Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Å ha så mange i arbeid er goder for fellesskapet og kjempeviktig for å opprettholde den solide velferdsstaten Norge har, sier Trygve Slagsvold Vedum til FriFagbevegelse.

195.000 flere jobber

Som finansminister vet han at sysselsettingen også er en økonomisk bærebjelke. Å ha folk i arbeid er med på å finansiere velferden og redusere de offentlige utgiftene. Nå har Norge over tre millioner jobber, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Antall sysselsatte økte med nesten 150.000 personer fra 1. april i 2021 til samme dato i år. Samtidig er det blitt færre helt ledige.

Antallet har, ifølge Finansdepartementet, gått ned med 28.000 personer fra august i fjor til samme måned i 2022.

Ved utgangen av mai var det registrert 86.800 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav. Det er laveste nivå siden 2008. 

– Flere arbeidstimer vil ikke bare øke verdiskapningen og skattegrunnlaget, men også redusere utgiftene til ytelser, øke inntektene for den enkelte og bidra til inkludering, oppsummerer finansministeren.

Les også: Robin Celine (22) er en av rekordmange i jobb: – På tide å slippe til de unge

Sparer 7,5 milliarder

Tallene som FriFagbevegelse har fått etter å ha spurt Finansdepartementet, viser med all tydelighet viktigheten av å ha en høy sysselsetting.

«Økt sysselsetting og tilhørende økning i skattegrunnlaget for finansieringen av offentlige utgifter, vil kunne gi vesentlige bidrag til å redusere det langsiktige inndekningsbehovet», skriver departementet.

Hvis 10.000 personer går fra trygd til arbeid, vil staten spare nær 7 milliarder kroner årlig.

Beløpet fordeler seg slik:

* 5 milliarder kroner fordi vi får større inntekter

* 1,7 milliarder fordi vi slipper utgifter til trygd

– Det er urolige tider, og trygghet for folk er derfor hovedjobben til regjeringen, sier Slagsvold Vedum.

– Å ha en jobb er det viktigste for egen økonomi, men følelsen av å bidra betyr også noe på det menneskelige plan. Det er et alvor i ordtaket om at lediggang er roten til alt ondt, sier han.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan glede seg over et høyere skattegrunnlag når Norge har over tre millioner jobber.

Jan-Erik Østlie

Reduserer underskudd

Finansdepartementet anslår at statens finanser kommer til å gå med et betydelig underskudd i 2060, hvis vi holder oljeinntekter og oljefondet utenom.

Underskuddet blir beregnet til 5,6 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2060.

Hvis sysselsettinga øker med ti prosent, vil underskuddet minke betraktelig, til 4,1 prosent. 

10.000 flere i jobb vil redusere det framtidig antatte underskuddet i statsfinansene. En økning på 10.000 i sysselsettinga vil altså bedre statsfinansene med 5 milliarder kroner årlig.

Det blir både økte inntekter og mindre utgifter for staten dersom de nye folkene i arbeid kommer fra trygdeytelser.

– Samfunnet vårt er et spleiselag. Skal vi ha noe å dele, må vi høste av de verdiene som skapes. Når flere er i jobb og betaler skatt, får vi et større skattegrunnlag, understreker Vedum.

Regjeringens viktigste jobb

Dersom sysselsettingen skjer gradvis over flere år, vil den årlige innsparingen være mindre enn tallene ovenfor fram til økningen i sysselsettingen kommer opp på 10.000 personer, opplyser departementet.

– Å sørge for at folk har en jobb å gå til er et mål med politikken og det viktigste vi gjør akkurat nå, påpeker finansministeren.

– Vi reduserer de offentlige utgiftene når folk går fra å være mottakere til å bli bidragsytere. Samtidig får de som er i arbeid et helt annet liv, legger han til.

Regjeringen legger fram statsbudsjettet 6. oktober. Det skjer i en vanskelig tid med renteheving, økte strømpriser, økte matvarepriser og økonomiske konsekvenser av Russlands krig mot Ukraina.

Lyspunktet er at det aldri har vært flere sysselsatte enn nå.

– For statsbudsjettet betyr det høyere skatteinntekter. Over tid er det alfa og omega for fellesskapet vårt. Vi blir stadig flere eldre, og det betyr at utgiftsnivået øker. Da er vi avhengig av å ha folk i arbeid, sier Vedum.

Budsjett i en vanskelig tid

Tidligere har Vedum uttalt at «statsbudsjettet krever balansekunst og måtehold». Årsaken er høyt press i norsk økonomi. På grunn av krigen i Ukraina har arbeidet med budsjettet endret seg vesentlig fra januar til nå.

På spørsmål om det er lettere å komponere et statsbudsjett med den høyeste sysselsettingen vi noen gang har hatt, svarer finansministeren følgende:

– Årets budsjett er spesielt vanskelig fordi verden er spesielt vanskelig. Det vi har fått til med sysselsettingen, må vi også prøve å opprettholde.

– Skal regjeringen klare å ta vare på de rekordmange jobbene, må den også holde igjen på summen av pengebruk over statsbudsjettet, erkjenner Vedum.

Vanskelig med høy prisvekst

Prisveksten må ikke bli for høy for de med middels og lave inntekter, sier finansministeren, og trekker fram fire problemer når prisene øker:

* Vanskeligere å få pengene til å strekke til

* Vanskeligere å planlegge

* Selvforsterkende og går ikke over av seg selv

* Arbeidsplasser kan bli satt i fare

– Erfaringen vår er at høy prisvekst er synonymt med høy ledighet, sier Vedum.

– Den største utfordringen er de som fikk seg jobb aller sist. De risikerer å miste jobbene sine dersom prisnivået er høyt over tid. Derfor skal vi gjøre det vi kan for at prisveksten blir så kortsiktig som mulig, sier han.

Stram pengebruk over statsbudsjettet til tross: Regjeringen vil prioritere trygghet for økonomien til folk, nasjonal beredskap, velferdstjenester over hele landet og å utjevne sosiale og geografiske forskjeller.