HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Onsdag var utflaggingen av norsk skipsfart tema i den muntlige spørretimen på Stortinget. Torsdag var forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund, Johnny Hansen, i møte med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Vi verken vil eller kan gi opp kampen mot utflagging. Hvis vi taper denne kampen kan det åpne for et race mot bunnen. Da kan nemlig hele Norden følge etter. Det er en skam hvis det er Norge som skal starte denne veien mot bunnen, sier Johnny Hansen til frifagbevegelse.no.

• Color Line vil erstatte Christian med billigere utenlandsk arbeidskraft

Like betingelser

I statsbudsjettet for 2018 er det lagt opp til en utflagging. Det vil bety at Color Line i henhold til NIS-loven kan bytte ut hele mannskapet med utenlandsk besetning.

Det eneste som er forpliktende er at det må være en norsk kaptein - eller en kaptein fra EØS-området.

Nettolønnsordningen vil også omfatte utenlandsk besetning fra EØS-land. Nettolønnsordningen er en ordning hvor skatter, avgifter og arbeidsgiveravgifter refuseres.

Og ifølge EØS-avtalen kan du ikke diskriminere innenfor EØS-området.

Hansen frykter at en utflagging vil føre til et stort press på lønns- og arbeidsforhold på norske og nordiske fartøy.

Røe Isaksen har ikke konkludert ennå, røpet han i Stortingets spørretime onsdag. Men han ble kraftig advart av Ap-duoen Terje Aasland og Else-May Botten.

– Hvis regjeringen gir mulighet for Color Line og deres Kiel-ferger til å gå fra NOR til NIS, brytes balansegangen som næringsministeren gjør helt rett i å være opptatt av. Da får vi en situasjon hvor det er vanskelig både å forsvare og argumentere for en nettolønnsordning i framtiden, sa Terje Aasland (Ap) under den muntlige spørretimen på Stortinget onsdag.

– Alle skjønner at det er ganske merkverdig, la han til, og viste til et konkret eksempel:

Han tok utgangspunkt i en EØS-sjømann som tjener 30 000 kr i måneden. Og et anslag på 680 sjøfolk. Det er anslaget Color Line har antydet vil bli bytett ut hvis utflagging tillates.

– Da snakker vi om en skattesubsidiering av utenlandske arbeidstakere på over 50 millioner kroner. Forstå det den som kan, sa Aasland.

– Dette er i hvert fall ikke god politikk for næringer som har framtidsmuligheter som en komplett maritim klynge. Båtbyggere, designere, IKT, ingeniører, fagarbeidere og ikke minst redere og sjøfolk er med på å sette denne komplette næringen i en verdensledende posisjon, la han til.

• En sjømann går i land?

Utfordret statsråden

Aasland og partikollega Else-May Botten utfordret Røe Isaksen (H) på sjøfartspolitikken.

– I sjøfarten har vi fra fellesskapets side stilt opp med to sterke pilarer for å ha en sterk næring. Det er ikke bare leterefusjonsordningen som er god. Også rederibeskatningen er svært gunstig. Og ikke minst har vi en god ordning når det gjelder tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, sa Aasland.

Og viste til nettolønnsordningen.

– At vi har redere som velger det norske flagget med norske sjøfolk om bord, skaper legitimitet og en vilje til å opprettholde og videreføre svært gunstige ordninger. I forbindelse med statsbudsjettet forstår vi nå at regjeringen har til hensikt å gjøre endringer som kan utvanne og utfordre dette. Hvis regjeringen i løpet av året gir anledning til at utenriksferger med ruter til havner utenfor Norden kan flagges fra NOR til NIS, betyr det at norske sjøfolk kan erstattes av utenlandske arbeidstagere, hevdet Aasland.

I første omgang betyr det konkret at Color Line med sine to skip som går i rute mellom Oslo og Kiel vil kunne registreres fra NOR og inn i NIS. Kravet om norske sjøfolk vil opphøre. Norske sjøfolk kan settes i land, mens utenlandske arbeidstagere går om bord.

