Fagbladets partiutspørring 2021:
«Problemet er at mange er langtidssykmeldte uten at arbeidsgiver leer en finger for å tilrettelegge for at de skal komme tilbake»
Høyre vil ha en mer moderne og fleksibel arbeidsmiljølov, men gagner det egentlig arbeidstakerne? Fagbladet tar saken.
Fagbladet partiutspørring - Flourish
Høyre gjorde endringer i arbeidsmiljøloven i forrige regjeringsperiode, og vil nå «sikre en sterk og moderne arbeidsmiljølov». Hva betyr det?
– Hovedtrekkene i arbeidsmiljøloven ligger fast – en god beskyttelse av arbeidstakerne, særlig for de som er avhengige av selve loven for beskyttelse, kombinert med fleksibilitet som gjør at privat næringsliv og offentlig sektor kan fungere godt.
Høyre går ikke til valg på store, omfattende endringer i arbeidsmiljøloven. Det er snakk om moderate justeringer, for eksempel muligheten til å arbeide mer fleksibelt når arbeidsgiver og fagforening er enige om det.
Du bruker ordet fleksibelt. De fleste arbeidstaker-organisasjoner vil nok argumentere for at større fleksibilitet først og fremst vil gagne arbeidsgiver og gi en tøffere arbeidshverdag for arbeidstakere. Hva har du å si til dem?
– Det gjør det ikke nødvendigvis. Den viktigste fleksibiliteten i arbeidsmiljøloven er den man avtaler seg fram til.
De mest kontroversielle sakene om arbeidstid i de åra vi har sittet i regjering, har handlet om nettopp det arbeidstakerne selv har kunnet avtale med arbeidsgiverne, for eksempel lokalt på arbeidsplassen. Om dette har det også vært ulike meninger i LO. I kriminalomsorgen har man for eksempel hatt et ønske om mer fleksibilitet, mens den har vært mer omdiskutert i LO generelt.
Spørsmålet som skal besvares i arbeidsmiljøloven, er maksgrensene som partene skal ha mulighet til å forhandle seg fram til. Et arbeidsliv hvor sjefen etter eget forgodtbefinnende dikterer arbeidstid for de ansatte, går vi ikke til valg på, og det har vi heller aldri gjort.
Dere vil utvikle arbeidstidsbestemmelser som gjør at flere kan stå i hele, faste stillinger. Hvordan skiller disse arbeidstidsbestemmelsene seg fra dagens bestemmelser?
– Den gode nyheten er at vi har lykkes i å få ned antall deltidsstillinger. Andelen deltidsansatte har gått ned fra 26,4 prosent i 2013 til 24,6 prosent i 2020.
Vi har blant annet styrket retten til heltid i arbeidsmiljøloven. Når dette knyttes opp mot større fleksibilitet i turnusordningene, vil det gjøre at flere kan få heltidsstilling. Men dette er ikke hele løsningen, kommunene må fortsette å ha fullt trykk på heltid og tenke på det hver gang de utlyser stillinger. Vi kan lovregulere, og det har vi også gjort, men jeg er villig til å se på om vi kan gjøre mer.
Mange helsearbeidere forteller om et annet problem knytta til heltid: Arbeidsbelastningen ved en heltidsstilling er så stor at de ikke orker å stå i full stilling. Hva skal du gjøre med det?
– Det er ingen tvil om at det er tøft fysisk og psykisk å stå i disse yrkene. Dette er også kvinnedominerte yrker, og vi kjenner alle til dobbeltarbeid knytta til hjemmet. Pluss ugunstige arbeidstider – kveld, natt, helligdager. Men helsetjenesten må være bemanna sånn at man ikke sliter ut dem som jobber der.
Er det aktuelt med bemanningsnormer?
– Nei. Fordi summen av alle sånne bemanningskrav og gode ønsker fra sentralt hold gjør at kommunene ikke kan gjøre jobben sin, det gjør det vanskelig å finne gode lokale løsninger.
Høyre vil «forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær, blant annet ved å vurdere å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av korttidsfraværet.» Hvordan skal dere forhindre at arbeidsgivere presser ansatte tilbake fra sykmelding for tidlig?
– Dette er ingen stor problemstilling. I likhet med i dag vil det være sånn at hvis du ringer og sier du er syk – eller har legeerklæring – så kan ikke sjefen din si «jo, men du skal komme på jobb». Problemet i dag er at mange er langtidssykmeldte uten at arbeidsgiver leer en finger for å tilrettelegge for at de skal komme tilbake.
Men en nedside ved denne ordningen kan være at ansatte opplever et press om å komme tilbake tidligere enn de kanskje er klare for?
– Jeg tror det er veldig lite sannsynlig. Det vil
i så fall også være en nedside som ligger der allerede, fordi arbeidsgiver betaler for deler av sykefraværet den første perioden. Arbeidsgiver skal ikke betale noe mer i sum, men skal bare betale mer av langtidsfraværet. Og vi er helt klare på at den ansatte skal ha full lønn under sykdom som i dag.
