Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det lønner seg å være kriminell, er konklusjonen i en rapport om politiets inndragningsarbeid.

De store «fiskene» slipper unna og får ofte beholde utbyttet selv der de blir etterforsket. Når noen blir tatt, er det oftest «fotsoldatene» heller enn bakmennene.

Bak rapporten står politiinspektør og tidligere høyskolelektor ved Politihøgskolen, Inger Coll.

Lavthengende frukter

Politiets arbeid blir målt etter to kriterier: Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Det fører til at det er mer fristende å plukke de lavthengende fruktene, de sakene som er lette å etterforske og oppklare.

Arbeidslivskriminalitet er ofte kompliserte med mange skjulte strukturer og økonomiske overføringer.

Det gjør etterforskningen i slike saker tidkrevende, og trekker ned når resultatet av politiets arbeid skal måles.

Lite blir inndratt

Inger Coll peker også på at selv om kriminelle blir tatt, er det sjelden at det fører til inndragning av verdier.

Selv om både Riksadvokaten og Politidirektoratet har sagt at det er viktig å inndra verdier fra de som dømmes, ligger inndragningstallene i dag på samme nivå som for 25 år siden.

I rapporten: «inndragning: en satsing uten resultater?» som Coll la fram på Fair Play Byggs møte i Arendal tirsdag, vises det at i de store alvorlige straffesakene er det nesten ingen krav om inndragning.

Bare én prosent av krav om inndragning gjelder beløp over to millioner kroner.

Aktuell: Asfalt-firma tiltalt for 7000 brudd på arbeidsmiljøloven

Måle inndragning

Coll har et forslag som vil kunne endre på dette. For økonomisk kriminalitet som arbeidslivskriminalitet kan en i stedet for oppklaringsprosent og saksbehandlingstid, ha som mål hvor store verdier en får sikret under etterforskning og inndratt fra de kriminelle.

Selv i saker der kriminelle blir dømt, kreves det mer arbeid å inndra verdiene. Ofte velger politiet vekk dette merarbeidet nettopp på grunn av målstyringen.

Kriminalitet skal ikke lønne seg

Hun mener at dette kan gjennomføres som en prøveordning i to politidistrikt, for eksempel Oslo og Rogaland, for å se hvilken effekt det har på politiets arbeid.

Coll viser også til at politiets viktigste oppgave er å forebygge kriminalitet. Inndragning av verdier fra kriminalitet vil virke forebyggende. Kriminalitet skal ikke lønne seg.

Politiinspektør Inger Coll ved Politihhøgskolen vil at utbytte fra kriminell virksomhet skal inndras og brukes for styrke politiet og andre kontrolletater.

Torgny Hasås

Ikke på nachspiel

For ytterligere å oppfordre til inndragning av verdier, foreslår Coll også at det politiet klarte å inndra på denne måten går til et fond for å bekjempe kriminalitet.

– Nei det er ikke et forslag som har dukket opp på et nachspiel. Dette er gjennomført i Storbritannia med gode resultater, sier Coll.

Mye lest: De kjørte ut varer for Elkjøp og Ikea: Nå må budbilsjefen i fengsel

375 millioner kroner

I 2021/22 inndro Storbritannia mer enn 350 millioner pund på denne måten. Hvis en regner om dette beløpet til norsk kroner, og tar hensyn til at Storbritannias befolkning er 12,5 ganger større enn i Norge, vil et tilsvarende fond hos oss være på 375 millioner kroner.

Lavere beviskrav

Colls tredje forslag er å innføre en lov om sivilrettslig inndragning utenfor straffesak, og på den måten senke beviskravene ved inndragning.

Dette er også en modell som anbefales av FN og EU og som er innført i mange land. Tanken er at myndighetene har en plikt til å ta krimineller verdier ut av økonomien.

Der det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at verdier, stammer fra kriminell virksomhet, skal en domstol kunne inndra verdien uten å måtte ta standpunkt til straffskyld.