Statsminister Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Tonje Brenna sjekker bilen til Endre Kiss på Kuben videregeående skole.
Sissel M. Rasmussen
Yrkesfag
Rekordsatsing på yrkesfag: – En milliard er voldsomt mye penger
Regjeringen har satt av mer enn en milliard kroner på sin yrkesfagsatsing i 2022. Skolenes landsforbund mener det er svært gledelige nyheter.
helge@lomedia.no
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og LO-leder Peggy Hessen Følsvik tok turen til Kuben videregående skole i Oslo og elevene på bilfaglinja torsdag.
«Med seg» hadde de til sammen mer enn en milliard kroner til en storsatsing på yrkesfag. Pengene er en blanding av midler fra statsbudsjettet og revidert budsjett. Nå er de fordelt.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) kaller det et linjeskifte i utdanningspolitikken.
– Etter åtte år med en veldig akademisering og teoretisering av skolen, sier vår regjering at det må vi slutte med, sier Tonje Brenna til FriFagbevegelse.
– Vi må også prioritere de praktiske fagene slik at elevene tidligere kan oppdage at de har praktiske ferdigheter og interesser. I 2022 bruker vi en milliard kroner på å styrke yrkesfagene, fortsetter hun.
– Vi skal bruke flere hundre millioner på partssamarbeidet ute i fylkene. Det skal gi bedre samarbeid mellom bedriftene og skolene. Flere skal få muligheter til å ta fagbrev på jobb. Flere voksne ute i yrkeslivet skal kunne gjøre det, legger hun til.
En viktig milliard
Dette er målsettingen til Jonas Gahr Støre, Tonje Brenna og regjeringen:
• Flere skal fullføre VGS og ta fagbrev.
• Flere voksne skal ta fagbrev.
• Strengere krav til seriøsitet og lærlinger i offentlige innkjøp.
– For mange står uten læreplass. Dette er en svakhet i opplæringssystemet vårt. Vi vet at sjansene for å fullføre med fag- eller svennebrev øker for de som får en læreplass, sier Støre.
– At yrkesfag er viktig og attraktivt må både synes og oppleves i grunnskolen, i yrkesfagopplæringen, og i skikkelige arbeidsforhold og lønnsvilkår når lærlingene er klare for arbeidslivet, sier Støre til FriFagbevegelse.
– Denne milliarden er veldig viktig. Det er noe vi har vært opptatt av siden vi kom i regjering og lagde Hurdalsplattformen. Vi utdanner nå til å bygge landet på 30-tallet. Det er et langt løp, sier statsministeren.
– De som går på bilfaglinja her får en god utdanning, som kommer til å gi dem jobb. Opprusting av yrkesfagene, bedre utstyr, nok kvalifiserte lærere og bedre samarbeid med det virkelige arbeidslivet- det er viktig, fortsetter han.
– Men det holder ikke med en slik satsing ett år?
– Nei, derfor er det helt riktig at vi satser så mye på yrkesfagene. Men starten på yrkesfagene er jo barneskolen, ungdomsskolen som skal gi kvalifikasjonene til å komme inn her. Det er et langt løp, legger Støre til.
Les også: Rebecca (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører. Her er hennes råd
– Motsatt retning av forrige regjering
Noe av budsjettpengene er permanente – blant annet til etterutdanning av yrkesfaglærere.
– Her går vi i motsatt retning enn den forrige regjeringen, som var mer opptatt av teoretiske fag. Noen ting skal også brukes til å teste ut ting, blant annet i forhold til innkjøpsordninger for utstyr til yrkesfaget, sier Tonje Brenna.
Noe av pengene fordeles til fylkeskommunene, i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Mye skal brukes ute i bedriftene, der folk jobber.
– En milliard kroner til yrkesfag og kvalifisering er voldsomt mye penger. Det er et veldig tydelig signal. Nå skal flere få fagbrev. Flere skal få rekvalifisere seg til arbeidslivet, sier Brenna.
– Dette kommer også i tillegg til Norgesmodellen, som vi jobber med å komme i gang med. Vi skal få flere læreplasser gjennom offentlige innkjøp, fortsetter hun.
