Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

13. august blir LO og NHO bønnhørt. Statsminister Erna Solberg (H) gir etter og forlenger permitteringsperioden ti 52 uker.

Et samlet arbeids- og næringsliv, som frykter langt flere unødvendige oppsigelser utover høsten og vinteren, får gjennomslag for sitt krav.

46.000 flere ledige

Men hva hadde skjedd med ledighetstallene dersom regjeringen ikke hadde foretatt seg noe? Det har LOs samfunnspolitiske avdeling, anført av sjeføkonom Roger Bjørnstad, sett nærmere på med sine prognoser.

Konklusjon: Ledigheten ville ha vært på 165.000 i fjerde kvartal neste år. Det er 1,6 prosent høyere og 46.000 flere ledige enn det ville ha vært med den nye permitteringslengden på inntil 52 uker, ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) til Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det ville ha blitt svært kostbart både for de ledige og bedriftene dersom regjeringen ikke hadde liberalisert regelverket for permitteringer. Veldig mange av dem som i dag har vært permitterte, ville i stedet ha blitt sagt opp, sier Roger Bjørnstad i LO til FriFagbevegelse.

Lang tid som ledig

For å illustrere effekten av permitteringsregelverket, valgte LO-økonomene å etterligne en normal utvikling i ledigheten under koronakrisen uten at permitterte får dagpenger i inntil 52 uker. I arbeidet med prognosene har de brukt den makroøkonomiske modellen NAM (Norwegian Aggregate Model).

– Uten det nye regelverket måtte de arbeidsledige ha funnet seg en ny jobb, men det ville ha tatt lang tid og vært svært vanskelig. Koronakrisen skaper nesten ikke nye arbeidsplasser i det hele tatt, sier Bjørnstad.

Les også: Nå tvinges regjeringen til å utvide permitteringslengden

– Går du ledig over en lengre periode, svekkes også evnene dine, og du går glipp av den lærlingen som er i arbeidslivet. Arbeidskraften din blir degenerert av å gå ledig, påpeker han.

Kostbart med nye arbeidsplasser

Også bedriftene hadde blitt skadelidende uten en utvidet permitteringslengde. LO-økonomene tror at arbeidsplassene langt på vei ville ha blitt borte.

– Det er ikke gitt at jobbene hadde gjenoppstått når perioden med krisetiltak var over. Det krever nemlig mye større investeringer å opprette enn å videreføre arbeidsplasser. Når du er permittert, fortsetter ansettelseskontrakten. Arbeidsplassen blir bare midlertidig borte. Da må man samtidig unngå at den forsvinner på permanent basis, sier LOs sjeføkonom.

Liberaliseringen av permitteringsregelverket har møtt mye motbør. Blant annet har kritikerne pekt på at det er altfor lett å overlate bedriftenes lønnskostnader til staten. Også det faktum at permitterte ikke søker ny jobb i påvente av å komme tilbake, og at det hindrer omstilling i økonomien og i arbeidsmarkedet, er blitt brukt som en innvending.

Likevel ville det ha vært «vært mye mer kostbart» å la være. Da måtte bedriftene heller ha gått rett til oppsigelser, påpeker Bjørnstad.

– Når smitterisikoen avtar, forventer vi at den økonomiske aktiviteten gjenopptas til det nivået Norge befant seg på før koronakrisen. Samtidig frykter vi langvarige effekter på arbeidsmarkedet. Ledigheten kan bli varig høy hvis de permitterte ikke får tilbake jobbene sine, sier Roger Bjørnstad.

Færre og færre permitterte

90.008 var permitterte ved utgangen av august. Det er bortimot 170.000 færre permitterte nå sammenlignet med i slutten av mars, og mange er tilbake i jobb.

Det blir færre permitterte for hver måned som går. I juli var det registrert 108.664 permitterte arbeidssøkere mot for eksempel 217.635 i mai. Det er en nedgang på snaut 110.000 på to måneder.

Seniorforsker Simen Markussen ved Frisch-senteret sier samtidig at det vil ta lang tid før alle som ble permitterte som følge av koronakrisen er tilbake i jobb.

– Nedgangen i antall permitterte vil fortsette i høst, men ikke i samme grad som i vår. Scenarioet er nok en høy ledighet og fremdeles mange permitterte når året er omme, sier han til FriFagbevegelse.

Prognosene til økonomene i LO viser en gjennomsnittlig arbeidsledighet på 5 prosent i år og 4,8 prosent neste år.