MAY BERG

may.berg@lomedia.no

For å dekke inn ekstrautgiftene til statsbudsjett-forliket har regjeringen og støttepartiene Venstre og KrF valgt å gå på pengejakt i statlige og statlig eide virksomheter.

Pengene har de hentet inn ved å øke kuttene i statsforvaltningen, de såkalte ostehøvelkuttene, fra 0,5 til 0,8 prosent.

Regjeringen beskriver dette tiltaket som «å styrke avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen». I tillegg har man økt utbyttene i flere statlige virksomheter.

Økonomisk sulteforing

– Det de ikke forteller folk flest er at dette innebærer en fortsatt økonomisk sulteforing av statlige virksomheter gjennom flate kutt etter ostehøvelprinsippet i de årlige driftsbudsjettene. Dette skjer samtidig med at det blir stilt stadig større krav til de samme virksomhetene. De får flere oppgaver, men ikke ressursene til å gjøre dem. Dette bekymrer meg, sier den nyvalgte LO Stat-lederen.

Dette er tredje året med effektiviseringsreform. Til sammen har man «spart» over seks milliarder kroner. Samtidig har regjeringens jakt på «tidstyver» i byråkratiet ikke akkurat vært vellykket.

– Det høres jo flott ut når de beskriver det de gjør med plussord og i rosende vendinger, men realiteten er at denne sparingen går ut over noen. Dessverre er det i dette tilfellet tjenestene våre medlemmer leverer til befolkningen, sier Aas, som også viser til at regjeringen hentet ytterligere en halv milliard innenfor helseområdet for å få regnestykket til å gå opp.

– Alt dette skjer altså gjennom forhandlinger i seine nattetimer. Jeg har ingen tro på at man har rukket å vurdere konsekvensene på lang sikt, sier han.

• Støre mener FrP har fått for stort spillerom

– Forstemmende

– Det er forstemmende at regjeringen forringer tjenestene som offentlig sektor skal levere til befolkningen for å saldere statsbudsjettet, sier NTL-leder John Leirvaag.

Regjeringen forringer tjenestene som offentlig sektor skal levere til befolkningen, sier NTL-leder John Leirvaag

Ole Palmstrøm

Etter tre år med ostehøvelkutt i virksomhetenes driftsbudsjetter, uten at regjeringen samtidig kutter oppgaver, begynner det å røyne på, ifølge Leirvaag.

– Vi hører at i mange virksomheter er man kommet så langt at man begynner å se seg om etter muligheter for å nedbemanne. Noen klarer å takle kuttene ved for eksempel å ta i bruk ny teknologi. Problemet oppstår i virksomhetene som allerede har tatt ut effektiviseringspotensialet sitt, sier Leirvaag.

– Hvis man kutter i budsjettene uten å kutte i oppgavene, vil det etter hvert gå ut over kvaliteten på det som gjøres. Det er innsparing uten å vurdere konsekvensene for de de tjenestene som virksomhetene skal levere, sier Leirvaag.

Ifølge Leirvaag handler det i noen sammenhenger om rettssikkerheten; for eksempel om Nav har ressurser til å betjene brukerne på en slik måte at de får de tjenestene de har krav på.

– Dess mer kutt i budsjettene, dess mer samlebånd på oppgaveutførelsen, sier Leirvaag.

Øker utbyttet fra statlige virksomheter

Totalt budsjetterer regjeringen med en milliard kroner mer i utbytte fra de statlige virksomhetene neste år:

• Utbyttet fra kapitalforvaltningsselskapet Argentum øker med 550 millioner kroner.
• Utbyttet fra entreprenøren Mesta økes med 250 millioner kroner.
• Utbyttet fra investeringsselskapet Siva økes med 147 millioner kroner.
• Utbyttet fra flyplassentreprenøren Avinor øker med 50 millioner kroner.

• (6.10.16:) 140 millionar mindre til NAV

• (23.11.16:) LO-lederen etterlyser budsjettmidler mot arbeidsledigheten

• Venstre og KrF ga etter for regjeringens krav om egenandel for fysioterapi