Skatt
Se hvor mye de rikeste i Norge vil spare på Frps skattekutt
Frp vil senke formuesskatten. For landets rikeste betyr det mangfoldige millioner ekstra.
Gustav Magnar Witzøe ville sluppet unna med nær 90 millioner mindre i formuesskatt.
Håkon Mosvold Larsen / NTB
Saken oppsummert
yngvil@lomedia.no
– Formuesskatten er en skadelig dobbeltbeskatning som rammer norske eiere hardt, mener Martin Virkesdal Jonsterhaug (Frp).
De rikeste bidrar hvert år med relativt mange blanke kroner av formuene sine i formuesskatt til både statskassa og kommunekassa. Dette vil Fremskrittspartiet ha en slutt på.
Frp foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2026 å senke satsen på formuesskatten. Sjekk under hva de rikeste ville spart på det.
Partiet vil ha en sats på 0,8 prosent for alle med formue på 3 millioner kroner og oppover, opplyser Frp til FriFagbevegelse i et e-postsvar onsdag forrige uke.
I dag betaler de aller mest formuende en bitte litt høyere sats enn de med de laveste formuene. Frp vil ha samme sats for alle før de til slutt vil fjerne formuesskatten helt.
Fem på topp
FriFagbevegelse sjekket skattelistene for 2024, tok nettoformuen som er oppgitt der og beregnet hva de fem rikeste betalte i formuesskatt etter dagens satser og så hvor mye de ville spart med lavere formuesskatt.
Vi kontaktet Gustav Magnar Witzøe, Katharina Kvasnes Andresen og Nicolai Tangen på LinkedIn. Vi spurte hvor mye de betalte i formuesskatt og hva de tenker om nivået på sitt bidrag til fellesskapet gjennom denne skatten.
Vi har ikke lyktes å komme i kontakt med Witzøe og Andresen.
Nicolai Tangen har ingen kommentar til spørsmålene om sin private formue, svarer han via en kommunikasjonsrådgiver i Oljefondets ledelse der han er toppsjef.
Dette ville de rikeste spart på skattekuttet
1. Gustav Magnar Witzøe, født i 1993, bosatt på Frøya.
Formue: Over 29,90 milliarder kroner.
Med sats på 1,1 prosent, betaler laksearvingen 328.993.210 kroner i formuesskatt.
Med Frps foreslåtte sats på 0,8 prosent, ville han betalt 239.267.789 kroner i formuesskatt.
Witzøe ville sittet igjen med 89.725.421 kroner mer i formue med lavere formuesskatt.
2. Nicolai Tangen, født i 1966, bosatt i Oslo.
Formue: Over 8,15 milliarder kroner.
Med sats på 1,1 prosent, betaler investoren 89.753.783 kroner i formuesskatt.
Med Frps foreslåtte sats på 0,8 prosent, ville han betalt 65.275.479 kroner i formuesskatt.
Tangen ville sittet igjen med 24.478.304 kroner mer i formue med den lavere satsen.
3. Alexandra Andresen-Thompson, født i 1996, bosatt i Moss.
Formue: Over 7,61 milliarder kroner.
Har arvet formuen sin.
Med sats på 1,1 prosent, betaler hun 83.779.316 kroner i formuesskatt.
Med Frps foreslåtte sats på 0,8 prosent, ville hun betalt 60.930.411 kroner i formuesskatt.
Andresen-Thompson ville sittet igjen med 22.848.905 kroner mer med den lavere satsen.
4. Odd Reitan, født i 1951, bosatt i Trondheim.
Formue: Over 7,59 milliarder kroner.
Med sats på 1,1 prosent, betaler Rema-gründeren 83.583.096 kroner i formuesskatt.
Med Frps foreslåtte sats på 0,8 prosent, ville han betalt 60.787.706 kroner i formuesskatt.
«Kolonialmajor» Reitan ville sittet igjen med 22.795.390 kroner mer med den lavere satsen.
5. Katharina Kvasnes Andresen, født i 1995, bosatt i Oslo.
Formue: 7,19 milliarder kroner.
Har arvet formuen sin.
Med sats på 1,1 prosent, betaler hun 79.141.544 kroner i formuesskatt.
Med Frps foreslåtte sats på 0,8 prosent, ville hun betalt 57.557.487 kroner i formuesskatt.
