Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

I fjor høst foreslo Skatteutvalget, som utreda en skattereform, å innføre et skattefradrag for alle som jobber – et såkalt jobbskattefradrag.

Poenget er å få flere i jobb gjennom å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, enn å være utafor arbeid eller på trygd.

Dette får kraftig kritikk fra blant annet LO. Arbeidsgiverne i NHO er også mot forslaget.

Nå har finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) varsla at regjeringa vil innføre det omstridte jobbskattefradraget til høsten.

– Vi vil tilby skattefradrag som stimulerer folk på trygd eller lavinntektsgrupper til å jobbe. I hvert statsbudsjett framover vil det komme fradrag som vil stimulere til mer arbeid. Og vi vil fjerne hindre som gjør at folk på trygd ikke får utnytta sin restarbeidsevne, sa Vedum til VG i april.

Forslaget

Finansministeren understreker overfor VG at arbeidslinja må styrkes, ikke svekkes.

– Vi er mer enn noensinne avhengige av at flere folk kommer i jobb. Blant annet gjør eldrebølgen at det er behov for ekstremt mange flere innen eldreomsorgen: Heldigvis blir vi flere eldre fordi folk lever lenger, men da må vi ha folk til å pleie dem når det blir behov for det, sa Vedum til avisa.

Det er rundt 68.000 unge mellom 15 og 29 år som står utafor jobb og utdanning, ifølge SSB.

Slik Skatteutvalget har lagt opp sitt forslag til et jobbskattefradrag, skal det gradvis trappes ned med økt lønn. Det skal være mest lønnsomt for de med lave og middels høye lønninger.

Vi har vært i kontakt med Finansdepartementet for å få oppklart om regjeringas jobbskattefradrag er det samme som Skatteutvalget foreslo.

Departementet har ikke svart på våre konkrete spørsmål, men sier at hvilke konkrete tiltak det er snakk om, skal de komme tilbake til når statsbudsjettet legges fram i høst.

• Les våre spørsmål til departementet og svaret fra statssekretær Lars Vangen (Sp) i faktaboksen nederst (mobil) eller til høyre (desktop).

Feil premiss

Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, kan ikke kommentere jobbskattefradraget Vedum legger fram, når han ikke kjenner innholdet i forslaget.

LO har ikke diskutert dette konkrete forslaget med regjeringa, utover høringssvaret de har levert om Skatteutvalgets flere forslag.

LO er uansett uenige i premisset for et jobbskattefradrag: At det ikke er nok insentiver til å jobbe foran å være trygda.

– Det er ikke dårlige insentiver som gjør at folk står uten jobb, understreker Bjørnstad.

Roger Bjørnstad

Herman Bjørnson Hagen

Han mener også et jobbskattefradrag blir dyrt, og at det uansett er lønnstakerne som må betale for det.

– Vi ser mye heller at pengene blir brukt på aktiv arbeidsmarkeds- og kompetansepolitikk for å kvalifisere flere til arbeidslivet.

«At både rettigheter og nivå på trygder og pensjoner er knyttet til arbeidsinntekt innebærer sterke arbeidsinsentiver. Skattesystemet må ikke innrettes med såkalte jobbinsentiver som ytterligere belaster eller marginaliserer trygdede», skriver LO i sitt høringssvar.

NHO også mot

Det er uenighet mellom partene i arbeidslivet om det bør innføres et jobbskattefradrag, slik Skatteutvalget foreslo.

Ut ifra høringssvara kan man lese at det er større støtte for forslaget på arbeidsgiversida, enn på arbeidstakersida. Høringsfristen var 15. april.

Både LO og NHO er mot. Begge var også mot jobbskattefradraget for arbeidstakere under 30 år, som Høyre-regjeringa forslo i 2021.

«NHO tror ikke forslagene samlet sett vil ha så betydelige effekter på arbeidstilbudet at de kan forsvare kostnaden på 40 mrd. kroner», skriver NHO i sitt høringssvar. Men hovedorganisasjonen er enige i at det vil være store fordeler ved å få flere i jobb.

Flertallet av de som står helt utafor arbeidslivet, er folk på helserelaterte ytelser, understreker NHO.

For dem finnes det mer effektive tiltak utafor skattesystemet, skriver de, og viser til Sysselsettingsutvalget fra 2019 og 2021.

Partene uenige

Dette mener fagbevegelsen:

• LO og YS støtter ikke forslaget om et jobbskattefradrag.

• Akademikerne sier ja til jobbskattefradraget, blant annet fordi det vil ha størst effekt for de med lav lønn.

• Unio sier verken ja eller nei til forslaget.

Dette mener arbeidsgiverne:

• NHO støtter ikke arbeidsskattefradaget, selv om de mener det er viktig at skattesystemet gir insentiver til å jobbe.

• Spekter støtter forslaget. «Spekter mener det er positivt at Skatteutvalget foreslår tiltak som støtter opp under arbeidslinjen», heter det i høringssvaret deres.

• Virke støtter også forslaget. De mener det er positivt at arbeidslinja styrkes.

• KS støtter også jobbskattefradraget, når de mener de positive effektene av det vil kunne forsvare innstramminger andre steder.

Økte forskjeller

– Dette er Høyre-politikk etter alle målestokker, sier Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen om regjeringas varsla jobbskattefradrag.

Hun understreker at Rødt er like mot jobbskattefradraget nå, som de var da Høyre foreslo det i 2021.

Marie Sneve Martinussen

Leif Martin Kirknes

– Det er en straff for å være syk og ufør, som er det siste vi trenger i en tid der folk som er avhengig av trygder ikke får endene til å møtes.

Et jobbskattefradrag er oppskriften på utenforskap og økte forskjeller. Fordi du er fattigere enn naboen din, har du fortsatt senskader etter kreft eller ødelagt rygg, understreker nestlederen.

– Det finnes ingen mirakelkur for folk som er uføre. De har fått en medisinsk vurdering som sier at de faktisk ikke kan jobbe, sier Sneve Martinussen.

Sneve Martinussen mener også Skatteutvalget ikke har noe kunnskapsgrunnlag for å si at et jobbskattefradrag får flere i jobb. Det samme skriver LO i sitt høringssvar.

Naboene våre

I Sverige får allerede de med arbeidsinntekt et jobbskattefradrag, skriver Skatteutvalget i sin rapport.

Avdraget varierer ut ifra hvor mye man tjener.

Uansett skal jobbskattefradraget gjøre at svenskene får lavere skatt ved å begynne å jobbe, enn å ha samme inntekt gjennom trygd.

I Sverige gis det også et skattefradrag for folk på sjukepenger eller arbeidsavklaringspenger.

I Danmark gis det også et jobbfradrag og beskjeftigelsesfradrag, som bidrar til at det lønner seg å jobbe, skriver utvalget.