Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

I løpet av de første 100 dagene etter at en eventuell ny regjering er på plass, skal prosessen med å ta renholdet tilbake til Forsvaret starte. Det lover alle de tre rødgrønne partiene.

Stor arbeidsplass

Når dette kan gjennomføres er vanskeligere å tidfeste. Dagens avtale med renholdsfirmaet på Haakonsvern varer i fire år til.

Men noe må gjøres, mener både Ap-politikerne og tillitsvalgte på Haakonsvern, som totalt har 3.500 ansatte inn og ut av portene hver dag, og mange flere som er ansatt. Det er en viktig arbeidsplass for Bergen og regionen.

Selskapet Toma har dagens kontrakt med Forsvaret, etter at de overtok renholdet fra ISS. Oppdraget går på anbud og gjelder for fire år. De fleste ansatte i ISS ble med videre – fordi de allerede hadde sikkerhetsklarering.

Forsvarsansatte fortviler over dårlig vasking: – På høy tid å ta renholderne tilbake, mener Ap

– Lavmål

Roar Lokøy, tillitsvalgt for Fellesforbundet på verkstedet, mener det ikke er noe annet å si enn at dagens renhold på Haakonsvern er lavmål.

– Det er ikke bra. Det skyldes på ingen måte de som utfører renholdet, de gjør en fantastisk jobb og står på. Men de har en umulig oppgave i forhold til tiden de har til rådighet, sier Roar Lokøy til FriFagbevegelse.

Samtidig er det et stort problem at de som vasker ikke er ansatt i Forsvaret. De må først sikkerhetsklareres. Må det inn vikarer som ikke klarert, må de følges av en person hele tiden.

I tillegg må alle ansatte stenge ned datamaskinene og låse ned alle papirer hver eneste dag.

– Det hadde vi sluppet om det var egne ansatte som jobbet med renholdet, mener Roar Lokøy.

To historier om privatisering av renhold

Innleid

Forsvaret styres av årsverk. Renholdet er altså ikke en del av de totale årsverkene. De kommer i tillegg, som innleid arbeidskraft også gjør.

Bare på verkstedet, hvor Lokøy er tillitsvalgt, er det 42 innleide til enhver tid.

Dette håper han også at den nye rødgrønne regjeringen vil bidra med og få ansette egne faste fagarbeidere.

For ordens skyld: Renholdet var tidligere en del av Forsvarsbygg. Forsvarsbygg eksisterer fortsatt, men har ikke renhold som en av sine oppgaver.

Virksomhetsoverdragelse

Anniken Huitfeldt, førstekandidat for Ap i Akershus og leder av forsvars- og utenrikskomiteen på Stortinget, er bestemt på at det vil bli gjort grep om dette hvis landet får en ny regjering.

– Vi vil gjennomføre en virksomhetsoverdragelse av renholdet tilbake til Forsvaret. Det vil innebære at de som jobber med renhold i dag skal få Forsvaret som arbeidsgiver. Det har skjedd i mange kommuner. Til og med Forsvarsdepartementet har gjort det samme. Begrunnelsen er todelt: Det vil gi bedre arbeidsbetingelser for renholderne. Og det vil skape større sikkerhet for Forsvaret. Dette handler ikke bare om privatisering eller ikke men om vår totale evne til å forsvare landet, sier Anniken Huitfeldt til FriFagbevegelse.

– Venstresiden og høyresiden tenker annerledes i forhold til privatisering. Men når det gjelder beredskap og arbeidsforholdene til de som kanskje trenger mest trygghet, og som gir trygghet for landet, burde vi være enige, mener Huitfeldt.

– Sikkerhetsrisiko

Toppkandidat for Arbeiderpartiet i Hordaland valgkrets, Marte Mjøs Persen gjestet nylig Haakonsvern utenfor Bergen sammen med Huitfeldt. De to Ap-politikerne så med selvsyn hvorfor dette er nødvendig.

– Alle i Forsvaret vil ha renholdet tilbake. Det er ikke de som jobber der sin skyld, men renholdet er både blitt dårligere og utgjør en risiko. Haakonsvern er en kjempestor arbeidsplass som er viktig for Bergen og regionen. Men leiren er også viktig i et beredskapsperspektiv, sier Marte Mjøs Persen til FriFagbevegelse.

Hun mener det både handler om lønns- og arbeidsforhold, men også at det er viktig for de ansattes del.

– Det er et paradoks at Forsvarsdepartementet har tatt renholdet tilbake hos seg selv, poengterer hun.

– Vanskeligere hverdag

Mjøs Persen mener Høyre og Fremskrittspartiet har vært foregangsparti for konkurranseutsetting. Derfor utfordrer hun Senterpartiet, Venstre og KrF i denne saken.

Senterpartiet mener høyreregjeringens konkurranseutsetting og privatisering av tjenester har vært negativt og ført til mer byråkrati og en dårligere tjeneste.

– De som utfører renholdet gjør sitt beste, men når regjeringen kutter og krever at færre personer blir satt til å gjøre samme jobb for å spare penger blir det umulig å strekke til. Det skaper dårligere arbeidsforhold for dem som skal gjøre jobben. Når de innleide ansatte i tillegg enten må sikkerhetsklareres eller følges rundt av en annen ansatt med klarering, skaper det et håpløst byråkrati, sier Emilie Mehl (Sp) til FriFagbevegelse. Hun sitter også Stortingets utenriks- og forsvarskomité.

– Høyres iver etter privatisering har skapt en vanskeligere hverdag for dem som skal gjøre jobben, og går utover beredskap og sikkerhet i Forsvaret. Det vil Senterpartiet endre hvis vi får tillit i valget, poengterer hun.

Høyre står på sitt

Stina Baarne Hassel, leder for NTL Forsvar er glad for at Arbeiderpartiet setter dette så høyt på dagsorden som de gjør.

– Det er jeg veldig glad for. At de velger å prioritere dette så høyt viser at partiet tar på alvor de negative konsekvensene dette kan ha for statlige virksomheter, og at partiet har den viljen som trengs for å rette opp i den feilslåtte politikken, sier hun til FriFagbevegelse.

Hårek Elvenes, som er utenriks- og forsvarspolitiker for Høyre på Stortinget, står imidlertid på sitt.

Han hevder det vil koste 100 millioner kroner årlig å ta renholdet tilbake til Forsvaret.

– Dette er penger som kan brukes til andre formål i Forsvaret som gir bedre operativ evne uten at det svekker renholdet, sier han til FriFagbevegelse.

Han mener i det minste Ap bør fortelle hvor disse pengene skal hentes fra på statsbudsjettet.