NTB

Samme dag som Nordeas analytikere la fra spådommer om en lønnsøkning på et sted mellom 3,5 og 4 prosent i 2020, retter finansministeren en advarende pekefinger mot partene.

– Som finansminister må jeg være forsiktig med å blande meg bort i lønnsoppgjørene. Det er og blir partenes ansvar. Men jeg vil likevel benytte anledningen til å advare mot en ny og kostnadsøkende bonanza, sa Jensen i et innlegg under Verdiskaperkonferansen i Kristiansund onsdag.

• Cathrine har 14.500 kroner på pensjonskontoen etter 20 år i arbeidslivet

Styrket ut

Finansministeren viste til at moderate lønnsoppgjør bidro til at til at norsk økonomi kom seg gjennom oljenedturen.

– Dette premieres med at norsk næringslivs konkurranseevne nå er betydelig bedre enn før oljeprisfallet. Denne fordelen skal vi ta med oss videre. Norsk industri, og spesielt oljerelatert næringsliv, kommer til å være en viktig del av norsk økonomi i flere tiår framover. Men det krever at de må være konkurransedyktige. Det er nå vi får den virkelige testen, sa Jensen.

– Økte forskjeller

Lønnsoppgjøret i 2015 ble historisk magert for norske lønnstakere. Ved utgangen av 2016 hadde reallønningene sunket med 1,2 prosent.

Årene før og etter endte med en forsiktig reallønnsvekst på henholdsvis 1,6 prosent og 0,9 prosent. Prognosene for 2018 viser fortsatt moderasjon, selv om anslagene beveger seg opp på 2-tallet igjen.

– Dersom finansministeren er bekymret for bonanza, burde hun heller ta for seg utbyttefesten på børsen, sier første nestleder Marie Sneve Martinussen i Rødt til NTB.

– Forskjellene har økt i løpet av disse årene som arbeidstakerne har tatt ansvar. Nå er tiden inne for at lønnsmottakerne får igjen en litt større andel av verdiskapingen, understreker hun.

• Da Arbeidstilsynet dukket opp i 40-millionersvillaen på Oslo vest, løp de rumenske arbeiderne og gjemte seg i kjelleren

Vanskelig å forsvare

Hun får følge av de finanspolitiske talspersonene Kari Elisabeth Kaski fra SV og Rigmor Aasrud fra Ap.

– Det er meningsløst av finansministeren å be partene i arbeidslivet begrense seg så lenge de på toppen drar fra med bonuser og topplønninger. I Norge har arbeidstakerne tradisjonelt stått for en moderat line, men den blir det stadig vanskeligere å forsvare når de uorganiserte toppene opplever lønnsfest, sier Kaski til NTB.

Aasrud sier at fagbevegelsen har tradisjon for å være ansvarlig.

– Og nettopp derfor er det viktig at så mange som mulig er organisert. Når konkurransekraften nå er gjenvunnet, er det viktig at fordelingen av gevinsten mellom arbeid og kapital er rettferdig, sier Aasrud, som to ganger har spurt finansministeren i Stortinget om utviklingen i fordelingen.

– Så langt har jeg ikke fått svar, sier Aasrud.

– Se på lederlønningene

LO-leder Hans-Christan Gabrielsen mener Jensen burde spart seg.

– Vi trenger ikke noen pekefinger fra finansministeren. Norske arbeidstakere har plukket opp regningen som finanskrisen og oljenedturen skapte. Samtidig har regjeringens rike onkler fått titalls milliarder i skattekutt. Gjennom de siste ti årene har bedriftseierne hentet ut stadig mer av verdiskapingen, sier han til NTB.

– Arbeidstakerne skal selvfølgelig ha sin del av verdiskapingen, legger han til.

Lederen av YS-forbundet Parat, Hans-Erik Skjæggerud, mener utspillet er unødvendig og upassende.

– Vi krever mer når verdiskapingen er god og mindre hvis det går dårlig. Dersom Jensen tenker på utviklingen i topplønningene, kan jeg forstå henne. Men da bør hun heller starte med å se på lønnsutviklingen i de selskapene der staten har eierandeler, sier han.

Les også: Prisene øker raskere enn lønningene. Norske arbeidere kan få reallønnsnedgang i 2018