Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen, forventer en energimelding som følger opp Hurdalserklæringen på en god måte.

Han er klar på at der er nå de industrielle posisjonene innen fornybar energi tas.

– Allerede ser vi store endringer i Europas energimiks. Etter krigen i Ukraina vil dette akselerere, sier Tomasgard.

LO forventer at energimeldingen legger til rette for en utvikling som ivaretar befolkningens behov for energi til overkommelige priser, og som samtidig styrker norsk næringsliv, markedene vi lever av, og arbeidsplassene våre – både på kort sikt og lang sikt.

Befolkning og industri

– Norge er en stormakt i Europa når det kommer til energi og industrivarer. Vi får det aller meste av våre inntekter fra de europeiske markedene, blant annet inntekter fra salg av norskproduserte varer til europeisk bearbeidingsindustri – som bilprodusenter og byggevarer. De europeiske markedene vil ikke gå rundt uten nok energi, sier Are Tomasgard til FriFagbevegelse.

Han mener klimaendringene krever at energiproduksjonen disse markedene skal leve av i fremtiden, forsynes med utslippsfri energi. Kollapser europeisk industri som kjøper norske produkter, kollapser også de norske produsentene.

– Det hjelper ikke med konkurransekraftige strømpriser til industrien, om markedene industrien selger varene til, faller sammen, legger han til.

– Norge må både sikre nok energi til egen befolkning og industri – og bidra til å understøtte aktivitet i Europa med energi, fordi dette også er vår industri sine markeder, enten det gjelder fisk, metaller eller annet vi eksporterer. Vi kommer til å selge olje og gass i mange tiår ennå, men ikke evig. Derfor er det viktig at vår leverandørindustri sikres muligheter gjennom oppbygging av fornybar energi etter hvert som fossil energi gradvis fases ut, sier Are Tomasgard.

Kommentar: «Ikke straff ren norsk kraft»

Om strømkundene

Leder av miljø- og energikomiteen på Stortinget og Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Marianne Sivertsen Næss, får ansvaret for å få meldingen gjennom i Stortinget. Den skal etter planen bli behandlet før sommeren.

– Jeg er glad for at det er bred enighet om at arbeidet med å redusere kostnadene for strømkundene vil bli videreført. Nyheten som ble lagt fram i går om at norske forbrukere skal få bedre muligheter til å velge forutsigbare fastprisavtaler er særlig viktig og veldig bra at det kom nå, sier Marianne Sivertsen Næss til FriFagbevegelse.

– Så må meldingen omtale det viktigste langsiktige tiltaket: å legge til rette for økt fornybar kraftproduksjon. Som vindkraft til havs, landbasert vindkraft der det er lokal oppslutning, opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, og solenergi. Så vil ikke minst energieffektivisering være viktig, legger hun til.

Hun forventer også at meldingen omtaler betydningen norsk olje og gass vil ha på kort- og mellomlang sikt særlig for EU, som skal kutte avhengigheten av russisk gass. ensynet til klimarisiko skal håndteres, og hvordan framtidig elektrifisering av sokkelen primært skal skje med havvind. Og ikke minst si noe om et grønt industriløft som skaper arbeidsplasser, med satsing på hydrogen, havvind, CO₂-håndtering, batterier, bionæringen og større, grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri. 

Leder av miljø- og energikomiteen på Stortinget og Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson, Marianne Sivertsen Næss

Tonje Paulsen Solem

Europabevegelsen: Norge må endre kraftavtalene med Europa

Hva med kjernekraft?

Energi var også tema på landsmøtet til Høyre sist helg. Mens etablerte krefter i Høyre var skeptiske, tok de yngre på Høyre-landsmøte til orde for å åpne for utredning av kjernekraft.

Da statsminister Erna Solberg (H) og daværende olje- og energiminister Tina Bru (H) styrte landet og la fram stortingsmeldingen «Energi til arbeid», om hvordan energinasjonen Norge skal videreutvikles, var kjernekraft ikke nevnt. Teknologier som ble nevnt var karbonfangst- og lagring, havvind og hydrogenproduksjon.

Når dagens regjering nå legger fram tilleggsmeldingen til «Energi til arbeid», vil kjernekraft etter det FriFagbevegelse erfarer, fortsatt ikke være nevnt. I arbeidet til Energikommisjonen, som har startet arbeidet med en bred gjennomgang av framtidens energipolitikk, vil heller ikke kjernekraft være et stort tema. Det er med andre ord lite realistisk med kjernekraft i Norge.

Marianne Sivertsen Næss, avfeier en kjernekraft-diskusjon i Arbeiderpartiet.

– Det ligger ingen bestillinger i vårt parti om å utrede kjernekraft. Vi må satse på det som er konkurransefortrinnet vårt innenfor fornybar energi. Der har vi et stort potensial. Både vindkraft til havs og vindkraft på land der det er oppslutning om det. Det er også stort potensial innenfor solenergi, sier Marianne Sivertsen Næss til FriFagbevegelse.

Strømprisene: Skremt av avsløringene om Statnetts analysebom

Ikke et alternativ

– Det er mange debatter for tiden om inngrep i naturen. Vi ønsker ikke å reise en debatt om kjernekraft nå. Det har blant annet med avfall og de eksemplene som kommer fra Finland å gjøre, sier Næss.

Den finske reaktoren, som er 13 år forsinket og har et budsjett som har sprukket med flere milliarder.

Hun er derimot ikke overrasket over at debatten kommer.

– Vi er i en ekstrem energisituasjon, med den omstillingen vi skal gjennom samtidig som den russiske invasjonen i Ukraina har gjort noe med forsyningssikkerheten. For oss er kjernekraft likevel ikke noe alternativ, sier Marianne Sivertsen Næss.

Også SV energipolitiske talsperson, Lars Haltbrekken, avfeier tanken om en satsing på kjernekraft.

– SV er mot å bygge kjernekraft i Norge, er hans svar.