Per Østvold (til høyre) og andre streikevakter blir pågrepet av politiet og kastet på glattcelle under Linjegods-streiken i Oslo i 1976.
Stein Marienborg/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Linjegods-streiken:
Per Østvold (71) har både vært domfelt og dommer. Nå takker fagforeningskjempen av
Han synes alle dommere burde ha en viss kriminell bakgrunn. Den tidligere forbundstoppen Per Østvold har vært en av LOs dommere i Arbeidsretten de siste ni årene.
aslak@lomedia.no
– Det virkelige livet kan være annerledes enn det man blir dømt for i Arbeidsretten. Det kan være nyttig for dommerne å ha i bakhodet. Rettferdighet og lov er ikke nødvendigvis det samme til enhver tid, sier fagforeningsmannen, samfunnsdebattanten og politikeren Per Østvold til FriFagbevegelse.
En av aksjonslederne
April 1976. Per Østvold og andre streikevakter blir kastet på glattcelle. Det er første gang den nyetablerte spesialavdelingen i politiet, terrorpolitiet, går til aksjon. Årsak: Den såkalte Linjegods-streiken omfatter om lag 80 ansatte ved terminalen til bedriften Linjegods på Alnabru i Oslo.
Per Østvold, en av de ansatte, er med på å lede aksjonen. Det er et unisont krav om høyere lønn og bedre arbeidsforhold. Terminalbygningen er ikke oppvarmet, og de som jobber utendørs med lasting og lossing av jernbanevogner, har ikke noe sted de kan gå inn og varme seg.
Streiken blir imidlertid dømt tariffstridig og ulovlig, og de streikende blir dømt til å betale saksomkostningene for bedriften så vel som arbeidsgiverforeningen. Beløpet er på 2.000 kroner.
– For å huske på at juss og moral ikke alltid er det samme, burde alle dommere, ideelt sett, ha en viss kriminell bakgrunn, sier Per Østvold, som i ni år, fra 2011 til 2020, var LOs første vara som dommer i Arbeidsretten.
Dette skriver han også om i en gjestekommentar på LO-advokatenes Facebook-sider.
Erfaring å ta med seg
Hendelsene den gang, med harde mottiltak, politiaksjoner og arrestasjoner, var verdifulle å ha. 35 år senere bekler han rollen som LO-dommer i Arbeidsretten.
– At selv en dommer har vært med på en ulovlig aksjon en gang, er en erfaring ta med seg, sier han.
– Jeg angrer ikke, men i etterpåklokskapens lys burde vi ha vært mer tålmodige og taktiske. Vi gikk for fort fram, sier Østvold, som møtte motbør både fra forbund og fagforeninger. De streikende ble nemlig beskyldt for å ty til illegale metoder i det som var en av etterkrigstidas store arbeidskonflikter.
Les også: Da bussjåførene gikk til streik for 22 år siden, overrasket de arbeidsgiverne og vant
Østvold er også kjent som en streikevillig fagforeningsmann. Han var blant annet en av de viktigste pådriverne for storstreiken i 2000. Da sto striden hovedsakelig om lønn.
I forhandlingene, som pågikk til langt utpå morgenkvisten 1. april, ble LO og NHO til slutt enige om et generelt tillegg på 75 øre mot stemmene til Østvold, som på det tidspunktet var leder i Norsk Transportarbeiderforbund (NTF), og tre andre forbundsledere.
64,3 prosent av LO-medlemmene stemte mot forhandlingsresultatet i uravstemningen, og 3. mai 2000 ble 93.000 LO-medlemmer kastet ut i den største streiken siden andre verdenskrig.
(Saken fortsetter under bildet)
Per Østvold er mangeårig leder i Norsk Transportarbeiderforbund og en av få, kanskje den eneste, som har vært både dommer og domfelt i Arbeidsretten.
Roy Ervin Solstad
Ikke ukritisk til Arbeidsretten
De gangene Østvold har representert LO som dommer i Arbeidsretten fra 2011 til 2020, har han hatt to hovedoppgaver: Å dømme i rettstvister og å slå ned tariffstridige og ulovlige arbeidskamper. Det har også vært Arbeidsrettens praksis siden arbeidstvistloven ble vedtatt i 1915.
Selv definerer han Arbeidsretten som «en særdomstol tett knyttet til arbeidslivets organisasjoner og med oppgaver definert i arbeidstvistloven og tjenestetvistloven». Administrativt er domstolen underlagt Arbeids- og sosialdepartementet.
Østvold er ikke ukritisk i sin omtale av Arbeidsretten. Han hevder at «domstolen klarer å komme frem til en ønsket løsning, selv om resultatet ikke så lett lar seg forene med avtalens ordlyd».
– Det handler om havnearbeidernes fortrinnsrett til å laste og losse skip i havnene, men i denne saken er jeg inhabil så det holder, sier Østvold, og refererer til engasjementet sitt som startet med at han ble forbundssekretær i Transportarbeiderforbundet i 1991.
