Erlend Angelo

erlend@lomedia.no

Det er ikke mange produksjonsarbeidere å finne i lokalene til Kavli i Bergen. Produsenten av folkefavorittene baconost og skinkeost på tube har strømlinjeformet produksjonen i snart hundre år; i dag gjøres det meste av maskiner.

Og her kan de lese av energiforbruket på hver minste maskinenhet. De tetter alle dører og forbruker så lite energi de bare kan.

Men bevissthet rundt eget ansvar og enøk-tiltak hjelper så lite når strømkostnadene nesten dobler seg på ett år. Kjølelagrene må fortsatt stå på, maskinene må gå.

– Vi hadde 170 prosent høyere strømkostnader i 2021 sammenlignet med 2020. Det er her på Kavli-anlegget i Bergen. Om vi tar Q-Meieriene på Jæren og Gausdal så snakker mer enn dobling. Det er snakk om millionersummer, sier Kristine Aasheim, administrerende direktør i Kavli.

Strømprisene: Støperiarbeider Bård vet ikke om jobben hans overlever strømkrisa

Bare staten vinner

Direktøren vil nødig snakke i kroner og øre, men for produsenten av Norges mest populære smøreoster er det ikke snakk om småsummer.

– Vi kan forbedre vår egen produksjon for å gjøre den mer energieffektiv; det har vi jobbet med i mange år og det jobber vi med fortsatt, sier Aasheim.

– Men det blir småpenger når vi får en så stor strømprisøkning. Det er bare staten som vinner på de høye strømprisene, supplerer fabrikksjef Linda Kidøy Pedersen.

Kavli i Bergen har fått ekstraregning i millionklassen etter økte strømrpiser.

Erlend Angelo

Kavli har fra før tatt på seg store kostnader for å endre produksjonen i en enda mer bærekraftig retning: De går straks over til biogass, og de er i ferd med å introdusere resirkulert aluminiumstube.

Neste store spørsmål er om de skal bygge om taket med solceller. Men det er et vanskelig regnestykke; det er mange år før solcellene er lønnsomme – særlig her Bergen, som ikke nødvendigvis er preget av solskinn 365 dager i året. Og kanskje pengene er bedre anvendt på innovasjonen i produksjonen?

Eller kanskje de rett og slett burde blitt delt ut til de gode formålene som Kavli uansett gir pengene til?

Fikk du med deg denne? Baker Bjørn frykter strømprisene kan velte bakeriet

Alle slike store vurderinger blir vanskeligere med en svært uforutsigbar strømpris.

– Vi gir jo ut rundt 100 millioner kroner hvert år. I fjor ble det litt mindre, på grunn av investeringer i ny Q-fabrikk på Jæren. Men alt overskudd utover investeringer i bedriften går til gode formål.

– Så satt på spissen så gir økte strømpriser mindre penger til disse formålene?

– Og ja, absolutt!

Strøm og lønn: Derfor har arbeidsgiverne mindre å gå på før årets lønnsoppgjør

273.000 i ren ekstraregning

Forståelsen av at strøm-magasinene kan være tomme krever en viss fantasi i regntunge Bergen. Den evige nedbøren til tross: Hos Baker Brun økte strømregninga med svimlende summer, både fjoråret under ett og ikke minst i desember, forteller markedssjef Kari Wulf.

– Desember i fjor kontra året før økte fra 55.000 til 328.000 kroner. Dette kommer etter et år der mange har vært permittert på grunn av korona. Vi blør på bunnlinja, sier Wulf.

2021 kontra 2020 endte totalt med en dobling av strømregningene. Januar i år ble bedre, men lå fortsatt 100.000 over en normalmåned.

Kari Wulf i Baker Brun savner en tydeligere retning fra regjeringen.

Erlend Angelo

– Vi ønsker forutsigbarhet. Kanskje en ordning som bøndene og drivhusene, så vi får deler av økninga redusert. Det er veldig urettferdig at vi små bedrifter skal gå under radaren, sier Wulf – som i disse dager er i ferd med å flytte bedriften inn i et nytt og moderne bygg på Flesland.

– Det blir bedre, med mindre energiforbruk, men det har vi jobbet med lenge i et bærekraftsperspektiv, ikke med tanke på strømprisene.

Strømprisene: Nettleien øker så snart strømstøtten er over

– Forutsigbarhet, takk!

Bønnen fra mellomstore Kavli er den samme som fra litt mindre Baker Brun: Noe så enkelt som en forutsigbar energihverdag.

– Nå ble det en del prisøkninger fra 1. februar, men de varslet vi jo allerede i oktober i fjor. Sånn som det ser ut nå, så er det en klar risiko for ytterligere prisøkninger til kundene i juli, varsler Aasheim i Kavli.

Også hun etterlyser klarere signaler fra politisk hold. Hvis ikke kan det bli enda dyrere for forbrukerne, som står i enden av en lang verdikjede, hvor det er prisøkninger i alle ledd.

Tillitsvalgt Bjørn Nottveit Larsen er glad for at han har tegna fastprisavtale privat, men skjønner godt frustrasjonen hos arbeidsgiveren. – Dette kom jo så fort, det blir veldig uforutsigbart.

Erlend Angelo

– Vi har fått store prisøkninger på aluminium, og økninger på alle innsatsfaktorene våre. Vi kan ikke kreve at kundene til syvende og sist skal betale for dette, mener Aasheim.

– Jeg har såpass tiltro til politikerne, så jeg regner med de jobber med noe. Men jeg håper virkelig politikerne våkner nå, for vi kan ikke ende opp i denne situasjonen igjen, sier Wulf.

Slik svarer næringsministeren:

FriFagevegelse/NNN-arbeideren har vært i kontakt med Næringsdepartementet for å høre om de har våkna – men refereres til et tidligere svar de ga til FriFagbevegelse tidligere i februar.

Da sa næringsminister følgende:

– Vi må hele tiden vurdere grensene mellom bedriftenes og statens ansvar. Det handler om at vi bruker fellesskapets midler på en mest mulig effektiv og rettferdig måte, sa Vestre til FriFagbevegelse.

– Når det er sagt, har vi en helt spesiell situasjon med ekstraordinært høye strømpriser og derfor følger vi utviklingen tett. Jeg har god dialog med partene og regjeringen avviser ikke at det kan bli aktuelt å vurdere nye grep, poengterte Vestre.

Les hele svaret hans her: Bedrifter får støtte til strøm – hvis de har omsetningsfall