«Samholdet i Nato»
Den 4. april 1949 ble Atlanterhavspakten undertegnet i USAs hovedstad.
Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg fikk varm mottakelse i Kongressen i USA.
Nato
kjell.werner@anb.no
Derfor var det helt naturlig at Natos 70-årsdag ble markert i nettopp Washington. Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg sørget for en god opptakt da han dagen før talte til Kongressen i USA. Stoltenberg skrev historie da han tok USAs folkevalgte med storm.
– Nato har vært bra for Europa, men Nato har også vært bra for USA, sa Stoltenberg og skrøt av verdens mest suksessfulle allianse. Det var første gangen en skandinav talte for denne forsamlingen og første gangen en generalsekretær i Nato gjorde det. I så måte var Stoltenbergs tale en fjær i hatten for Norge og ikke minst Stoltenberg selv.
– Vi ønsker ikke noe nytt våpenkappløp. Vi ønsker ingen ny kald krig. Men vi må ikke være naive, sa Stoltenberg og advarte mot et mer selvsikkert Russland. Dette var et godt poeng som både gikk hjem i Kongressen og blant Natos medlemsland på begge sider av Atlanterhavet. Russlands annektering av Krim og brudd med atomnedrustningsavtalen INF gir grunn til bekymring.
Som generalsekretær i Nato har Jens Stoltenberg evnet å forene ulike krefter i alliansen, som Tysklands Angela Merkel og USAs Donald Trump. Det er grunn til å minne om at Trump tidlig i sin presidentgjerning karakteriserte Nato som «avleggs» og sådde tvil om alliansens grunnleggende prinsipp om automatisk å forsvare hverandre.
Dette synes forhåpentligvis å være en tilbakelagt holdning hos Trump, blant annet fordi flere medlemsland har økt forsvarsbevilgningene og lovet ytterligere opptrapping. Her har Trump hatt en god alliert i Stoltenberg, som i harde ordelag har minnet Nato-landene om forpliktelsen om å øke forsvarsbevilgningene til to prosent av brutto nasjonalbudsjett.
Norge er blant sinkene i så måte, men det hører med til historien at dagens regjering har økt forsvarsbudsjettet med 30 prosent siden 2013. Regjeringen tar også sikte på å bevege Norge ytterligere mot målet om den magiske to-prosenten, men ifølge statsminister Erna Solberg blir det «vanskelig å tette» dette gapet.
Norge er avhengig av Nato for å sikre effektiv avskrekking og et godt forsvar. Norge er samtidig Nato i nord. Norge tar et stort ansvar på vegne av alliansen ved å sørge for god forståelse av situasjonen i nordområdene og derigjennom god kontroll i området tett mot Russland. Investeringene i nye kampfly, overvåkingsfly og fregatter er et godt bidrag til dette.
Norge trenger Nato, og Nato trenger Norge. I en mer uforutsigbar verden ser vi behovet for en slik forsvarsallianse mer enn noen gang. Vår nære historie minner oss om viktigheten av å vise solidaritet gjennom individuelt og kollektivt forsvar. Alle for én, og én for alle.
