EN RUNDE TIL: Linn Henriksen (32) har vært gjennom flere runder med arbeidsavklaring og arbeidspraksis, men Nav mener det ikke er nok. Legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for ny arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter.
Yngvil Mortensen
Nav og sosialhjelp
Rødt og SV blir opprørt av Linns historie: – Folk blir ikke noe friskere av at ytelsene kuttes
Mer enn ti år etter Linn Henriksen kom inn i Nav-systemet, er hun ennå ikke ferdig avklart for jobb eller trygd. SV og Rødt vil endre Nav.
yngvil@lomedia.no
SV-lederen er opprørt over historien til alenemamma Linn Henriksen (32), som har levd med helseplager og under fattigdomsgrensa hele sitt voksne liv.
– Livet Linn er tvunget til å leve som følge av sykdom og dårlig råd, er vanskelig, og det er også feil medisin når målet er å hjelpe henne til å forsørge seg selv og familien, sier Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.
Over ti år etter Linn Henriksen kom inn i Navs system for arbeidsavklaring, er hun ennå ikke ferdig avklart for arbeid eller trygd. Hun har blant annet levd på sosialhjelp i to år, og får i dag minstesatsen i arbeidsavklaringspenger. Også denne stønaden gir en inntekt under fattigdomsgrensa.
Nå krever Nav at 32-åringen begynner i enda et opplegg hos et privat firma som på oppdrag fra Nav skal teste ut om hun kan jobbe, og hvor mye.
– Vi må forandre systemet, fastslår Lysbakken. SV mener det er på tide med en norm for både kompetanse og bemanning i Nav, og en oppfølgingsplikt for Nav.
Jan-Erik Østlie
Hele historien: Alenemor Linn: – Jeg har aldri følt meg dårligere enn da jeg endte på sosialen
Legen fraråder arbeidsutprøving
Linn kjenner seg utslitt, og legen hennes fraråder en ny runde med arbeidsutprøving. På tross av det fikk Linn tirsdag melding om å møte til oppstartssamtale for arbeidsavklaring på nokså kort varsel, dagen etter, hos Fretex.
Videre arbeidsutprøving er ikke formålstjenlig, skrev legen i en ny legeerklæring til Nav i midten av mai. Linn vet ikke om Nav-veilederen hennes har lest den siste legeerklæringen.
– Jeg knakk jo helt sammen bare jeg så den meldingen om at jeg måtte møte fysisk på det møtet, sier Linn til FriFagbevegelse.
Linn kontaktet Fretex som svarte at hun måtte kontakte Nav-veilederen sin, hvis hun ikke kan møte opp. Linn sendte melding via Dittnav.no slik Nav oppfordrer folk til å gjøre, og spurte «hva er det med mine sykdommer og utfordringer dere ikke forstår som gjør at dere fortsatt presser på med arbeidsrettede tiltak?».
Linn sliter med angst og andre helseplager. Hun ønsker uføretrygd.
«Du får svar i løpet av noen dager», fikk hun i automatisk svar fra Nav i dialogboksen.
Den onsdag hun skulle møtt opp, på samme tid som sønnen hennes kommer hjem fra skolen, kontaktet Linn Fretex igjen. De var fleksible og sa de kunne snakkes på telefon i stedet.
Aktuelt: Nina jobbet for Nav for å teste om uføre kunne jobbe. Til slutt orket hun ikke mer
– Kryste ut arbeidskraft
Både Rødt og SV vil endre Nav-systemet.
– Det er mange eksempler på folk som av medisinske årsaker ikke kan jobbe, men som blir værende i Nav-systemet i årevis. Det enøyde søkelyset på å kryste ut mest mulig av arbeidskraften i folk, frontkolliderer med folks virkelighet. Og folk blir ikke friskere av at ytelsene kuttes i, kommenterer leder i Rødt, Bjørnar Moxnes.
– Det er alvorlig at mennesker som er syke og søker hjelp fra Nav møter et system som gjør dem både sykere og fattigere, sier SV-leder Audun Lysbakken. Han mener det er for vanskelig å få hjelp, og at altfor mange blir kasteballer i systemet. De to partilederne kjenner til Linns sak fra omtalen i FriFagbevegelse.