Statsminister Jonas Gahr Støre, kunnskapsminister Tonje Brenna og LO-leder Peggy Hessn Følsvik på Kuben videregående skole.
Sissel M. Rasmussen
For LO-leder Peggy Hessen Følsvik er dette musikk i ørene.
– Vi har lenge jobbet for å styrke yrkesfagene og lærlingenes muligheter til å få fagbrev. Dette er veldig, veldig bra. Vi vet vi trenger mange flere fagarbeidere. Industrien og næringslivet etterspør dette. Å satse på dette nå er viktig. Vi trenger arbeidskraft, sier Hessen Fløsvik.
Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet var det i fjor 6 600 søkere som ikke fikk læreplass. 4 300 av dem fikk verken læreplass eller annet tilbud.
– Vi har sagt at dette er Norges mest meningsløse kø. Mange står i randsonen og kommer seg ikke inn i arbeidslivet. Med denne satsingen kan flere fullføre fagbrev og bli gode fagarbeidere framover, sier Hessen Følsvik.
Tonje Brenna har hatt mye kontakt med LO-sekretær Trude Tinnlund i prosessen rundt fordelingen av pengene.
Også Jon Oddvar Holthe, første nestleder i SL, skamroser milliardsatsingen til regjeringen.
– Dette er stort såframt pengene går dit de skal gå. Jeg tror man kan få til dette hvis man har gode føringer på beløpene, sier han til FriFagbevegelse.
Vil ha flere læreplasser
Regjeringen har bevilget til sammen 370 millioner kroner til fylkeskommunene for å styrke arbeidet for flere læreplasser i 2022.
Målgruppen er både elever som allerede fra Vg1 har en risiko for ikke å få læreplass, og elever som er i Vg3 i skole og som trenger læreplass. Fylkeskommunene skal ha handlingsrom til å bruke midlene i tråd med lokale behov.
Fylkeskommunene skal særlig prioritere å få elever i Vg3, som har søkt, men ikke fått læreplass, tidlig ut til relevante praksisplasser med mål om fast læreplass. Fylkeskommunene skal utvikle tilbudet i samarbeid med partene i arbeidslivet, lærer- og elevorganisasjonene.
Satsingen følger opp den nye Samfunnskontrakten for flere læreplasser (2022–2026), som har som mål at alle elever som er formelt kvalifisert, skal få læreplass.
– Dersom tiltakene fører til at flere fullfører og består VGO, og senere deltar i arbeidslivet, vil de samfunnsøkonomiske gevinstene være betydelige. Flere i arbeid og høyere kompetanse i arbeidsstyrken gir høyere økonomisk vekst og mer velferd, sier Brenna.
– Bedre inkludering i arbeidslivet kan også gi lavere trygdeutgifter. For den enkelte vil det å ha fullført videregående opplæring og en sikrere tilknytning til arbeidslivet bety høyere inntekt og økt livskvalitet, mener hun.
Les også: Barbro hadde planer om å bli pensjonist som 62-åring. Så sjekket hun pensjonskalkulatoren
Dette er fordelingen av yrkesfagmilliarden:
• Forbedret opplæring fram til læreplass og forsterket oppfølging av elevene ut i bedrift: 370 millioner kroner.
• Tilbud til personer uten rett til videregående opplæring: 304, 5 millioner kroner.
• Yrkesfaglig rekvalifisering: 111,8 millioner kroner.
• Yrkesfaglærerløftet: 100 millioner kroner.
• Mer fleksible og tilpassede opplæringsløp: 80 millioner kroner.
• Fagbrev på jobb: 46 millioner kroner.
• Forsøk med investering i utstyr på yrkesfag: 17 millioner kroner.
• Yrkesfaglærer 2: 10 millioner kroner.
Til sammen 1.039,3 kroner
Mest lest
Malin Fagerli saksøkte arbeidsgivaren for å få lønn under opplæring.
Tormod Ytrehus
Malin måtte jobbe ei veke utan lønn: – Tenkte det måtte vere ein feil
136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.
