Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Over natta var det ikke lenger aktuelt å kjøre til og fra aktiviteter, hente i barnehagen eller haste hjem fra jobb for å lage middag. På et blunk forsvant hverdagsstresset, foreldre fikk bedre tid sammen med barna og bedre tid til hverandre. Deilig, synes mange. Men så var det også de som fikk for god tid sammen. Som aldri fikk pausene fordi det var ingen andre steder å være.

– Man kan si at forhold handler om å regulere avstand og nærhet, og hvis vi opplever at det handlingsrommet ikke finnes, kan det oppstå problemer. Vi kan for eksempel bli lei oss for at avstanden i relasjonen blir for stor. Samtidig kan noen av oss streve med å regulere oss selv hvis det blir for nært.

Det sier Stig-Rune Aarø, klinisk sosionom ved Follo familievernkontor i Viken fylke. Han har lest om den ferske studien fra OsloMet som har tatt tempen på hvordan nedstengingen av familievernkontorene i mars påvirket familiene.

Mye lest: Sosionom Marit setter ord på det mange av oss kan synes det er vanskelig å snakke om

Positivt overrasket

Studien «Familievernet under covid-19» er gjort på oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Den viser at stengte kontorer har hatt svært ulik innvirkning. For familier med moderate problemer, ble hverdagen enklere med mindre stress. Men for de familiene som hadde store problemer i utgangspunktet, ble livet vanskeligere.

– Vi forventet at nedstengingen av familievernkontorene ville få noen utslag for brukerne, men det var overraskende at variasjonen var så stor, sier Ingvil Thallaug Øverli, som er en av forskerne bak studien.

(Saken fortsetter under bildet)

Ingvil Thallaug Øverli er en av forskerne bak forskningsrapporten: «Familievernet under covid-19».

Hanna Skotheim

Hun forteller at lederne ved familievernkontorene ble positivt overrasket over at det hadde gått såpass bra med flere av familiene de hadde vært bekymret for i ukene da de måtte holde stengt.

– Familiene ble selv overrasket. De hadde vært bekymret for at det ville bli tungt å være innestengt med hverandre, men så bidro i stedet tiden de fikk sammen til en større ro og mulighet til å snakke sammen, sier Øverli.

Men så var det også de familiene som opplevde at hjemmesituasjonen ble vanskeligere enn før når skoler, barnehager og fritidsaktiviteter stengte ned, og de måtte unngå at barna besøkte venner.

– Flere hadde vært midt i krevende terapi, mekling eller konflikter rundt foreldresamarbeid når familievernet stengte ned. Studien vår viser at familievernet er en kritisk tjeneste for denne brukergruppen, sier Øverli.

Denne er mye delt: Kenneth var 15 år da han prøvde kokain for første gang. Nå kjemper han fram en ny rusreform

– Familier måtte tenke annerledes

Da Fontene snakket med familieterapeut Aarø i vår, sa han at mange par hadde klart seg bedre i koronatiden enn de hadde trodd. Han ble derfor ikke særlig overrasket over det som kom fram i studien.

Aarø mener det er grunn til å tro at de som fikk det vanskeligere, hadde det vanskelig fra før. De kunne ha mange stressfaktorer i livet, som for eksempel økonomiske utfordringer, krangler eller utfordringer knyttet til vold. Disse faktorene kan ha blitt forsterket ved at de for eksempel mista jobben midt oppi det hele. Men Aarø har også snakket med folk med disse stressfaktorene som har fått det bedre med familien.

(Saken fortsetter under bildet)

Stig-Rune Aarø er familieterapeut.

Nadia Frantsen

Tid har vært viktig

Aarø er heller ikke overrasket over at studien viser hvor sentral tiden har vært for de familiene det har gått bedre med.

– Mange folk engasjerer seg i mye og vil være med å stille opp enten om det er i FAU eller som trener. De vil også gjerne at barna skal være med på enda flere aktiviteter. For de fleste familier er det å gjøre gode prioriteringer ut ifra ressursene de har, avgjørende for hvordan de trives. Tid er en slik ressurs. Det å vente til man får tid, er i mange tilfeller bortkasta. Tid kommer ikke, den må man ta. Og det er noe man kan lære av denne situasjonen, fordi pandemien har gjort oss bevisste på hvor stor rolle tid spiller.

– Frykter du for eventuelle langtidskonsekvenser av at familievernkontorene måtte stenge?

– Langtidskonsekvensene er fortsatt i utvikling, så jeg har ingen forutsetninger for mene noe om det. Men det er viktig å forske videre på hvorfor det gikk som det gikk med ulike familier. Det vi kan slå fast er at denne situasjonen vil ha konsekvenser sosialt både internt i enkelte familier og på andre sosiale arenaer i overskuelig framtid.

