalte «renters-rente effekten». Dess lengre spareperiode, dess større effekt av renters-rente effekten.

Det finnes imidlertid mange måter å spare på:

Boligsparing for ungdom (BSU) – husk at du først får verdi av skattefradraget når man får lønnsinntekt.

Individuell pensjonssparing (IPS), men for de yngste er det neppe ønskelig å låse midler så langt fram i tid. Man får skattefradrag på lønnsinntekt for IPS, men dette må betales tilbake når pensjonen kommer til utbetaling.

De fleste ungdommer har imidlertid sjelden mye ekstra å rutte med. Da kan det være fornuftig å prioritere å bruke det lille ekstra man måtte ha, til å kjøpe risikodekninger med tanke på uførhet og eventuelt dødsfall. Ettersom sistnevnte jo kun er aktuelt med tanke på eventuelle etterlatte, er selvsagt behovet for dødsfallsdekning avhengig av den enkeltes familiesituasjon.

30-årene

Eriksen:

Er du i 30-årene og er i etableringsfasen, vil du kanskje også være nødt til å prioritere andre utgifter foran pensjonssparing, så vurdere hva du har rom for. Har du mulighet til å starte egen pensjonssparing, kan halvparten av sparingen være avkastning ved pensjonsalder på grunn av renters renter-effekten. Det er derfor gode grunner til å starte tidlig for dem som har mulighet.

Plahte:

Alderspensjonen fra folketrygden: Med ny opptjeningsmodell og alleårsregel vil år med redusert stilling normalt påvirke pensjonsopptjeningen.

Hvis man har omsorg for barn under skolepliktig alder, gjelder imidlertid særlige regler. Da får man pensjonsopptjening i tilsvarende en inntekt på 4.5 G, selv om den faktiske lønnsinntekten er lavere.

I utgangspunktet tilskrives omsorgspengene den som får utbetalt barnetrygden, hvilket jo normalt er mor. Pensjonsopptjeningen kan imidlertid enkelt overføres til den andre forelderen. Dette er noe som typisk kan være aktuelt der for eksempel mor har høy lønn mens far har lønn under 4,5 G Da vil det lønne seg å overføre pensjonsopptjeningen til far, ettersom han da får en høyere pensjonsopptjening enn det lønnen hans tilsier.

Alderspensjon gjennom arbeidsforhold: Vurderer man å bytte jobb, er det viktig ikke å se seg blind på lønnsslippen. Man bør også sjekke øvrige personalgoder, inklusiv pensjon og forsikring.

Dersom man jobber i privat sektor, er man sannsynligvis omfattet av en innskuddsordning. Med lang sparehorisont vil renters renteeffekten være viktig. Man bør derfor ha et bevisst forhold til spareprofil i innskuddsordningen. Også for denne aldersgruppen er alderspensjon langsiktig sparing, hvilket innebærer at de bør ha en relativt høy aksjeandel på sparingen sin.

• Private spareordninger: Så lenge man er i etableringsfasen har man sjelden mye ekstra å rutte med. Da er det viktig å huske på at investering i eiendom definitivt også er en form for sparing.

Dersom man er villig til å binde pengene langt fram i tid, kan ny IPS være et godt alternativ. Ordningen innebærer utsatt skatt (ikke skattefritak slik enkelte tror). «Prisen» man betaler for skattefradraget er at man binder pengene langt fram i tid (tidligste uttak er fra fylte 62 år). Med lang sparehorisont tåler man trolig relativt høy risiko i form av aksjesparing.

40-årene

Eriksen:

Er du i 40-årene, er det for alvor på tide å ta grep om pensjonen for å kunne ha den livsstilen du ønsker som pensjonist. Da har du også fortsatt tid til å få god avkastning på sparingen. Mange har flere barn og et høyt utgiftsnivå. Start med å få oversikt over hva arbeidsgiver sparer for deg, og finn ut hva pensjonsutbetalingene dine vil bli totalt. Bruk en pensjonskalkulator og vurder behovet for å spare selv. Se om du kan kutte en utgiftspost og heller spare samme beløp i pensjon.

