Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

SV fikk igjennom en prinsipiell seier i budsjettforhandlingene med Ap og Sp.

Forslagene til «Avkommersialiseringsutvalget» skal følges opp med en lovproposisjon, med mål å få en registreringsordning for ideelle velferdsaktører.

Nestleder i SV, Marian Hussein, mener gjennombruddet i høstens budsjettforhandlinger er et ledd i å sørge for at hver krone som betales for velferd nettopp går til det SV kaller «velferd for de mange, ikke profitt for de få.»

– Skal vi ha råd til å sikre gode velferdstjenester til alle i framtida, må vi hindre en fortsatt todeling av velferden. Det er en stor utfordring i arbeidet med å fase kommersielle ut av velferden at det ikke er tydelig nok hva som skiller ideelle aktører fra kommersielle. Alt blir sausa sammen og kalt private, sier Marian Hussein til FriFagbevegelse.

– Vi vil styrke de ideelle aktørene som et supplement til det offentlige. I motsetning til de kommersielle drives de ideelle ut fra et samfunnsnyttig formål, der pengene går tilbake til velferden, ikke inn på kontoen til noen få eiere, sier hun.

Enstemmig delinnstilling

«Avkommersialiseringsutvalget» ble satt ned av regjeringen høsten 2022, som et resultat av et tidligere budsjettforlik med SV. Utvalgets oppdrag var å utrede hvordan kommersiell drift kan fases ut i skattefinansierte velferdstjenester.

En av oppgavene til utvalget, som etter hvert ble ledet av Jan-Erik Støstad, var å foreslå en definisjon av hva en ideell driftsform er.

Utvalgets første innstilling ble presentert i februar i år, i form av en juridisk definisjon av ideelle aktører for velferdstjenester, som skal «øke forutsigbarheten for velferdsoperatørene og sikre at skattepengene kommer fellesskapet til gode».

Skal følges opp

Høstens budsjettenighet innebærer tre ting:

• Det skal fremmes forslag om en registreringsordning for ideelle velferdsaktører.

• Det skal utarbeides forslag til ny lov om registrering av ideelle velferdsaktører, som også inkluderer en juridisk definisjon av disse.

• Det skal fremmes en lovproposisjon for Stortinget i løpet av inneværende stortingssesjon.

Lovproposisjonen vil bli fremmet i denne sesjonen, men det er usikkert om den kan behandles i Stortinget før stortingsvalget i 2025.

Uansett har SV fått gjennomslag for å følge opp den første rapporten fra utvalget, som det var enstemmighet om.

– Derfor regner jeg med at dette er noe en kan enes om uavhengig av hvilket flertall som blir etter valget neste år, sier nestleder i SV, Marian Hussein til FriFagbevegelse.

Skaper ulikheter

I august i år kom den endelige rapporten til «Avkommersialiseringsutvalget. Her var konklusjonen at velferden kan tas tilbake i offentlig regi, om politikerne vil.

I motsetning til den første innstillingen, var utvalget her ikke samstemt.

Flertallet mener kommersiell velferd skaper ulikhet, og at tjenester til sårbare grupper egner seg dårlig for konkurranse. Budskapet til flertallet var tydelig:

• Avkommersialisering er mulig.

• Det er tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å utfase kommersielle velferdstilbydere hvis det er politisk vilje til det.

• Markedstenkning og konkurranse er ikke egnet i offentlig velferd – spesielt for tjenester til de mest utsatte og sårbare brukerne.

To utvalgsmedlemmer, som representerte NHO og de private barnehagene i utvalget, leverte dissens på hele rapporten.

NHO var motstander av at utvalget i det hele tatt skulle opprettes, og har hele tiden ment at utvalget var et unødvendig og meningsløst prosjekt.

Fremskrittspartiets helsepolitiske talsperson, Bård Hoksrud, uttalte da rapporten ble lagt fram at det var et makkverk og bare kunne kastes i søpla.

Viktig redskap

På spørsmål om hva den praktiske konsekvensen av dette vil være for vanlige folk, svarer hun:

– For SV handler det om å sikre gode arbeidsvilkår og at alle har tilgang på gode og trygge velferdstjenester. Det er ikke størrelsen på bankkontoen som skal avgjøre tilgangen din på god og trygg velferd, sier Hussein.

– Velferden kan ikke overlates til store kommersielle aktører som skal hente ut milliarder i profitt. En juridisk definisjon er et viktig redskap for å få et klart skille mellom ideelle og kommersielle, mener hun.

Lovtekst

Hun mener det viktigste nå er å få en lovtekst som gir et klart skille mellom ideelle og kommersielle, og som gjør det mulig å fase kommersielle ut av velferden.

– Definisjonen bør angi vesentlige kjennetegn ved ideelle aktører, som at overskudd skal reinvesteres til det ideelle formålet og at overskudd ikke deles ut til eiere eller kommersielle aktører, er hennes klare mening.

– Vil det bli mindre privatisert velferd og mer ideell velferd ut av dette?

– Det legger i alle fall grunnlaget for at det kan skje. En juridisk definisjon vil gjøre det lettere å tilby kontrakter til ideelle og sørge for at pengene går til de skal, nemlig velferd.