Helge Rønning Birkelund

helge@lomdia.no

Fredag la regjeringen fram sin tilleggsmelding om energipolitikk.

Meldingen viser hvordan Russlands militære invasjon av Ukraina har påvirket verdens energimarkeder og hvor viktig det er med stabil og trygg tilgang på energi også i Norge.

– Situasjonen i energimarkedene er kritisk. I vinter har vi hatt skyhøye kraftpriser både i Norge og i resten av Europa, og situasjonen har blitt ytterligere forverret av Russlands militære invasjon av Ukraina. Dette understreker hvor viktig det er å føre en energipolitikk som bidrar til arbeid, omstilling og trygghet i urolige tider. Derfor foreslår vi flere tiltak for en trygg og framtidsrettet energipolitikk i urolige tider, sier olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding.

Han vektlegger at Norge fortsatt skal være industriens førstevalg.

– Tilgang på rikelig med ren og rimelig kraft har i årtier vært den norske industriens fremste konkurransefortrinn og et gode for norske husholdninger. Regjeringen vil at dette også i framtida skal være et fortrinn som bidrar til verdiskaping, sysselsetting og industriell vekst i hele landet.

Regjeringens energimelding: Dette forventer LO

Havvind og hydrogen

Tidligere denne uken kom FNs klimapanel med en ny rapport som viser at de globale klimautslippene fortsetter å øke. Rapporten viser at det haster å kutte utslippene og øke tempoet i omstillingen, også i Norge.

– Regjeringens politikk skal støtte aktivt opp om et grønt skifte. Norsk petroleumsindustri skal utvikles, ikke avvikles. Og vi skal bygge ny industri på skuldrene til den eksisterende. Regjeringen vil legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler, sier Aasland.

Som lekket i media, jobber regjeringen med konkrete tiltak som skal legge til rette for bedre fastprisavtaler til folk og bedrifter. Endringer av grunnrenteskatten er blant grepene. Strømstøtteordningen fortsetter også.

Fra 2023 skal Husbanken få i oppdrag å støtte energitiltak for husholdninger med lave inntekter.

Havvind og vind på land

Regjeringen tar arbeidet med å legge til rette for lønnsom produksjon av vindkraft til havs et stort steg videre.

* Konsesjonsprosessen skal effektiviseres, og korte ned tiden fram mot bygging av havvind. De første havvindprosjektene kan være i drift før 2030.

* Forundersøkelser skal komme raskere i gang, med forbehold om at regjeringen legger fram forslag til tilleggsbevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett

* Nettkundene på land skal ikke bære investeringskostnaden av nettet til havs for de første prosjektene.

* Konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land åpnes opp igjen. NVE kan ta nye meldinger om vindkraft til behandling der vertskommunene samtykker til det. Regjeringen styrker kommunens rolle og vil stille strengere krav til konsesjonsbehandlingen, basert på et oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Hydrogensatsing

Regjeringen har en ambisjon om å legge til rette for produksjon av hydrogen med lave eller ingen utslipp for å dekke den nasjonale etterspørselen

* Bidra i utviklingen av et marked for hydrogen i Europa gjennom å delta i relevante samarbeidsfora og -program for hydrogen, regelverksutforming for hydrogen i Europa som EØS-land, forskningssamarbeid, bilateralt samarbeid med relevante land og gjennom å skape et nasjonalt marked for hydrogen

* Legge til rette for etablering av samfunnsøkonomisk lønnsom produksjon av blått hydrogen blant annet gjennom Gassco sin arkitektfunksjon, ved å tildele areal for CO₂ -lagring etter lagringsforskriften til interessenter med lagringsbehov og behandle relevante søknader om utbygginger under lagringsforskriften raskt og effektivt

* Gjennomføre en ekstern utredning av hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp. Produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt. Statlig eierskap som virkemiddel vil inngå i utredningen.

* Langskip er en sentral del av regjeringens politikk for CO₂-håndtering og del av Norges bidrag til å utvikle nødvendige klimateknologier.

* Legge til rette for kommersiell CO2-lagring på norsk sokkel. Tildeling i Nordsjøen og Barentshavet + utlysing av område.

* CO₂-håndtering skal fremmes som et viktig bidrag til å nå temperatur-målet i Parisavtalen, herunder gjennom arbeidet med grønt industriløft 

 Null utslipp i 2050

Regjeringens skal støtte aktivt opp under et grønt skifte hvor utslippene fra sokkelen skal ned, og man bygger på kompetansen fra olje- og gassindustrien også innen nye næringsområder.

* Utslippene fra olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel skal kuttes med 50 prosent innen 2030 og til netto null i 2050.

* Regjeringen vil egge til rette for at norsk kontinentalsokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en krevende tid

* Det skal gis tillatelser til å lete etter olje og gass i nye områder. Videre leting er også viktig for å legge til rette for at Norge fortsatt skal være en sikker og forutsigbar leverandør av olje og gass i Europa.

* Regjeringen vil legge til rette for et stabilt aktivitetsnivå på norsk kontinentalsokkel av olje- og gassvirksomhet, med økt innslag av næringer knyttet til karbonfangst og -lagring, hydrogen, havvind, havbruk og mineraler.