Plahte:

• Alderspensjonen fra folketrygden: Med ny opptjeningsmodell og alleårsregel, at pensjon regnes fra første opptjente krone, vil som regel år med redusert stilling påvirke pensjonsopptjeningen negativt. Hvis man har omsorg for barn under skolepliktig alder, gjelder imidlertid særlige regler, se ovenfor.

Er man heldig å ha høy lønn er det greit å være oppmerksom på at redusert stilling ikke nødvendigvis trenger å påvirke pensjonsopptjeningen fra folketrygden. Med ny opptjeningsmodell får man nemlig opptjening beregnet maksimalt av en pensjonsgivende inntekt på 7,1G (pt drøye 719 000 kroner). Pensjonsopptjeningen utgjør 18,1 % for all lønn opptil dette nivået. Man får altså ikke godskrevet pensjonsopptjening i folketrygden for lønn utover dette. Dersom man har høy inntekt kan man følgelig trappe ned uten at pensjonen fra folketrygden trenger å påvirkes.

• Alderspensjon gjennom arbeidsforhold: Mange i denne aldersgruppen bytter jobb. Det er da viktig ikke å se seg blind på lønnsslippen, men også å sjekke øvrige personalgoder som forsikringer, lønn under sykdom, fri avis og lignende.

Jobber man i privat sektor er man høyst trolig omfattet av en innskuddsordning. Også for 40-50-åringen er alderspensjon langsiktig sparing. Lang sparehorisont innebærer at man ansees å tåle høyere risiko enn for de med kortere sparehorisont. Man skal ikke se seg blind kun på risikoen i innskuddsordningen, men på hele den totale «pensjonspakken». For de fleste kommer hovedandelen av pensjonen fra folketrygden, og denne er som kjent livsvarig og har garantert regulering. Hvis man har rettigheter fra offentlig tjenestepensjon, gjelder det samme også for denne. Tilsvarende gjelder også for AFP i privat sektor. Selv om risikoen på innskuddsordningen kan synes høy isolert sett, kan altså totalrisikoen være riktig når man tar de samlede pensjonsytelsene i betraktning.

• Private spareordninger: Mange i denne aldersgruppen sparer allerede ved å nedbetale lån på egen bolig. Trolig vil også de fleste i 40-årene ha behov for alderspensjon ut over det de får fra folketrygden og gjennom arbeidsforhold. Ny IPS vil kunne være et godt sparealternativ for den som ønsker å nyte godt av utsatt skatt mot å binde pengene sine fram i tid. Ønsker man større fleksibilitet vil ASK (aksjesparekonto) kunne være et godt alternativ. Sparing i ASK forutsetter imidlertid at man er villig til å ta risiko.

50-årene

Eriksen:

Er du i 50-årene, er det viktigste å få oversikt over hva du får i pensjon og hvor mye gjeld du eventuelt drar med deg inn i pensjonisttilværelsen. Spør deg selv: Kunne du gått ned til halv lønn i dag? Ulempen ved å starte egen sparing sent er at du får mye mindre avkastning enn om du hadde startet tidligere i livet. En måte du kan kompensere for dette er ved å jobbe lengre. Et annet tips er å flytte litt av det du har stående i banken over i fond slik at du får mer avkastning på pengene.

Plahte:

• Alderspensjonen fra folketrygden: Som for øvrige aldersgrupper er det også her viktig å kjenne til hvilke konsekvenser ulike valg får for pensjonsopptjeningen i folketrygden. Maksimal pensjonsopptjening utgjør 18,1 prosent av lønn opptil 7,1 G (folketrygdens grunnbeløp). Er man født før 1963 omfattes man også av opprinnelig opptjeningsmodell i folketrygden. Alderspensjon etter denne beregnes på en annen måte. Lurer man på om og i så fall hvordan endring i lønnsinntekt fremover påvirker alderspensjonen fra folketrygden, kan dette lett estimeres ved at man logger seg inn på Din pensjon på Nav.

