Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

LO-sekretær Are Tomasgard gikk nylig ut i FriFagbevegelse da det ble kjent at Statnett varsler kraftunderskudd i Norge fra 2026, når tidligere analyser sier det stikk motsatte. Han mener dette setter de to siste utenlandskablene i et spesielt lys.

Ifølge de samme analysemiljøene kunne kablene til Tyskland og England bygges nettopp fordi det ville bli et stort kraftoverskudd i Norge i framtida.

I tillegg ble det varslet at strømprisen bare kom til å øke med et øre eller to når utenlandskablene kom.

I samme sak svarer kommunikasjonsdirektør i Statnett, Henrik Glette, at analyser alltid er enklere i etterkant, enn når de skal se på en framtid med mange usikre faktorer.

Forstår raseriet

Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, mener det svekker tilliten til de statlige institusjonene at Statnett har tatt så fundamentalt feil.

– Så kan man si at det bare var et anslag, at det er lett å være etterpåklok, men det gjelder det samme i dag: Vi skal ta politiske beslutninger basert på dette. Da må det være legitimt heller si at dette vet vi ikke sikkert. Vi kan ikke la Statnett styre energipolitikken i Norge. Vi må ta tilbake den demokratiske politiske kontrollen. Hva som er lønnsomt for Statkraft er ikke alltid like lønnsomt for hvermansen.

Marhaug forstår raseriet blant det norske folket mot de høye strømprisene.

– Kombinasjonen av prishopp på strøm og en reallønnsnedgang som vi har hatt i vinter, har skapt en reaksjon. Jeg synes folk har besinnet seg i forhold til konsekvensene for økonomien.

Mye delt: Strømregninga er svimlende for både Kavli og lille Baker Brun: – Vi kan ikke sende hele regninga til kundene

Nei til alle typer vindkraft

Hun mener sambygding og olje- og energiminister Marte Mjøs Persen må ta mer kontroll og gå mer i sømmene på hva som har skjedd.

Å hindre elektrifisering av sokkelen, redusere krafteksporten og avslå North Connect-kabelen en gang fri alle, er blant annet hennes råd.

Men å erstatte elektrifisering med havvind, er imidlertid ikke et råd fra Rødt, som stikker seg ut i det politiske landskapet med å si nei til all mulig vindkraft – både til lands og til havs.

Sofie Marhaug mener avtalene med Tyskland og England kan reforhandles.

Helge Rønning Birkelund

For eller mot havvind?

– Jeg var observatør på landsmøtet. Det er like greit at jeg slapp å tone flagg i den debatten. Nå kan jeg forsvare Rødts politikk på dette med god samvittighet, sier Marhaug.

– Rødt ble latterliggjort da vi gikk mot vindkraft på land. Vi vet ikke konsekvensene av vindkraft til havs heller. Med vindkraft vil det også være en mulighet for hybridkabler som vil påvirke strømprisen i Norge negativt.

– Hvordan skal vi nå klimamålene uten elektrifisering og uten havvind?

– Vi må kutte krafteksporten og elektrifisering, trappe ned olje- og gassproduksjonen, trappe opp oppgradering av vannkraftanlegg, energieffektivisering og satse på solkraft.

– I tillegg må vi stoppe Wisting-feltet hvor Frp har gått med på elektrifisering. Vi kan ikke gå inn i det grønne skiftet med å bruke den rene kraften vår til å ta ut mer olje og gass på bekostning av fastlandsindustrien, mener hun.

– Det finnes ikke en enkelt ting eller noen magisk formel som kan erstatte oljen.

Aktuelt: Nettleien øker så snart strømstøtten er over

Om Energikommisjonen

Nå skal Energikommisjonen, som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, jobbe på spreng for å hindre at det samme skjer igjen.

– Hva forventer du deg av kommisjonen?

– Jeg forventer at de ser på årsakene til at det har blitt som det har blitt. At de ser på politiske løsninger for å bøte på de høye prisene. At de tar vare på forsyningssikkerheten.

Marhaug mener også at avtalene med Tyskland og England kan reforhandles.

– Det mener jeg Norge kan kreve på grunn av allmenne forhold.

I tillegg krever Rødt at Energikommisjonen kommer fram til en makspris på strøm på 35 øre, på tross av at dette ikke ligger i mandatet til kommisjonen.

Rødt-politikeren mener en slik makspris ikke vil føre til ekstremt stort forbruk og ditto mindre kraftoverskudd.

– Tidligere lå prisen i gjennomsnitt på mindre enn 35 øre, uten at det førte til noe overforbruk eller sløsing av strøm.

Kommentar: «Vi bør få lik strømpris i hele landet»