Kvasnes Andresen ville sittet igjen med 21.584.057 kroner mer med den lavere satsen.
De rikeste arvingene
Tre av de fem på toppen av formueslista har fått overført formuene sine fra familien.
Økonomisk historiker Ola Innset mener vi ser tilløp til dynasti-dannelser i Norge, som etter arveskatten ble fjernet.
Han kaller den en rettferdig skatt som helt åpenbart burde vært gjeninnført, eventuelt med et høyt bunnfradrag.
Høyre og Frp-regjeringen fjernet den i 2014. Støre-regjeringen har ikke planer om å gjeninnføre den.
Hva er skattbar formue?
• Dette er den delen av formuen man faktisk skatter av.
• For eksempel er dette formue: Bankinnskudd, aksjer og obligasjoner, andeler i fond samt næringseiendom, og fast eiendom som bolig og fritidseiendom, biler og båter, verdifulle kunstverk.
• Når skattemyndighetene trekker fra gjeld og skatterabatter, som man får for ulike deler av formuen, får man formuen som det skal betales skatt av.
«Skrekkeksempelet er USA»
Noe er galt med samfunnsstyringen når ulikhetene blir så store og noen få mennesker blir så enormt rike som de er i dag, sier økonomisk historiker Ola Innset til FriFagbevegelse.
Økonomisk makt omsettes til politisk makt i stadig større grad, argumenterer Innset. «Skrekkeksempelet» på det, er USA, mener han. Der har pengene korrumpert politikken så mye at USA neppe kan kalles et demokrati lenger, fastholder han.
Innset sier videre at det heldigvis ikke er like ille i Norge. Han mener samtidig det går en ganske tydelig linje fra «super PAC»-grupper i USA som samler inn penger til politisk reklame og til de mange norske organisasjonene for borgerlig valgseier som dukket opp før stortingsvalget i høst.
«Dette er et nytt fenomen i Norge, og et tegn på at den økonomiske ulikheten står i fare for å ødelegge demokratiet vårt», skriver Innset.
Vil ha samme sats for alle
I dag er det slik at folk med formuer over 20,7 millioner kroner har en skattesats på 1,1 prosent av formuen.
Folk med formuer fra 1.760.000 kroner millioner betaler i dag en lavere sats på formuen; 1 prosent.
Dette vil Fremskrittspartiet endre på. Partiet vil innføre samme sats for alle, før formuesskatten fjernes helt.
«I vårt alternative statsbudsjett for 2026 avvikler vi i praksis satsen på 1,1 prosent, og setter en generell sats på 0,8 prosent», opplyser Frps presseavdeling til FriFagbevegelse på e-post.
«Som følge av budsjettenigheten senker vi faktisk satsen til 0,8 prosent, med bunnfradrag på 3 millioner kroner», forteller de videre.
Det betyr at man ikke betaler skatt på formue som er inntil 3 millioner kroner, som er grensa som Frp foreslår.
Rammer norske eiere hardt
– Hva er Frps beste argumenter for å kutte i formuesskatten og fjerne den helt?
«Formuesskatten er en særnorsk og skadelig dobbeltbeskatning som rammer norske eiere hardt, gir utenlandske eiere en konkurransefordel, og svekker innovasjon, gründervirksomhet og arbeidsplasser i norsk næringsliv, svarer Martin Virkesdal Jonsterhaug, medlem av finanskomiteen for Frp.
Flere europeiske land har imidlertid ulike varianter av formuesskatt. Både Sveits, Spania, Frankrike og Italia har formuesskatt, ifølge OECD.
Jonsterhaug i Frp mener formuesskatten bidrar til kapitalflukt fra Norge, og at det har redusert skatteinntektene som finansierer velferden.
Han argumenterer videre med at mange bedrifter har formuen bundet opp i maskiner og store varelagre og at disse «rammes kraftig» av formuesskatten. Den tvinger eiere til å ta penger ut av bedrifter for å betale en personlig skatt, fastholder han i et e-postsvar til FriFagbevegelse.
Samtidig rammes både pensjonister og helt vanlige lønnsmottakere av formuesskatten, fordi de bor i helt eller delvis nedbetalte boliger som har steget i verdi – boliger som er kjøpt med penger det allerede er betalt skatt av, viser han til.
Vil du lese mer om dette? Enda flere nordmenn er blitt dollarmilliardærer
Nå: 0 stillingsannonser