HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

Bakgrunnen for at SAS-sjef Rickard Gustafson økte lønna til 12,5 millioner norske kroner i året, pluss fem millioner i pensjonspotten for hvert år, skal være at han ville ha kompensasjon for at han strammet inn livreima i 2012 da selskapet gikk dårlig.

Den gang gikk både han og resten av selskapet opp mot 10 prosent ned i lønn for at SAS skulle overleve. Styrehonoraret i selskapet har også nylig økt med 61 prosent. Bakgrunnen er den samme.

Måtte gi fra seg 10 prosent av lønna for å berge SAS

– Ingen urimelige lønnskrav

I år er det lønnsmessige kravet fra pilotene det samme som resultatet i lønnsoppgjøret mellom LO og NHO – 3,2 prosent lønnsøkning. Men pilotene ønsker i tillegg en kompensasjon for å ha gått ned i lønn eller manglende lønnsøkning i de dårlige tidene. Slik SAS-sjefen har fått.

– Vi har ingen urimelige lønnskrav. Vi mener SAS må være konkurransedyktige i forhold til andre selskap når det gjelder både lønn og turnussystemer, ikke lønnsledende. Dette er heller ikke til hinder for et lønnsomt SAS sier forbundsleder i Norsk Flygerforbund, Yngve Carlsen, som organiserer flertallet av de 545 pilotene som er ute i streik.

10 år med lønnsnedgang

Pilotene hadde en negativ lønnsutvikling både i 2009 og det påfølgende året, da lønningene gikk ned med henholdsvis 4 og 3 prosent. Først i 2011 gikk lønna opp med 3 prosent. I 2012 sa imidlertid SAS-pilotene fra seg en månedslønn, som førte til lønnsnedgang på hele 8 prosent. Lønningene ble fryst på samme nivå året etter.

Den første lønnsøkningen kom i 2014, da lønningene økte med nærmere en halv prosent. Lønna økte med omtrent det samme i 2015, før lønningene økte med omtrent 3,5 prosent i 2016 og året som fulgte.

I fjor fikk pilotene en lønnsøkning på 1,25 prosent.

I løpet av de siste 10 årene har SAS-pilotene dermed gått i minus lønnsmessig.

I dag er begynnerlønna som SAS-pilot 440.000 kroner, uten noen form for tillegg. De får en diett som skal dekke ekstrautgifter til å spise på flyplasser eller hoteller, men dette er ikke noe pilotene anser som tillegg.

Sa opp to avtaler

Det som partene har forhandlet om – og som meklingen ikke førte fram på – er tariffavtalen, samt to tilleggsavtaler. SAS har ensidig sagt opp de sistnevnte, blant annet en avtale som viser en retning for karriereveien i selskapet.

Denne avtalen omhandler rekkefølgen for når man får opprykk fra styrmann til kaptein, og hvordan man eventuelt kan fly andre flytyper. Pilotene inngikk avtalen med SAS i 2007 som kompensasjon for mindre lønnstillegg i en tøff økonomisk situasjon.

Den andre avtalen som er sagt opp omhandler rollefordelingen i selskapet. Det går blant annet på lønnsomhet – retten til å fly såkalte lønnsomme ruter som selskapet tjener penger på. Denne avtalen har eksistert i 20 år.

Støtteerklæringer strømmer på til streikende piloter

Krever forutsigbarhet

Et sentralt krav for SAS-pilotene er forutsigbarhet i arbeidet.

Tre av ti piloter har en fast turnus. De jobber fem dager på og fire dager av. De vet når de skal jobbe.

Sju av ti har imidlertid en variabel turnus. De får vite når de skal jobbe neste måned bare 14 dager før måneden starter. Antall fridager varierer fra én til tre.

– Vi skal selvsagt fly når kundene ønsker å fly. Forutsigbarhet for våre medlemmer som gjør det mulig å kombinere jobben med et familieliv, er dog ikke til hinder for at SAS kan tilby kundene flygninger når kundene vil fly, sier forbundsleder Yngve Carlsen.

Informasjonssjef i SAS, Knut Morten Johansen, har ikke besvart noen henvendelse fra FriFagbevegelse. I 24 timer har vi forsøkt å få ham i tale, uten hell.

Les også:
• SAS-pilot Ingrid (28): – Det er kjempevanskelig å få tid til venner, familie og kjæreste
• Kravet er å slippe å jobbe syv helger på rad, sier pilotleder