Telenors arbeidstrenings-prosjekt for ikke-vestlige innvandrere fyller ti år
Telenor Open Mind-sjef Ingrid Ihme mener engasjement fra Telenors fagforeninger har vært viktig for inkluderingsprogrammets suksess.
PÅ JUBILEUMS-BESØK: Ingrid Ihme og Petter Børge Furberg viser Torbjørn Røe Isaksen inn i The Hub hos Telenor.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Mange ikke-vestlige innvandrere som kommer til Norge sliter med å få seg relevant jobb, til tross for høy kompetanse innen områder der norske selskaper sier de mangler arbeidskraft. IKT-bransjen er et eksempel på en bransje som roper varsku om mangel på arbeidskraft, samtidig som det går innvandrere med kompetansen som trengs, men som har hull i CV-en eller ikke har lært seg norsk.
Telenor har gjort noe med dette. I går markerte de 10-årsjubileum for «del 2» av sitt arbeidstreningsprogram, der de siden 2010 har åpnet dørene for ikke-vestlige innvandrere som av ulike årsaker sliter med å få innpass i det norske arbeidsmarkedet, men som har kompetanse Telenor egentlig trenger.
Vinnvinnnvinn
Her får de to måneder med arbeidstrening fra Telenor og så ti måneder utplassering, samtidig som de får betalt fra Nav. Et vinn/vinn/vinn, som Telenor kaller det. Telenor får tilgang til relevant kompetanse, deltakeren bygger kompetanse og arbeidserfaring, og samfunnet kan ende opp med å få aktive skattebetalere.
– Det er en trippel-vinn. For deltakeren betyr det muligheten til å tette igjen hull i CV-en. Jeg tenker at man får noen hull i CV-en når man bruker noen år på å relokalisere seg i et nytt land, sier Ingrid Ihme, som er direktør for programmet Open Mind, som startet i 1996, da med særlig satsing på folk med funksjonsnedsettelser.
• Les også: Talentjakt med åpent sinn
Krasjkurs i trepartssamarbeidet
Ihme mener samarbeid med både Nav og fagforeninger har vært avgjørende for programmets suksess. Fra Nav henter de to ganger årlig inn egnede kandidater. Mens fagforeningene både er med på å styre programmets fremdrift og å skolere programmets deltakere.
– Det er viktig med støtte fra fagforeningene. For det første sitter de i styringsgruppa, men for det andre stiller de opp hver gang vi har nye grupper med deltakere for å fortelle om hvordan arbeidslivet fungerer i Norge, sier hun.
(Fortsetter under bildeserien)
FAGFORENINGENE PÅ LAGET: Open Mind-direktør Ingrid Ihme sammen med konserntillitsvalgt Esben Smistad i Telenor. To ganger årlig kurser Smistad nye programdeltakere om den norske modellen.
Leif Martin Kirknes
LEDER: Ingrid Ihme ble leder for Handicapprogrammet til Telenor i 1998, som i 2007 skiftet navn til Open Mind.
Leif Martin Kirknes
Det betyr krasjkurs i «den norske modellen» om trepartssamarbeidet mellom stat, arbeidstakerforeninger og arbeidsgivere, som ikke nødvendigvis er slik arbeidslivet fungerer i de respektive land deltakerne kommer fra.
– Det er utrolig viktig at deltakerne våre får lære litt om det norske arbeidslivet, særlig trepartssamarbeidet. Når de kommer fra helt andre land kan det være veldig annerledes, og det er ikke sikkert fagforeningene har samme rolle som i Norge. Det er viktig de får lære om det, om historien, og kanskje de også får lov til å bli studentmedlem eller noe sånt og at de så blir betalende medlem etter at de får jobb, sier Ihme.
Fra EL og IT har Helge Enger vært særdeles aktiv og i styringsgruppen til Open Mind, og etter at han gikk av med pensjon er det Esben Smistad som har tatt over.