– Vi må forandre systemet, fastslår Lysbakken. SV mener det er på tide med en norm for både kompetanse og bemanning i Nav, og en oppfølgingsplikt for Nav.
Begge partier vil også øke de veiledende satsene for sosialhjelp og omgjøre den borgerlige regjeringas kutt i arbeidsavklaringspenger, både når det gjelder nivået på ytelsene og varigheten til ordningen. De vil også fjerne det såkalte karensåret, som betyr at Nav kan stanse arbeidsavklaringspengene etter tre år og folk blir stående igjen uten inntekt.
Mye lest: Ann Jeanette måtte stoppe lånet da sykepengene ikke kom
– Ikke ta barnetrygden fra de fattige
Den drøye tusenlappen foreldre får hver måned av staten for et barn, betyr kanskje ikke så mye for mange. Men lever du under fattigdomsgrensa, og ikke eier noe, teller den.
Linn Henriksen bor i Fredrikstad kommune, som i likhet med de fleste andre kommuner, ikke lar foreldre som får sosialhjelp beholde hele barnetrygden.
– Fredrikstad kommune tar i praksis mange tusen kroner i året fra Linn, fastslår Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
SV og Rødt er helt enige om det skal ikke kommunene få lov til.
Alle foreldre som får økonomisk sosialhjelp skal få beholde hele barnetrygden, er et av forslagene til endringer som Rødt legger fram, når revidert nasjonalbudsjett behandles fredag 18. juni.
Werner Juvik
Revidert nasjonalbudsjett blir behandlet på fredag. Alle foreldre som får økonomisk sosialhjelp skal få beholde hele barnetrygden, er et av forslagene til endringer som Rødt legger fram da. Det vil koste rundt 450 millioner kroner i året, anslår partiet.
SV har flere ganger i løpet av denne stortingsperioden foreslått at det skal være forbudt for kommunene, å regne barnetrygden som «inntekt» for foreldrene når de regner ut hvor mye sosialhjelp familien trenger.
– Hvem skal ta regninga?
– Regninga tas ved å øke skattene for de rikeste, svarer Moxnes. Han ligger an til å få sju kolleger fra Rødt inn på Stortinget hvis dagens meningsmålinger holder til valget.
– Norge renner over av penger, men det er noe veldig galt med fordelingen. Noen lever fra hånd til munn. Andre blir rikere og rikere, sier Rødt-lederen.
Han viser til at kolonialkongene Odd Reitan og Johan Johannson har tjent svimlende summer under koronapandemien. Verdien av selskapene deres har økt med 62 milliarder kroner i denne perioden, ifølge Finansavisen.
Den vanligste lavinntektsgrensa, altså fattigdomsgrensa, som SSB bruker og som vi viser til i denne saken, følger EU-definisjonen av fattigdom. Grensa settes på 60 prosent av medianinntekten etter skatt, justert for husholdningenes sammensetning.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på
Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret
Håvard Sæbø
Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet
Anja G. Hvale er mye på farta. Grenland brann og redning skal nemlig levere tjenester til Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Skien kommune.
Hanna Skotheim
Anja ser mer enn brannrisiko når hun drar hjem til folk
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
Forhandlingsleder Knut Sunde (t.v.) i Norsk Industri vil ha muligheten til å gi individuell lønn til enkelte arbeidere.
Håvard Sæbø
Industrien vil gi noen arbeidere høyere lønn uten begrunnelse
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox
Lønnsgapet mellom kvinner og menn er størst i disse aldersgruppene
Bensinstasjonansatte Mikael Hedman tjener dårligere enn de som jobber i butikk. Det han og kollegaene er urettferdig.
Brian Cliff Olguin
Ansatte på bensinstasjon tjener dårligere enn i butikk: – Urettferdig
I ARBEID: Ida Haugen-Poljac (til venstre), Ane Kathrine Strand og Konrad Jervell bruker mye tid foran dataskjermen.
Jan-Erik Østlie