Stortinget behandler ny integreringslov:
Regjeringen glemmer det organiserte arbeidslivet i den nye integreringsloven, mener Ap
Siri Gåsemyr Staalesen mener innvandrere må lære om den norske arbeidslivsmodellen som en del av integreringen: – Mange kommer fra land hvor det ikke er noen kultur for å ha trepartssamarbeid og fagforeninger.
Siri Gåsemyr Staalesen er integreringspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
Bernt Sønvisen for Arbeiderpartiet
helge@lomedia.no
Kunnskapsminister Guri Melby (V) har i høst meldt at vi trenger en integreringsreform. Denne uka behandler Stortinget forslaget til ny integreringslov.
Integreringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Siri Gåsemyr Staalesen, mener regjeringen ikke har vært gode nok til å utnytte det store potensialet som finnes i kommunene, næringslivet og frivilligheten til å kvalifisere flere for jobb.
Nå er Staalesen redd for at det ikke vil følge nok penger til kommunene som skal følge opp reformen.
Regjeringen sier i lovforslaget at de økte utgiftene skal dekkes inn av kommunenes frie inntekter.
Les også: Telenors arbeidstrenings-prosjekt for ikke-vestlige innvandrere fyller ti år
Følge med penger
– Dette bekymrer oss. Kommuneloven sier tydelig at det skal følge statlige midler med nye lovpålagte oppgaver til kommunene, sier Siri Gåsemyr Staalesen til FriFagbevegelse.
Hun mener også at regjeringen er for defensiv i forhold til lovens formål, når det hevdes at lovens formål skal være at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og bli økonomisk selvstendige.
Staalesen mener det må være en forutsetning at den nye loven bidrar til varig arbeid.
– At innvandrere etter loven skal bli tidlig integrert er ikke forpliktende nok, mener Staalesen.
Hun mener også at det er viktig for innvandrere – og det norske arbeidslivet – å få en innføring i den norske modellen.
– Mange kommer fra land hvor det ikke er noen kultur for å ha trepartssamarbeid og fagforeninger. Vi mener det er viktig å få inn i lovteksten at man skal gi opplæring om trepartssamarbeid og den norske modellen som en del av integreringen, mener hun.
En evaluering viser at kommunene i dag ikke er flinke nok til å kvalifisere deltakerne i ordningen til arbeid. Da må man tenke kreativt og utenfor boksen, mener Staalesen.
Les også: Én av seks omsorgsarbeidere en innvandrer
Lære av kommunene
– Vi må lære av kommunene som har vært gode på dette, som blant annet Oslo. For eksempel gjennom å gi penger til livsopphold samtidig som man tar fagbrev. Det kan sys sammen gjennom et samarbeid mellom Nav, voksenopplæringen og introduksjonsordningen. Prosjekter er gjennomført særlig innenfor helsefag og kokk- og restaurantfag både i Oslo og Gloppen kommune, sier stortingsrepresentanten fra Oslo.
– Ingen politisk oppgave er viktigere enn å skaffe folk jobb. Arbeid er nøkkelen til egne penger, følelse av mestring og økt verdighet, egen bolig, god helse, bedre integrering og et sosialt liv. Alt dette blir lettere om du har en jobb å gå til, sier hun.
– Også sier ikke den nye loven noe om tidlig innsats. Arbeiderpartiet foreslår å gjennomføre intensivkurs i demokrati, likestilling og norsk arbeidsliv for kvoteflyktninger før de ankommer Norge, samt å gjennomføre en grundig kompetansekartlegging som kan danne grunnlag for jobb og et kvalifiseringsløp i den nye loven. Videre ønsker vi en god kompetansekartlegging for asylsøkere på mottak så tidlig som mulig, som kan danne grunnlag for å finne riktig bosettingskommune. Slik unngår vi å kaste bort tid og øker sjansen for vellykket integrering, sier Staalesen.
Debattinnlegg: «Det er ikke sånn at norskopplæring må komme før grunnskoleopplæring for at voksne innvandrere skal få et utbytte av det»