Skrotet 100-årig tariffhistorie
Den gyldige tariffavtalen som laste- og lossearbeiderne hadde levd med og etter i snart 100 år, og som var allment akseptert av arbeidsgiversiden, ble plutselig historie i Arbeidsretten.
Les også: Havnet i glass og ramme ved siden av alle forgjengerne sine
Dommen 8. oktober 2014 var enstemmig, og vil for ettertida bli stående som det endelige nederlaget for losse- og lastearbeiderne, skriver Østvold. Han var vitne i saken. Fram til 2009 var han også Transportarbeiderforbundets saksbehandler for havnearbeiderne.
– Jeg tror retten så på tariffsystemet som urimelig og umoderne for arbeidsgiverne, og derfor kom de også fram til at arbeidsgiverne kunne kvitte seg med avtalen. Det var en omstridt og etter min mening feilaktig dom i et så viktig rettspolitisk spørsmål, sier Østvold.
(Saken fortsetter under bildet)
Per Østvold som leder i Oslo transportarbeiderforening i 1986.
Vidar Ruud/Arbeiderbladet/Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Mangler en djevelens advokat
Stikk deler han også ut til forbundene i LO. Han synes nemlig ikke at alle sakene fra arbeidstakersiden burde ha vært prøvd for retten. Det har han også en sjelden gang tenkt som dommer. Han tror årsaken kan være at arbeidstakersiden mangler en djevelens advokat.
– LO-sida burde sørge for at alle saker blir kritisk vurdert før stevningen sendes til retten, sier Østvold, som mener det er flere aktuelle spørsmål som bør stilles i forkant: Er dokumentasjonen i saken overbevisende? Er arbeidsgiversida mer tjent med at saken blir forsøkt løst ved neste tariffoppgjør?
– Sakene som bringes inn for retten, er av og til dårlige fordi forbundene presser på, sier han.
– Det begynner med at lokale tillitsvalgte sender inn en tvist, uttrykker misnøye og maser på forbundets saksbehandlere. Selv om forbundet ønsker å prøve saken for retten, må man tenke seg nøye om. Det kan være mer hensiktsmessig å gjøre et forsøk på å løse tvisten i et tariffoppgjør.
Uvurderlig fordel for LO-medlemmene
Når Per Østvold nå har vært dommer i Arbeidsretten for siste gang, presiserer han at det er mindretall av sakene han kritiserer.
I all hovedsak gjør LO-forbundene en formidabel innsats, mener han. De samme lovordene deler han også ut til LOs juridiske avdeling.
– Avdelingen har det beste arbeidsrettslige miljøet i Norge, og de utgjør en uvurderlig fordel og trygghet som jeg ikke tror LO-medlemmene tenker på til daglig, sier 71-åringen om avdelingen som fram til 1986 hadde som krav at alle ansatte var medlem av Arbeiderpartiet.
Siden den gang har verdiforankring og juridiske kunnskaper vært viktigere enn partiboka.
– Kunnskap og samfunnsforståelse er tungtveiende, ved siden av at en LO-advokat må dele og kunne identifisere seg med arbeiderbevegelsens verdigrunnlag. Det viktigste kriteriet er at han eller hun som er advokat elsker fagbevegelsen, mener Per Østvold.
– Mange tusen medlemmer kan takke LO for at de enten har beholdt jobben, fått en erstatning eller hjelp på andre måter, sier 71-åringen.
Per Østvold
Født: 22. april 1949 i Rygge, Østfold
• Leder i Norsk Transportarbeiderforbund fra 1996 til 2009
• Bakgrunn som transportarbeider i Schenker (tidligere Linjegods)
• Tillitsvalgt på heltid siden 1981. I 1991 ble han valgt inn i forbundsledelsen
• Ledet det Nordiske Transportarbeiderforbundet i åtte år og sittet samme antall år i styret for den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen.
• Medlem av SV og har blant annet sittet i sentralstyret fram til 2009
• Vararepresentant til Stortinget for Oslo 1993-97 og 2001-05
• Har hatt stor innflytelse i flere lønnsoppgjør og fikk mye av æren for avtalen om avtalefestet pensjon (AFP) ved lønnsoppgjøret 2008
Kilde: Store norske leksikon og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB)
Mest lest
Alf Jørgen Schnell og Ninthu Paramlingam i kollektivet Reduser Husleia mener mange lever i uverdige boforhold på leiemarkedet. Bildet innfelt er hentet fra annonsen det et kott med skyvedører tilbys for 6.200 kroner måneden.
Ida Bing og husleie.no
Dette «klesskapet» ble leid ut for 6.200 kroner i måneden: – Leiemarkedet blir bare verre og verre
STENGT: Klokka 12 lørdag formiddag stengte butikkene i Oslo og ni nabokommuner. Dagligvarebutikker og apotek er det eneste unntaket.