– Vi er stolte over å ha vært med i Telenor Open Mind-programmet fra starten av. Vi vet at våre medlemmer støtter opp om programmet, både fordi mangfold er positivt på arbeidsplassen, men også fordi man ønsker å jobbe i et selskap som tar samfunnsansvar, sier Smistad.
Fra Telenor til Bærum kommune
Siden 2010 har 75 ikke-europeiske innvandrere vært gjennom programmet, hvorav 73 prosent etterpå har fått seg relevant jobb.
En av disse er Papitha Sekar, som kom fra India og til Norge med en mastergrad i IT og fem års arbeidserfaring som systemingeniør i bagasjen. Men IT-jobb fikk hun ikke, tross gjentatte søknader.
– Jeg hadde lang erfaring, men det ble vanskelig å finne jobb i en norsk kunnskapsbedrift, sier hun.
Blant annet så hun seg nødt til å starte egen indisk cateringtjeneste for å skape inntekter til familien. Men så fikk hun innpass i Open Mind-programmet i 2018.
(Fortsetter under bildeserien)
DELTAKERE: Tre som har vært gjennom programmet og en arbeidsminister. F.v. Sasirega Ayyanar fra India, Torbjørn Røe Isaksen fra Høyre, Papitha Sekar fra India og Khandija Khan Aamir fra Pakistan. I andreetasjen spiser høstens nye arbeidstreningskull jubileums-marsipankake sammen med EL og ITs Esben Smistad.
Leif Martin Kirknes
Khandija Khan Aamir fra Pakistan har master i HR og nå fått praksisplass i Global Learning & Development i Telenor Group.
Leif Martin Kirknes
Sasirega Ayyanar fra India har master i Computer Application og nå fått praksisplass i Allente som servicedesk-operatør.
Leif Martin Kirknes
Papitha Sekar fra India har mastergrad i IT og har fått praksisplass i Bærum kommune.
Leif Martin Kirknes
I løpet av dette har hun i tillegg til å jobbe for Telenor også fått hjelp til å lære norsk, forbedre CV-en og hjelp til jobbsøknader.
Det førte til at hun i år fikk praksisplass i digitaliseringsavdelingen i Bærum kommune.
Utover 75 med ikke-vestlig bakgrunn siden 2010, har totalt 261 med funksjonsnedsettelser vært gjennom programmet siden 1996, sistnevnte med stadig høyere andel som får relevant jobb «i andre enden».
• Les også: Da Randi begynte i Televerket i 1978, fikk hun møte en mannsverden som aldri hadde hatt jenter på kurs før
Ingen garanti
Konkret får Telenor inn kandidater som matcher selskapets behov fra Nav høst og vår, som tilbys innpass i programmet uten at de får noen garanti for videre ansettelse. De er i denne delen av programmet på jakt etter høyt utdannede innvandrere fra utenfor Europa (bachelor/master).
De første to månedene er et introduksjonskurs, og i løpet av denne tiden lager Open Mind en ansattprofil som andre deler av konsernet kan se på og vurdere om de trenger hos seg. Deretter følger ti måneders praksisperiode med oppfølging fra en mentor. Totalt et år.
Deltaker får arbeidsavklaringspenger (AAP) eller andre ytelser fra Nav når man er tatt inn i programmet.
Telenors Norgessjef, Petter Børge Furberg, tror suksessen både skyldes ildsjeler som skaper kontinuitet over tid, men også at Telenor spiller med helt åpne kort.
– Vi er realistiske rundt hva Telenor kan tilby på lang sikt. Vi hjelper dem i et år, men forlover oss ikke. Det er en fair og transparent kontrakt som gjør at vi kan holde programmet gående over tid på en ærlig måte, sier han.
(Fortsetter under bildeserien)
TELENOR NORGE-SJEF: Petter Børge Furberg i midten.
Leif Martin Kirknes
Bærum kommunes HR-sjef Tom Steen har startet eget «open mind»-aktig program.
Leif Martin Kirknes
KORONA: Korona-hilsen når Torbjørn Røe Isaksen ankommer Telenor.
Leif Martin Kirknes
KAKE: I ti år har programmet med rekruttering av ikke-vestlige innvandrere pågått.
