PER FLAKSTAD

per.flakstad@fagbladet.no

– Etter min mening legges det opp til et betydelig strammere budsjett, sier Svein Skisland.

Regjeringen sier at de øker kommunenes frie inntekter med 2,6 milliarder kroner, men mange kommuner får mindre penger å disponere neste år.

– Dette budsjettet er strammere enn fjorårets, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Over halvparten av kommunene får en vekst i frie inntekter som er mindre enn forventet lønns- og prisvekst. Ifølge Kommunal Rapport er det de minste kommunene som taper mest.

• Fagforbundet-sjefen: – Regjeringens forslag gir økte forskjeller og mindre velferd

– For mange er dette dramatisk

– For mange kommuner er dette et ganske dramatisk budsjett. På flere områder er regjeringens satsningområder i kommunene ikke fullfinansiert. Veksten i frie inntekter er også for liten. Den er beregnet til ca. 2,9 prosent, mens lønns- og prisvektsen er anslått til 2,8 prosent. I tillegg kommer økte renteutgiftene som er forventet å bli på 700 millioner kroner, sier Svein Skisland til Fagbladet.

Han er rådmann i Vennesla kommune. Foreløpig har han ikke full oversikt over alle konsekvenser i kommunen, men ser allerede nå at han må justere ned realveksten i inntekt fra 1 prosent til 0,8 prosent.

– Hvis vi ser på kommunebudsjettet generelt, ligger det an til en liten realvekst. Samtidig blir mye av denne veksten spist opp av regjeringens satsinger på bedre tilbud til rusavhengige, tidlig innsats i skolen og bedre habiliterings- og rehabiliteringstjenester, sier Skisland.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

DRAMATISK: - For mange kommuner er dette et dramatisk budsjett, mener leder i Fagforbundets rådmannsforening, Svein Skisland.

Vennesla kommune

– Mange vil merke redusert eiendomsskatt

Han mener også at mange kommuner kommer til å merke at regjeringen vil redusere muligheten for å kreve inn eiendomsskatt.

– I tillegg til det prinsipielle i å redusere det lokale selvstyret, tror jeg nok mange kommuner allerede nå begynner å se på hvilke utgifter som kan kuttes og hvilke tjenester som kan reduseres selv om kuttene i eiendomsskatt ikke blir innført før i 2020. Kommunene lager fireårsplaner for økonomien, så dette må mange av dem begynne å tenke på allerede nå, sier han.

Vennesla har i dag en eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger på 4,5 promille, så kommunen blir ikke berørt av taket på 5 promille som regjeringen vil innføre. Derimot blir også Vennesla berørt av at grunnlaget for eiendomsskatten skal våre 70 prosent av likningsverdien, og ikke 100 prosent av verdien som kommunen selv har fastsatt.

– Dette vil vi jo merke, sier rådmannen som spår at redusert tak på eiendomsskatten kommer til å bli et hett diskusjonstema i ukene framover.

• Regjeringen vil begrense kommunenes muligheter for eiendomsskatt

– De minste får det vanskeligst

Han har registrert at det spesielt er de minste kommunene som vil komme dårligst ut i årets budsjettforslag.

– I tillegg til at mange av dem ser ut til å få lavere vekst i frie inntekter enn lønns- og prisøkningen, har regjeringen også kuttet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Dette vil slå dramatisk ut for små kommuner som både får redusert inntektsgrunnlaget sitt og som får kuttet støtte til spesielt krevende brukere, sier han.

• Regjeringen kutter støtten til tannbehandling for femte år på rad

Omfordeling fra kommune til stat

Han registrerer også at kraftkommuner blir offer for en omfordeling av inntekt fra kommunene til staten.

– Dette er kanskje ikke den største og viktigste saken i budsjettet, men jeg synes det føyer seg inn i en negativ trend. Kraftkommuner har en såkalt grunnrenteskatt, som er foreslått økt i budsjettet. Det gjør at kommunene får et lavere grunnlag for å kreve eiendomsskatt, altså en omfordeling fra kommune til stat, sier Skisland.

• De med millionlønn får fire ganger mer i skattekutt enn folk flest. Sjekk lista

– Bemanningsnormen i barnehagene mangler 1 milliard

Ifølge kommunenes interesseorganisasjon KS bemanningsnormen og pedagognormen i barnehagen fra neste år krafit underfinansiert. KS mener at kommunene trenger 400 millioner kroner i år for å oppfylle normene som Stortinget enstemmig har vedtatt. I forslaget til kommunebudsjett er det lagt inn drøyt 100 millioner. Fra 2021, når normen er fullt innført, har KS beregnet underfinansieringen til om lag 1 milliard kroner i året.

– Jeg ser ingen grunn til å tvile på de tallene. Pedagognormen og bemanningsnormen i barnehagene har en prinsipiell side fordi også den utfordrer det lokale selvstyret. Spesielt siden den er så kraftig underfinansiert. Pengene som kommunene selv må legge inn i dette må de ta fra andre kommunale tjenester som dermed blir redusert, sier Skisland.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

STRAMT: - Årets budsjett er strammere for kommunene enn fjorårets, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Sissel M. Rasmussen

– Årets statsbudsjett vil oppleves strammere enn fjorårets ute i kommunene, sier Gunn Marit Helgesen som er styreleder i kommunenes interesseorganisasjon, KS.

Regjeringen beregner at statsbudsjettet gir kommuner og fylkeskommuner et samlet økt handlingsrom på 900 millioner kroner når de satsinger som er forventet dekket innenfor veksten i frie inntekter regnes med. I denne beregningen er det ikke tatt høyde for:

• At et økt forventet rentenivå vil kunne øke rentekostnadene i sektoren med i underkant av 700 millioner kroner.

• At bemanningsnormene i barnehagene er underfinansiert med i underkant av én milliard kroner og at deler av dette vil belaste sektoren i 2019.

• At kuttet i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester øker utgiftene til kommunene med om lag 300 millioner kroner.

• At de regionale utviklingsmidlene til fylkeskommunene kuttes videre i 2019.

– Vi skjønner at behovet for et stramt statsbudsjett også får konsekvenser for bevilgninger til kommunenes tjenester til innbyggerne. Da er det krevende at regjeringen skaper forventninger som statsbudsjettet samlet sett ikke gir kommunene rom for å innfri, sier Helgesen til KS' egen hjemmeside.

Les også:

• Regjeringa øker skatten på diett i jobbreiser – igjen

• Om tre måneder kan Color Line bytte ut Christian (53) med billigere utenlandsk arbeidskraft

• Les alle saker om statsbudsjettet her