Lene Svenning
Nytt korona-sjokk: Tusenvis av ansatte i varehandelen på Østlandet står i fare for å bli permittert
SAKSØKER: Hege Berit Østgård er blant de 231 Industri Energi-medlemmene som går til gruppesøksmål mot Aker BP.
Jan Inge Haga
Hege Berit fikk hakeslepp da bedriften ville fjerne sluttpakken: – Respektløst overfor oss ansatte
SYKEMELDT: Da kollegaene ble permittert stoppet også bedriften å betale sin del av sykelønna til Frank Robert Neerland.
Aina Fladset
Frank Robert ble fratatt sykelønn da bedriften permitterte ansatte: – Overraskende
RÅD: Meld deg inn i ei fagforeining, sjekk dokumentasjonen, ikkje ver redd for å stille spørsmål og frem lønnskrav så tidleg som mogleg. Det er råda frå Monica Hanssen og organisasjonsarbeidar Knut Skåle i Fellesforbundet.
Tormod Ytrehus
Sjåfør Monica får etterbetalt 82.000 kroner: – Det er ikke gøy å gå til sak, men det skal være lov å være syk
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet sladder lønna på underbetalte arbeidere. Nå må Røe Isaksen svare på hvorfor
Kjersti Stenseng
Jan-Erik Østlie
Arbeiderpartiet har mistet over 5.000 medlemmer
Forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.
Jan-Erik Østlie
Regjeringens nye veiselskap kan bli lagt ned. Fire LO-forbund mener det holder med Statens vegvesen
STENGES: Kjøpesentrene i nye 15 kommuner på Østlandet holder stengt fra og med mandag.
Erlend Angelo
Permitteringer i vente i ytterligere 15 kommuner: – Det er dramatisk å stenge ned kjøpesentrene
Erlend Wiborg (Frp) er leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget
Sissel M. Rasmussen
Frp ville ikke være med på å forlenge AAP-perioden
Koronapandemien har bokstavelig talt kostet både helsedirektør Bjørn Guldvog og FHI-direktør Camilla Stoltenberg dyrt, i form av titusenvis av overtidstimer til både ledere og øvrige ansatte. Den regningen må også helseminister Bent Høie (her på skjermen bak) forholde seg til.
Lise Åserud / NTB
FHI-ansatte jobbet over 300 timer overtid i 2020 – ledere fikk millioner i kompensasjon
Kronikk
De polske arbeiderne nektet å være servile da de ble advart mot å «bite hånda som matet dem». Jeg har dessverre ingen slike forventninger til Høyre, skriver Jonas Bals.
Tormod Ytrehus
«Laksemilliardæren betaler Høyres valgkamp, men ikke lønn til sine polske ansatte»
Kommentar
Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut, skriver Tirild Rustand Halvorsen. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
«Regjeringen snakker som om deres egen kompensasjonsordning er perfekt. Det er den ikke»
Bent Høie
Leif Martin Kirknes
Skjenkereglene endres: – For tidlig, mener Bent Høie
BESKYTTER ARBEIDSPLASSER: Rune Mjelde (til venstre), hovedtillitsvalgt i Store Norske, og Svein Jonny Albrigtsen, leder av LO Svalbard, mener at det fortsatt kan hentes ut kull fra Gruve 7 på Svalbard selv om kullkraftverket i Longyearbyen legges ned.
Katharina Dale Håkonsen
Rune og Svein Jonny kjemper for arbeidsplassene i den siste norske kullgruva på Svalbard
FERDIG: Deni Taramov er ferdig for student for denne gang. Nå søker han jobber.
Marius Fiskum
Deni ble permittert uten dagpenger og så seg nødt til å slutte på studie: – Jeg følte på en skam
Se bildene
Kronprins Haakon møtte onsdag fem ansatte i Sporveien for å høre om hvordan de har holdt hjulene i gang i kollektivtransporten i Oslo gjennom hele koronapandemien. De ansatte var representert med en trikkefører, en servicemedarbeider, en baneansatt, en bussjåfør og en konserntillitsvalgt i Sporveien
Lise Åserud / NTB
Trikkeførere og bussjåfører fikk takk av kronprinsen for å holde hjulene i gang under pandemien
Joe Biden må være modig og handle raskt, mener fagforeningsleder i amerikansk LO, Cathy Feingold.
NTB Scanpix
Her er amerikansk fagbevegelses krav til Joe Biden
Gapet øker mellom de som tjener minst og de som tjener mest. Det haster å få snudd utviklingen, mener SV-nestleder Kirsti Bergstø. (Arkivfoto)
Ole Palmstrøm
Lavtlønte blir hengende etter. Dette vil SV gjøre for å snu utviklinga
VIL IKKJE HA LÅN: – Det er fint med stipend, men det er framleis urettferdig at vi som har betalt skatt og arbeidd ikkje får støtta vi burde fått, seier student og permittert hotellkokk Nathalie Mercadal.
Tormod Ytrehus