Hanna Skotheim
Tre viktige endringer i reglene for AAP
Eva Ranheim er sekretær i klubben og en av få som er igjen på Elko-fabrikken. Nå flyttes fabrikken til utlandet.
Sissel M. Rasmussen
Suksessfabrikk flyttes ut av Norge: – Det har vært en slitsom tid
HK-tillitsvalgte Tormod Aarum (t.v.) og Christian Kaborg etterlyser forebygging av sykefravær ved Ikea Fururset.
Brian Cliff Olguin
Tillitsvalgte: Syke Ikea-ansatte tvinges på jobb. Nav-lege får skylda
1. juli 2022 trer en rekke endringer i arbeidslivet i kraft. Her får du oversikten.
Tormod Ytrehus
1. juli er det nye lover og regler som innføres i arbeidslivet
Regjeringens oppdaterte regler for hjemmekontor gjelder fra 1. juli.
colourbox.com
Nye regler for hjemmekontor fra 1. juli. Dette må du vite
Prosessoperatør Hanne Høines jobber til alle døgnets tider.
Jan Inge Haga
Hanne jobber til alle døgnets tider: – Jeg ser folk som sliter voldsomt
Hanna Skotheim
Fra 1. juli blir det enklere å bruke lønnstilskudd
Marte Mjøs Persen kalte inn partene NHO Luftfart og Norsk Flytekniker Organisasjon (NFO) tirsdag morgen.
Jan-Erik Østlie
Tvungen lønnsnemnd i flyteknikerstreiken. Her er reaksjonene
Lene Rørvik reagerer på at FO, som regner seg som en feministisk organisasjon, gikk med på å svekke kvinners rett til å få betalt ammefri.
Privat
Lene (30) vil melde seg ut av LO i amme-protest
LAGER: Hvem skal organisere de ansatte på ulike typer lagre? Handel og Kontor og Fellesforbundet har i årevis kranglet om dette.
Håvard Sæbø
LO har satt ned foten i krangel om lageransatte
Rundt 300 bygningsarbeidarar samla seg framfor administrasjonsbygget til arbeidsgivaren FLC tysdag morgon.
3F Lolland
Ulovleg streik på Danmarks største byggeplass: Polakkar krev same lønn som danskar
Kommentar
Næringsminister Jan Christian Vestre må gjøre ord til handling. Nå må han klemme til, skriver Kjell Werner.
Beate Oma Dahle / NTB
«Nok en gang viser det seg at staten ikke klarer å holde igjen på lønnsnivået til topplederne»
Fra 1. juli blir det dyrere for dem som bruker mye strøm samtidig.
Kai Hovden
Nå er den nye nettleia her: – Jeg er spent på responsen
STREIKEFARE: Mange av NTLs medlemmer i NRK jobber med å få sendingene på luften, blant annet i regirommene. (Arkivfoto)
nyebilder.no
Lyd og bilde kan forsvinne fra NRK i sommer – mekling denne uka
Benedicthe Eliassen er gravid og skal bli tobarnsmor. Etter planen skal hun tilbake til jobb i august til neste år. Da skal familiekabelen med to små og to skiftarbeidende foreldre stå sin prøve.
Jan Inge Haga
Småbarnsmoren Benedicthe (24) har slitt med nattskift fra første stund
Flyteriggansatte i Maersk er blant de som nå får høyere lønn. Bildet er av flyteriggen Maersk Inspirer.
Maersk Drilling
Flyteriggansatte får ny lønn etter mekling. Se hva de ble enige om her
Leder av LOs organisasjonsavdeling,,Bård Nylund, havnet midt i skytedramaet utenfor Per på Hjørnet og London pub natt til lørdag.
Jan-Erik Østlie
LOs Bård Nylund havnet midt i skytedramaet
Meklingen gjelder folk som jobber med TV- og radioproduksjon, samt administrasjon i NRK.
Colourbox
NRK kan gå i svart fra midnatt
Christopher Beckham vil ta kampen mot hatkriminalitet, men innrømmer at han er engstelig etter helgens angrep mot det skeive miljøet.
Lene Svenning