Denne studien ble gjort ganske tidlig etter den første nedstengingen før sommeren i fjor. Hva langtidskonsekvensene blir, må videre studier gi svar på. Men forskeren ved NOVA på OsloMet kan likevel si noe:

– Studiene til nå viser at depresjon, angst og psykisk stress har økt i perioder med store smittevernbegrensninger. Dette er det viktig å forske videre på.

Gjeld blant unge: Sosionomstudent Fredrik reagerer på lang ventetid for å få svar på søknad om gjeldsordning

Kom som et sjokk

I studien har forskerne også sett på hvordan familievernkontorene håndterte situasjonen da familievernkontorene stengte i fem uker. Det var ikke bare de fysiske møtene som ble avlyst, men også konsultasjoner på telefon. Flere av dem som er intervjuet i studien hadde tidligere gjennomført veiledning og terapi over telefon og forsto ikke hvorfor det skulle bli forbud mot absolutt all konsultasjon.

– Hele situasjonen kom som et sjokk på samfunnet, og med et sjokk kommer det konsekvenser som at man trenger tid til å vende seg til det nye. Ut ifra hvordan situasjonen ble oppfattet i mars, tror jeg ikke vi kan si at å stenge alt den gangen var feil. Men med de erfaringene vi har i dag, ville vi nok ikke gjort det samme i dag, sier Aarø.

Før pandemien, hadde det ikke blitt gjort noe arbeid sentralt med å etablere systemer og rutiner rundt personvern i forbindelse med at man skulle ha kontakt på telefon eller video. Dermed tok Bufdir en generell vurdering og stengte muligheten for den type møter.

– Vi fikk en del hjertesukk fra kontorlederne som fikk tilbakemeldinger fra psykologer, Nav og barnevernet og andre tilsvarende tjenester som også behandlet sensitiv informasjon om at de hadde video- og telefonkontakt. Det at det tok så lang tid å få det på plass for familievernkontorene, opplevdes frustrerende, sier forsker Øverli om det lederne har fortalt.

«Pappas hemmelighet»: Faren til Vilde tiet om overgrepene i 40 år: – Hvorfor hadde han ikke sagt noe før?

Kan bli mer digitalt

Forsker Øverli kan bekrefte at nedstengingen kom brått på familieverntjenestene. Flere av kontorene hadde ikke sjekket ut mulighetene for å holde møter digitalt. Men da kontorene gjenåpnet for telefonkontakt igjen etter et par uker, sa flere familier som ikke hadde et akutt behov for å gjenoppta terapien, at de kunne vente til kontorene åpnet fysisk igjen.

– Ved et fremtidig behov for nedstenging, kan dette være viktig kunnskap å ta med seg.

– Vil det si at mer kan bli digitalt?

– Vi anbefaler at kontakt med brukere på video utredes nærmere og at det lages noen gode retningslinjer for hvilke typer brukerkontakt som er greit å ha digitalt og hva som skal prioriteres å ha på kontoret.

Ved Follo familievernkontor er det delte meninger omkring digital bruk.

– Det at foreldre kan jobbe med samværsdokumenter digitalt uavhengig av oss, er optimalt. Men er det snakk om vanskelige samtaler, tror jeg man både med munnbind og via en skjerm vil miste nærheten til folka. Man vil få færre referanser å spille på fordi det er vanskeligere å fange opp ansiktsuttrykk. Da vil man enklere kunne misforstå og risikere å gå for enkle løsninger.

Ikke samfunnskritisk

Det at familievernkontorene ble stengt i det hele tatt, har mange ledere ved familievernkontorene reagert på. Mange opplevde det som svært overraskende at en viktig tjeneste for sårbare barn og familier ble gjort utilgjengelig midt i en krise. Flere stusser også over at tjenesten ikke ble definert som samfunnskritisk, viser studien.

Aarø mener det er viktig å akseptere at grensen for hva som hører innunder samfunnskritiske tjenester, må settes et sted.

– Vi er ikke en akutt-tjeneste, vi er en lavterskel tjeneste, men det er nok rimelig å betrakte at våre tjenester er i et grenseland. Det er ikke alle oppgavene vi gjør hvor det vil ha avgjørende betydning om saken utsettes en uke eller to, men en utsettelse av meklingen kan ha det, sier Aarø.

Begjæringer om mekling vedrørende ekteskapsbrudd, samlivsbrudd, foreldretvist og flytting kan bli forsinket. Det fører til at man ikke får søkt om for eksempel stønad til enslig forsørger, får gjort krav på utvidet barnetrygd eller levert stevning til retten.

– Dette vil være konsekvenser som forstyrrer menneskers stabilitet, økonomiske grunnlag og forutsetninger for å komme seg videre fra krevende hverdagssituasjoner som for eksempel foreldrekonflikt og samlivsbrudd.