Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

For omtrent ett år sia, blei flertallet på Stortinget enige om at de nedre aldersgrensene for å få pensjon fra folketrygda skal økes gradvis.

Grunnen er at den forventa levealderen stadig øker. Da må folk også jobbe lenger, mener både politikerne og LO.

I dag er den nedre grensa 62 år. Denne grensa skal øke med ett år per tiår. Det vil si at folk født i 1974 kan gå av ett år seinere enn folk født i 1964, og så videre.

Alderspensjon fra Folketrygda er pensjonen du får utbetalt fra Nav.

For at LO skulle gå med på en gradvis økning av pensjonsalderen, krevde de at det skulle innføres et såkalt «slitertillegg» i Folketrygda.

Tillegget skal sikre en anstendig pensjon til de som må gå av tidlig fordi de er utslitt av jobben sin.

Politikerne gikk med på å innføre et slitertillegg. Men detaljene rundt hvordan tillegget blir seende ut, er fortsatt ikke klare.

Partene i arbeidslivet, altså fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene, skal være med på utforminga av ordninga.

Alle partia på Stortinget utenom Rødt og Frp var med på forliket.

Slik kan ordninga bli

Det nye slitertillegget i Folketrygda skal ligne på slitertillegget som allerede finnes i ordninga for Avtalefesta pensjon (AFP). Dette tillegget er det kun ansatte med tariffavtale på arbeidsplassen som kan få.

I faktaboksen under kan du se hvordan tillegget i AFP-ordninga er lagt opp.

SSB-forsker Herman Kruse har skissert hvordan en sliterordning i Folketrygda kan bli, basert på reglene i AFP-ordninga. Sånn ser han den for seg:

• Slitertillegget skal være på 0,25 G i året resten av livet.
G er grunnbeløpet i Folketrygda og er per 1. mai 2024 124.028 kroner. I dag er tillegget altså verdt 31.000 kroner.

• Tidspunktet for når man kan ta ut slitertillegget, vil være knytta til den normerte pensjonsalderen.
I dag er normert pensjonsalder 67 år, men denne vil også øke i takt med den nedre aldersgrensa.

• Hvis man tar ut slitertillegget fem år før normert pensjonsalder, får man hele tillegget.
Hvis man tar det ut fire år før, får man 2/3 av tillegget. Tar man det ut tre år før, får man 1/3 av tillegget.

• Hvis man har en trygdetid som er kortere enn 40 år, blir slitertillegget avkorta.
Dette kan for eksempel gjelde innvandrere, eller nordmenn som har jobba flere år i utlandet.

Krav for å få slitertillegget:

• Man må ha rett til å ta ut hel alderspensjon fra Folketrygda. Det betyr at man må ha tjent opp nok pensjon til å oppfylle minstekrava til opptjening i folketrygda. Du kan lese mer om krava hos Nav.

• Pensjonsgivende inntekt må være minst 1 G (124.028 kroner) i året før uttak.

• Man kan ikke tjene mer enn 7,1 G (880.000 kroner) i snitt de siste tre åra før den nedre aldersgrensa for pensjonsuttak.
I dag er den nedre grensa 62 år, men den skal økes i takt med levealderen.

• Hvis man tjener mer enn 0,25 G (31.000 kroner) i et år samtidig som man får tillegget, vil man miste det for alltid.

Dette er altså SSB-forskerens skisse. Akkurat hvordan ordninga blir seende ut, er nå opp til partene i arbeidslivet og politikerne.

Når blir det avklart?

Den opprinnelige planen var at endringene i pensjonsreglene skulle vedtas på Stortinget i løpet av våren 2025.

Men nå ser det ut til at saken ikke blir behandla før etter valget 8. september.

– Regelendringene vil kreve omfattende lovendringer, og det arbeides med et høringsnotat med lovforslag som konkretiserer innholdet i forliket, skriver Arbeids- og inkluderingsdepartementet i en e-post til Fagbladet.

Regjeringa snakker nå med partene om sliterordninga, opplyser departementet til HK-Nytt. Hvordan de skal jobbe videre med sliterordninga, kommer an på hva de blir enige om nå.

Departementet sikter på å ha lovforslaga klare til september.

Stortinget tar «ferie» fra fredag 20. juni til etter valget 8. september. Først mandag 13. oktober er det første vanlige stortingsmøtet med en ny sammensetting av politikere.

De nye pensjonsreglene skal etter planen gjelde fra 1. januar 2026.

Frp var ikke med på det siste pensjonsforliket. Det betyr at Sylvi Listhaugs parti potensielt kan stikke kjepper i hjula for de nye pensjonsreglene, dersom det får mye makt etter valget.

På meningsmålingene fra mars ligger Frp på 22,7 prosent i snitt, ifølge Poll of polls.

Les også: Ap vil øke tjenestepensjonen

Ikke dobbelt opp

Politikerne er uenige om man skal kunne få både slitertillegget i AFP-ordninga og slitertillegget i folketrygda samtidig.

Men LO mener det ikke var meninga at man skulle få begge tilleggene.

Det betyr at det sannsynligvis ikke blir over 60.000 kroner i ekstra pensjon til sliterne med tariffavtale – kun halvparten.

Hvem er sliterne?

Politikerne vil at ordninga ikke skal være avhengig bransje eller yrke, men kun etter når hver enkelt arbeidstaker går av med pensjon. Med andre ord skal «alle» ha rett på slitertillegget, så lenge de kvalifiserer til det.

Men hvem er egentlig sliterne da? Det er ikke så lett å svare på.

Pensjonsutvalget, som leverte sin rapport til regjeringa i 2022, skriver at det er vanskelig å definere hvem sliterne er med objektive kriterier.

Dette skriver utvalget om sliterne:

«Dette har tradisjonelt blitt oppfattet som personer med lange yrkeskarrierer og gjerne i fysisk krevende jobber. Det kan imidlertid være vanskelig å avgrense sliterne ved hjelp av objektive kriterier. Noen kan ha jobber det er vanskelig å fortsette lenge i, uten at de nødvendigvis har en særlig lang yrkeskarriere. Mange jobber har endret karakter vesentlig, fra å være fysisk tunge til å utføres ved hjelp av maskiner.»

Forskere ved Frischsenteret har prøvd å definere hvem sliterne er. De har sjekka hvilket yrke tusenvis av arbeidstakere i 1952-kullet hadde når de var 51 år gamle. Deretter har de sjekka om de døde eller trådde ut av arbeidslivet tidlig.

De fant store forskjeller mellom yrkene:

• Blant kokker, ansatte i pleie- og omsorg, barnehageansatte, reingjørere og butikkselgere i 1952-kullet, var rundt 40 prosent døde eller uføretrygda før de var 67 år i 2019, ifølge forskerne. I mer akademiske yrker var andelen under 20 prosent.

• Forskerne fant også at tidspunktet man trer ut av arbeidslivet, er tett knytta til hvor mye man tjener. De med lav inntekt går også tidligere av med pensjon.

«Det er en systematisk skeivfordeling av både yrkesinntekt og pensjon til fordel for ansatte i yrker med høy gjennomsnittlig avgangsalder», skriver forskerne.

Les også: Folk med fysisk krevende yrker taper på det nye pensjonssystemet

Oppdatert 28.03.25 09:02: I en tidligere versjon av denne saken sto det at folk født i 1974 kunne gå av med pensjon ett år tidligere enn de født i 1964. Det stemmer ikke. Folk født i 1974 vil kunne gå av et år seinere enn folk født i 1964.