Høyre er for å slippe til private tilbydere av velferdstjenester. Hvordan skal dere sikre dere mot useriøse aktører som er mer opptatt av å tjene penger enn å bry seg om innholdet i tjenestene?
– Det skal vi gjøre gjennom lov og reguleringer. Høyre har et veldig praktisk og pragmatisk forhold til dette, og vi er ikke spesielt konsekvente. Vi er for eksempel mot at man skal kunne ta ut utbytte fra skoledrift, men synes det er greit i barnehagen. Og hvorfor det? Jo, fordi det er to helt forskjellige utgangspunkt for hvordan disse sektorene er bygd opp. Vi trengte ikke en storstilt skoleutbygging i Norge, mens
i barnehagesektoren hadde vi kronisk mangel på plasser. Da inviterte vi private inn, og da sa vi også at det var greit å ta ut utbytte. Ytre venstre vil forby alt. Jeg mener det er en veldig dårlig løsning. Da hadde mange barnehager måttet pakke sammen. Vi hadde fått mindre mangfold og sperra døra for sosiale entreprenører.
Finnes det et tak for hvor stor andel av offentlig sektor som kan privatiseres under Høyre?
– Ikke et tak på den måten at vi har en prosentsats, men det er ikke et mål at vi skal
ha flest mulig private tilbydere. I de kommunene Høyre har styrt over tid, er det ikke sånn
at det ikke finnes kommunale sykehjem og barnehager. *
Les hva de andre partiene sier:
Fagbladet partiutspørring - Flourish
PARTIUTSPØRRINGEN
Dette mener Høyre om:
Arbeidsliv og velferd
• Sikre en sterk og moderne arbeidsmiljølov, vurdere moderate justeringer og oppmykninger for å gi mer fleksibilitet.
• Beholde faste, hele stillinger som hovedregel og utvikle arbeidstidsbestemmelser som gjør at flest mulig kan jobbe i hele og faste stillinger, særlig i offentlig sektor.
• Fortsette å legge til rette for alternative turnusordninger, spesielt i helse- og omsorgstjenestene.
• Innføre en forsøksordning hvor trygdebudsjettet, med unntak av pensjon, overføres til enkelte kommuner for å gi bedre og mer helhetlig oppfølging av brukerne.
• Forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær, blant annet gjennom å vurdere å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av kortidsfraværet.
Barn og familie
• Ha et mål om å øke pedagogtettheten i barnehagene til 50 prosent.
• Likebehandle offentlige, ideelle og private barnehager for å sikre en mangfoldig barnehagesektor.
• Fjerne kontantstøtte og innføre en ventestøtte for dem som venter på barnehageplass.
• Utrede modell der kommunene får ansvar for den forebyggende og veiledende delen av barnevernet, og spesialisthelsetjenesten får ansvar for barn som er i barne-
vernsinstitusjoner.
Helse og omsorg
• Videreføre dagens organisering av tannhelsetjenesten.
• Gi pasientene mer valgfrihet gjennom å utvide ordningen med fritt behandlingsvalg.
• Bedre samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelse-
tjenesten.
• Sikre et trygt og kompetent fødetilbud over hele landet, og sikre at fødende med over 90 minutters reisevei følges av jordmor, slik de har krav på.
• Gi pasientene et bedre og mer sammenhengende tilbud gjennom etablering av primærhelseteam.
• Øke antallet lærlinger innen helsefag og benytte deres kompetanse bedre i hele helse- og omsorgstjenesten.
• Reformere de hjemmebaserte tjenestene ved å slå sammen
for eksempel praktisk bistand
i hjemmet og hjemmesykepleie, og la disse tjenestene ytes av faste team som sikrer større fleksibilitet og at eldre og pårørende får færre pleiere å forholde seg til.
Offentlig sektor
• Flere toppledere i det offentlige skal ansettes på åremål.
• Arbeide for at mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.
• Sørge for at lederlønninger
i staten er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.
• Videreføre kommunereformen med sikte på større kommuner.
• Høyre vil ha to forvaltningsnivåer i Norge og vil derfor avvikle fylkeskommunen.
Hentet fra Høyres stortingsvalgprogram 2021-2025
Endringer i arbeidsmiljøloven
Her er noen av endringene som ble gjort i 2015:
• Faste ansettelser er fortsatt hovedregelen i arbeidsmiljø-
loven, men det skal bli noe enklere å ansette midlertidig.
• Grensen for overtid som kan pålegges av arbeidsgiver blir økt.
• Grensene for bruk av gjennomsnittsberegning blir økt. Det vil si at arbeidstaker kan jobbe lengre dager mot fri andre dager. Det blir lettere å benytte søndagsarbeid.
• Aldersgrensa for opphør av oppsigelsesvernet heves fra 70 til 72 år.
Kilde: regjeringen.no
Fakta om heltid
• Andel heltidsansatte i kommunesektoren har økt fra 2014 til 2020, fra 49,4 til 56,2 prosent. Dette er resultat av flere faktorer, blant annet arbeidet ute i kommunene.
• KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund undertegnet i 2013 den første «Heltidserklæringen», hvor partene forplikter seg til å redusere deltidsarbeid og å utvikle en heltidskultur i pleie- og omsorgssektoren.
• Det er blant turnusansatte i helse- og omsorgssektoren andelen heltidsansatte er lavest. I 2020 var det 28,4 prosent av arbeidstakerne i denne sektoren som var heltidsansatt.
Kilde: KS
«Det er ikke et mål at vi skal ha flest mulig private tilbydere.»
De mest kontroversielle sakene om arbeidstid i de åra vi har sittet i regjering, har handlet om det arbeidstakerne selv har kunnet avtale med arbeidsgiverne.
Flere saker
PARTIUTSPØRRINGEN
Dette mener Høyre om:
Arbeidsliv og velferd
• Sikre en sterk og moderne arbeidsmiljølov, vurdere moderate justeringer og oppmykninger for å gi mer fleksibilitet.
• Beholde faste, hele stillinger som hovedregel og utvikle arbeidstidsbestemmelser som gjør at flest mulig kan jobbe i hele og faste stillinger, særlig i offentlig sektor.
• Fortsette å legge til rette for alternative turnusordninger, spesielt i helse- og omsorgstjenestene.
• Innføre en forsøksordning hvor trygdebudsjettet, med unntak av pensjon, overføres til enkelte kommuner for å gi bedre og mer helhetlig oppfølging av brukerne.
• Forbedre arbeidsgivers insentiver til å redusere langtidsfravær, blant annet gjennom å vurdere å la bedriftene betale en andel av langtidsfraværet mot å betale færre dager av kortidsfraværet.
Barn og familie
• Ha et mål om å øke pedagogtettheten i barnehagene til 50 prosent.
• Likebehandle offentlige, ideelle og private barnehager for å sikre en mangfoldig barnehagesektor.
• Fjerne kontantstøtte og innføre en ventestøtte for dem som venter på barnehageplass.
• Utrede modell der kommunene får ansvar for den forebyggende og veiledende delen av barnevernet, og spesialisthelsetjenesten får ansvar for barn som er i barne-
vernsinstitusjoner.
Helse og omsorg
• Videreføre dagens organisering av tannhelsetjenesten.
• Gi pasientene mer valgfrihet gjennom å utvide ordningen med fritt behandlingsvalg.
• Bedre samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelse-
tjenesten.
• Sikre et trygt og kompetent fødetilbud over hele landet, og sikre at fødende med over 90 minutters reisevei følges av jordmor, slik de har krav på.
• Gi pasientene et bedre og mer sammenhengende tilbud gjennom etablering av primærhelseteam.
• Øke antallet lærlinger innen helsefag og benytte deres kompetanse bedre i hele helse- og omsorgstjenesten.
• Reformere de hjemmebaserte tjenestene ved å slå sammen
for eksempel praktisk bistand
i hjemmet og hjemmesykepleie, og la disse tjenestene ytes av faste team som sikrer større fleksibilitet og at eldre og pårørende får færre pleiere å forholde seg til.
Offentlig sektor
• Flere toppledere i det offentlige skal ansettes på åremål.
• Arbeide for at mer av lønnsdannelsen i offentlig sektor kan skje gjennom lokale forhandlinger.
• Sørge for at lederlønninger
i staten er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende.
• Videreføre kommunereformen med sikte på større kommuner.
• Høyre vil ha to forvaltningsnivåer i Norge og vil derfor avvikle fylkeskommunen.
Hentet fra Høyres stortingsvalgprogram 2021-2025
Endringer i arbeidsmiljøloven
Her er noen av endringene som ble gjort i 2015:
• Faste ansettelser er fortsatt hovedregelen i arbeidsmiljø-
loven, men det skal bli noe enklere å ansette midlertidig.
• Grensen for overtid som kan pålegges av arbeidsgiver blir økt.
• Grensene for bruk av gjennomsnittsberegning blir økt. Det vil si at arbeidstaker kan jobbe lengre dager mot fri andre dager. Det blir lettere å benytte søndagsarbeid.
• Aldersgrensa for opphør av oppsigelsesvernet heves fra 70 til 72 år.
Kilde: regjeringen.no
Fakta om heltid
• Andel heltidsansatte i kommunesektoren har økt fra 2014 til 2020, fra 49,4 til 56,2 prosent. Dette er resultat av flere faktorer, blant annet arbeidet ute i kommunene.
• KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund undertegnet i 2013 den første «Heltidserklæringen», hvor partene forplikter seg til å redusere deltidsarbeid og å utvikle en heltidskultur i pleie- og omsorgssektoren.
• Det er blant turnusansatte i helse- og omsorgssektoren andelen heltidsansatte er lavest. I 2020 var det 28,4 prosent av arbeidstakerne i denne sektoren som var heltidsansatt.
Kilde: KS