– Ikke nok med det: Utenlandske arbeidstagere går om bord sterkt subsidiert av den norske nettolønnsordningen. Er dette en god, riktig og framtidsrettet maritim næringspolitikk, spurte han næringsministeren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Johnny Hansen er forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund.

Tri Nguyen Dinh

Norske sjøfolk

– Den maritime næringen i Norge er en fremtidsnæring. Ikke bare på grunn av rederiene våre, men også på grunn av norske sjøfolk. Regjeringen er opptatt av at vi skal ha norske sjøfolk. Vi har lovfestet nettolønnsordningen. Vi har sikret rammevilkårene. Så er det en balansegang som jeg har lyst til å være helt åpen og ærlig om. På den ene siden er vi nødt til å ha rammevilkår, som rederibeskatning og nettolønnsordning, som gjør at man kan konkurrere i en internasjonal næring. På den andre siden er vi opptatt av at vi skal ha norske sjøfolk, med gode arbeidsvilkår, et godt lønnsnivå og et norsk lønnsnivå. Den balansegangen må vi treffe, svarte Torbjørn Røe Isaksen.

– Mitt utgangspunkt er at regjeringen allerede i 2015 varslet at det kom til å bli noen moderate endringer i fartsområdebegrensningene. Da var det et utvalgsarbeid hvor et flertall pekte på at det var en god idé. Helt konkret har det først og fremst vært knyttet til Color Line. Utvalget argumenterte for at man her i realiteten sto mellom et valg hvor man i verste fall satte 2 500 norske arbeidsplasser i fare, mot at man i verste fall setter 700 norske arbeidsplasser i fare, la Røe Isaksen til.

– Vi skal ha en sterk maritim næring og vi skal ha norske sjøfolk. Det er faktisk så viktig at vi bruker to milliarder kroner av skattebetalernes penger, som vi kunne brukt på sykehus, lærere, veier eller politi, fordi vi er opptatt av å ha norske sjøfolk. Det er ingen hemmelighet for noen i privat næringsliv eller noen av dem som jobber i privat næringsliv, at konjunkturene vil svinge. Det går opp og ned. Men vi kan ikke lage en politikk basert på om et selskap gjør det bra akkurat her og nå. Vi må lage en langsiktig og forutsigbar politikk, som gjør at man på sikt kan opprettholde en best mulig og størst mulig maritim næring i Norge, la Røe Isaksen til.

– Gammel argumentasjon

Else-May Botten opplever at statsråden nå argumenterer på bakgrunn av gammel informasjon og gammelt nytt.

– Man bruker den samme argumentasjonen som man hadde i 2014, selv om nettolønnsordningen har økt, selv om valutakursene har endret seg, og selv om Color Line driver med store summer i pluss. Det som er viktig nå, er å se på hvordan vi skal styrke hele verdikjeden og ivareta et seriøst norsk arbeidsliv også for de norske sjøfolkene som er viktig i den maritime klynge, hevdet Botten.

– Hvis man først gir grønt lyst for utflagging av Color Lines Kiel-ferger, er man med på å bidra til å gjøre endringer i konkurransesituasjonen også i resten av Norden. Dette var veldig dårlig belyst av Fartsområdeutvalget, og sjøfolkene har bedt om at statsråden må ta den situasjonen innover seg. Temaet har også vært oppe i Nordisk råd, der man også meldte fra om bekymring for denne situasjonen, mener Botten.

Hun tror man på denne måten setter i gang en dominoeffekt som ikke bare gir endring av norske lønns- og arbeidsvilkår for sjøfolk om bord i skipene til Color Line, men som også gir endringer for blant annet DFDS og Fjord Line. Da har man satt i gang en ball som ruller fort, mener Botten.

• 700 kan miste jobben i Color Line