Leif Martin Kirknes
Bærum «stjal» programmet
Telenors hjemkommune Bærum sier de selv har valgt å følge i samme fotspor ved å lage en piratkopi av programmet.
– Vi er i gang med å tenke hvordan vi kan rekruttere innvandrere med akademisk utdanning. Vi har etablert en trainee-ordning som er i sitt første år. Papitha Sekar er en del av det, sier HR-sjef i kommunen Tom Steen, som legger til at trainee-stillingene dekker inn behov som ellers måtte blitt leid inn.
• Les også: IT-debatten har gått fra å handle om budsjettsprekker til å handle om hastighet
Sammen med Telenor har kommunen nå gått ut og oppfordret andre kommuner til å følge i fotsporene ved å lage lignende programmer tilpasset sine lokale forhold.
– Det foregår integrering rundt i kommunene i hele Norge, så derfor ville det vært utrolig bra om vi kunne få den utfordringen ut til små og store kommuner. Bærum har oppskriften på hvordan de har gjort det, med Nav og egenfinansiering. Jeg tror noe av nøkkelen er å lete etter kompetanse man trenger og så gi tett, individuell oppfølging over lengre tid, gjerne et helt år. Man kommer ikke i mål hvis det bare er tre måneder, sier Ihme.
Hånd-i-hanske
Arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen var innom på jubileet i går, men har vært på besøk hos Open Mind mange ganger tidligere, også i forbindelse med andre ministerposter han har hatt. Han mener programmet viser hvordan bedrifter nå tenker samfunnsansvar på en annen måte enn tidligere.
– Før så drev du med det selskapet drev med, og så hadde du noe «snilt» ved siden av, at du sponset et fotballag eller ga penger til veldedighet eller noe. Open Mind viser at bedrifter kan ta ansvar også gjennom å drive med det de kan best; å ta vare på kompetanse, utvikle kompetanse, og å utvikle teknologi, sier han.
• Les også: Fra jakten på summetonen til kunstig intelligens
Det Telenor driver med i 2020 er tilpasset nettopp det den type akademiske kandidater de leter etter i Open Mind «fase 2» kan tilby, poengterer han, og tror også det er et poeng den andre veien at nettverksbygging og kulturforståelse er vel så viktig som kompetanse og språk for å øke mulighetene for å få jobb.
Nav har også blitt bedre til å jobbe med lokalt næringsliv, mener han, der næringslivet stoler på at de får gode kandidater.
(Fortsetter under bildeserien)
HILSER PÅ: Torbjørn Røe Isaksen sier hei til det nye Open Mind-kullet og gratulerer med jubileum.
Leif Martin Kirknes
Leif Martin Kirknes
JOBBCOACH: Mina Kharialomoum er en av Telenors jobb-trenere.
Leif Martin Kirknes
ENGASJERT: Hovedtillitsvalgt Esben Smistad synes det er topp å møte de nye Open Mind-rekruttene to ganger årlig og fortelle om norsk arbeidsliv.
Leif Martin Kirknes
Leif Martin Kirknes
Paradoks
Samtidig peker Isaksen på paradokset fra da han var næringsminister og alle IT-bedriftene skreik seg hese om at det var kompetansetørke i IT-bransjen, samtidig som kandidater som egentlig var egnet altså for eksempel så seg nødt til å begynne med indisk catering for å skaffe seg selv jobb.
– Det er et paradoks at, samtidig som markedet skriker etter kompetanse innen IT, så klarer en ikke å ta flinke, utdannede mennesker som har kommet til Norge og raskt matche dem med en jobb. Det må vi gjøre noe med, sier Isaksen.
• Les også: «IT-bransjen må være dårlige på hodejakt»
Ellers mener han Norge har laber kultur for stillingstyper som «internship», «trainee» og praksisplass, både privat og offentlig.
– En styrke med det norske arbeidslivet er at vi ansetter folk i faste, hele stillinger, som gir stor sikkerhet som arbeidstaker. Ulempen med det er at vi er for dårlige på å gi folk sjansen, sier han.