• Alderspensjon og AFP gjennom arbeidsforhold: Dersom man vurderer jobbskifte er det, i tillegg til lønn, tjenestepensjonsordning og øvrige personalgoder, viktig å være klar over den økonomiske verdien som ligger i AFP. Vilkårene er mange, og det er lett å trå feil. Det sier seg selv at det kan koste dyrt dersom man skulle miste retten til AFP, som for mange har en nåverdi på langt over en million kroner

Et hovedvilkår for AFP i privat sektor er at man må ha vært omfattet av AFP-ordningen i 7 av de siste 9 årene ved fylte 62 år. Man kan ikke «reparere» ved å jobbe utover 62 år. Det er heller ikke slik at man kan få «litt» AFP. Dagens AFP er ikke en opptjeningsordning, men en kvalifiseringsordning; hvilket innebærer at man enten fyller vilkårene og får full AFP eller ikke fyller vilkårene og dermed ikke får noe i det hele tatt.

En klassisk fallgruve er overgang fra en arbeidsgiver der man er omfattet av en AFP-ordning til en arbeidsgiver som ikke har AFP. Husk også at AFP i privat sektor er noe helt annet enn AFP-ordningen ansatte i offentlig sektor født før 1963 er omfattet av (førtidspensjonsordningen). Mens sistnevnte er en tidligpensjonsordning med avkortningsregler for annen inntekt, er AFP i privat sektor et livsvarig gode som fritt kan kombineres med annen inntekt. Offentlig ansatte født i 1963 eller senere får derimot en AFP-ordning som i all hovedsak speiler den som gjelder i privat sektor.

• Private spareordninger: En del i denne aldersgruppen har barn som skal flytte, eller nettopp har flyttet, hjemmefra og velger å investere i eiendom for på denne måten å hjelpe barna inn på boligmarkedet. Andre velger å investere i eiendom med tanke på utleie på generell basis. For enkelte kan IPS være et greit sparealternativ, forutsatt at man aksepterer å binde pengene sine frem i tid, i bytte mot fradrag og utsatt skatt. Også ASK (aksjesparekonto) eller annen aksjesparing kan være et godt alternativ for de som er villige til å ta risiko.

60-årene

Eriksen:

Et generelt råd som gjelder alle aldersgrupper, er å få oversikt over hva arbeidsgiveren din sparer for deg. Er du så heldig å ha en god pensjonsavtale, kan du kanskje gå pensjonisttilværelsen i møte uten å bekymre deg over økonomien.

Plahte:

Alderspensjonen fra folketrygden: Når det gjelder alderspensjon fra folketrygden kan denne (på visse vilkår) tas ut fleksibelt fra fylte 62 år.

Full jobb og full pensjon er altså fullt ut mulig, spørsmålet er hva som lønner seg økonomisk for den enkelte. Årlig livsvarig pensjon blir lavere, men det er fordi man fordeler den over flere år.

Husk at det er en rekke individuelle forhold som avgjør hvordan dette slår ut økonomisk. Husk også at det er en rekke elementer som ikke lar seg tallfeste i kroner og øre, men som definitivt bør med i vurderingen.

• Alderspensjon gjennom arbeidsforhold: Hvis man har tjenestepensjon fra privat sektor, kan denne tas ut fleksibelt fra fylte 62 år. Dette gjelder også fripoliser og pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold i privat sektor. Hvis man fyller vilkårene for AFP i privat sektor, kan også denne tas ut fleksibelt fra fylte 62 år.

Dersom man har offentlig tjenestepensjon og er født før 1963, gjelder ikke den samme fleksibiliteten der. Forutsatt at man fyller vilkårene for offentlig AFP, må man imidlertid ta stilling til om man ønsker å benytte seg av denne førtidspensjonsordningen eller ei.

Hvis man skal gå av med offentlig AFP, må man fratre – helt eller delvis. Selv om pensjonen avkortes forholdsmessig for inntekt over 15.000 kroner i året, kommer mange økonomisk godt ut av det ved å kombinere en redusert stilling med gradert AFP. Fremtidens 62 åringer i offentlig sektor kan imidlertid se frem til en offentlig AFP-ordning som speiler hovedprinsippene i AFP-ordningen i privat sektor. Dette gjelder imidlertid kun de som er født i 1963 eller senere.

