NTB

Et strammere og mer nøytralt skattesystem for petroleumsnæringen.

Det var regjeringens overskrift da det overraskende forslaget ble presentert på en hasteinnkalt pressekonferanse tirsdag.

– Det vi ønsker å oppnå med forslaget, er at lønnsom leteaktivitet, lønnsomme investeringer og driftstiltak blir gjennomført av oljeselskapene. Samtidig skal forventet ulønnsomme tiltak ikke gjennomføres, sa olje- og energiminister Tina Bru (H).

Fikk ikke forvarsel: Industri Energi reagerer på omlegging av oljeskatten rett før valget

I forslaget varsles følgende endringer:

* Dagens regler for avskriving og friinntekt i særskatten skal fra og med 2022 erstattes med en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader.

* Leterefusjonsordningen avvikles.

* Samlet skatteprosent forblir 78 prosent. Men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent.

Avvikler leterefusjonsordningen

Gjennom leterefusjonsordningen refunderer staten skatteverdien av letekostnader for selskaper som går i minus. I 2019 ble det utbetalt 3,9 milliarder kroner gjennom ordningen, ifølge tall Aftenposten har innhentet fra Skattedirektoratet.

Ordningen har vært omstridt hos klima- og miljøbevegelsen, som mener den har vært en sponsing av olje- og gassvirksomhet.

I stedet for leterefusjon skal særskatteverdien av underskudd med det nye opplegget uansett bli utbetalt i skatteoppgjøret påfølgende år. Forslaget innebærer at selskapsskatten blir fradrag i grunnlaget for særskatt, på samme måte som i grunnrenteskatten for vannkraft.

– For enkelte leteselskaper vil dette kunne innebære noe svekket likviditet på kort sikt, sa finansminister Jan Tore Sanner (H) da forslaget ble lagt fram.

Klimarisiko

Regjeringens mål med reformen er at oljeskatten skal bli mer nøytral enn i dag.

– Dette innebærer mindre klimarisiko, og dette forslaget er i tråd med en av anbefalingene fra Klimarisikoutvalget. Kort oppsummert: Det vil være selskapene som vil måtte ta risiko for at utbygging er lønnsomt, mens staten og skattebetalerne tar noe mindre risiko, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V).

På spørsmål om endringen er starten på den styrte avviklingen av oljenæringen, er svaret fra både finansministeren og olje- og energiministeren kontant nei.

– Vi legger til rette for den langsiktige utviklingen på sokkelen. Det er ikke starten på utfasingen, det er tvert imot starten på neste fase for denne fantastiske næringen, sa Bru.

Partiene om grønn omstilling: Vi må ta av oljefondet for å sette fart i det grønne skiftet, mener Agenda og Manifest. Slik svarer partiene

– Ikke strategisk

På spørsmål om hvorfor regjeringen velger å legge dette fram nå, to uker før stortingsvalget, svarte Sanner slik:

– Vi faser ut den midlertidige endringen vi kom med etter oljeprisfallet i 2020, og da må vi ta stilling til hva som skal være systemet framover. Regjeringen har tatt en beslutning om at denne endringen skal gjelde fra 2022, og forslaget skal ut på en tre måneders høring før det skal lages en proposisjon til Stortinget som skal behandles.

Han avviser at endringene valgkamputspill fra regjeringens side.

– Vi legger ikke fram slike endringer av strategiske eller valgtekniske grunner, vi gjør det fordi vi mener det er riktig.

Frp sier nei

Frp-leder Sylvi Listhaug gjør det for sin del klart at det er uaktuelt for Frp å gi regjeringen flertall for forslaget.

– Med dette forslaget kan jeg si med en gang at regjeringen ikke vil overleve denne budsjetthøsten om de skal gjøre det opp med oss, sier Listhaug.

– At SV og venstresiden ville stikke kjepper i hjulene og for så vidt også legge ned oljenæringen, er ingen overraskelse. Men at dette forslaget, som vil gi mindre leting, mindre verdier og færre arbeidsplasser og sender verdiene ut av landet til oljesjeiker i Midtøsten, kommer fra Høyre, er ikke til å tro.

vaktsjef@ntb.no