• Private spareordninger: Mange i denne aldersgruppen velger å starte uttak av alderspensjonen fra folketrygden og AFP i privat sektor. Mange fortsetter i arbeid, men ønsker å sikre seg «mest mulig, tidligst mulig». Mens enkelte velger å nedbetale på eventuell resterende gjeld, velger andre å investere i annen eiendom for utleie, fondssparing eller lignende.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
30.09.2021
10:40
30.09.2021 10:54



Mest lest

Håvard Sæbø

Slik vil Støre-regjeringa endre Nav

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

ULØNNET: For at Rebekka Kronstad Henriksen skal kunne amme datteren Sarah, må hun ta ulønnet permisjon fra jobben. Det går ut over økonomi og rettigheter.

Cathrine Kahrs

Rebekka (33) må ta ulønnet permisjon for å kunne amme datteren

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

RØRT: – Jeg er nesten stum av glede, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund. I regjeringsplattformen blir det slått fast at sjøfolk skal ha norsk lønn i Norge. Arkivfoto

Tri Nguyen Dinh

Sjøfolket har kjempet i 13 år: Nå blir det norsk lønn i Norge

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

MINDRE Å RUTTE MED: De høye strømprisene etter sommeren er hovedårsaken til at prisveksten har skutt i været og øker mer enn lønnsveksten i 2021.

Emmie Olivia Kristiansen

Folk flest får dårligere råd: Prisene øker mer enn lønna

Martin Guttormsen Slørdal

Støre holder løftet om å doble fagforeningsfradraget

Debatt

Per Flakstad

«Vi trenger en bred debatt om pengebruken i Rødt», skriver Rødt-medlem Erik

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Regjeringen Støre møter kongen og kronprinsen i sitt første statsråd på Slottet torsdag.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Den nye regjeringen er klar – Støre presenterer et ungt og kvinnesterkt lag

Terje Pedersen / NTB

Alle AAP-mottakere får beholde stønaden ut året

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

PÅ VEI MOT FAGBREV: Det blir mange biler å shine fram mot fagbrev i 2023 for Robin Sharma. Den 1. august startet han som lærling i bilpleiefaget.

Tormod Ytrehus

Robin (17) er Norges første bilpleie-lærling

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum la onsdag fram regjeringsplattformen de skal styre på.

Tri Nguyen Dinh

Dette ønsker Støre-regjeringa å gjøre med arbeidslivet. Se hele oversikten

Børge Sandnes/Colourbox

Flere permitterte eldre må tilbakebetale dagpenger

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

REAGERER: Forbundsleder i Industri Energi, Frode Alfheim (t.h.) liker dårlig forslaget fra Rødt og Mimir Kristjansson om å stoppe å gi ut letelisenser.

Leif Martin Kirknes

MDG, Rødt og SV fremmer forslag om stans i tildeling av letelisenser på norsk sokkel

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Torbjørn Røe Isaksen fikk boka Streik av den påtroppende arbeidsministeren Hadia Tajik da hun overtok ledelsen av Arbeids- og integreringsdepartementet.

Brian Cliff Olguin

Hadia Tajik er åpen for innleieforbud i Oslo-området

Jan-Erik Østlie

Ny måling: KrF i krise. Nå tviler også egne velgere på partiet

Jan-Erik Østlie

Dette er fagbevegelsens største seirer i regjeringas plattform

Helge Rønning Birkelund

Hadia Tajiks første offisielle oppdrag som arbeidsminister: – Naturlig å starte hos LO

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

FULL STØTTE: Både Rødt, ved nestleder Silje Kjosbakken, og SV, ved nestleder Kirsti Bergstø, vil innføre krav om norske vilkår i norske farvann og på sokkelen.

Roy Solstad/Werner Juvik

SV og Rødt sikrer stortingsflertall om norsk lønn for sjøfolk

Jan Cristian Vestre fotografert på tomta til Vestre AS sin nye fabrikk på Magnor. Nå blir han politiker igjen.

Jan Cristian Vestre fotografert på tomta til Vestre AS sin nye fabrikk på Magnor. Nå blir han politiker igjen.

Helge Rønning Birkelund

Støre henter industrilederen som fagbevegelsen elsker

Jan Christian Vestre blir næringsminister.

Jan Christian Vestre blir næringsminister.

Leif Martin Kirknes

To av de nye statsrådene overlevde Utøya: – En seier for demokratiet, mener Støre

Erlend Angelo

Nortura-ansatte frykter for både egen og selskapets framtid: – Det er trist


Flere saker