Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Partene i arbeidslivet krever et nytt utvalg som skal se på samspillet mellom statsbudsjettet, rentesettinga og lønnsdannelsen.

LO vil sikre norske arbeidstakere fra ukontrollert vekst av renter, priser, lønn og arbeidsledighet, noe de mener kan skje hvis disse områdene ikke «spiller på lag».

LO og NHO er samstemte

Alle er enige om at utvalget trengs, men det er uenighet om hva det faktisk skal se på.

Frontfagsmodellen må ikke røres, mener LO og NHO. Der er de andre partene uenige.

Partene som vil ha frontfagsmodellen opp i utvalget, trekker fram egne kjepphester, mener LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

– Det er bred enighet om frontfagsmodellens sentrale rolle i norsk lønnsdannelse. Det er fastslått i flere offentlige utvalg, skriver LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en sms til FriFagbevegelse.

Unio og YS er blant dem som har vært mest kritiske til praktiseringa av frontfagsmodellen.

Alle de ikke-statlige organisasjonene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd (se faktaboks) har spilt inn at de ønsker et utvalg – og at de helst vil sitte i det.

Her kan du lese alle breva som partene i arbeidslivet har sendt til statsministeren om at de ønsker et nytt utvalg.

Frontfagsmodellen

Frontfagsmodellen går ut på at partene i den internasjonalt konkurranseutsatte industrien forhandler først, og setter rammene for andre lønnsoppgjør.

Det er Fellesforbundet og LO på arbeidstakersida som forhandler med Norsk Industri og NHO på arbeidsgiversida om oppgjøret i frontfaget.

• Hva er egentlig frontfagsmodellen?

«Det er ikke behov for å adressere hvordan frontfagsmodellen gjennomføres, så dette bør ikke være en del av utvalgets mandat», heter det i brevet fra LO og NHO.

Det er dette punktet de andre organisasjonene er uenige i, med unntak av Virke som sier verken eller.

Egne kjepphester

Bakteppet for utvalget er økte priser og renter, samtidig som statsbudsjettet strammes til. Det gir økte kostnader for næringslivet, reallønnsnedgang og økt arbeidsledighet, mener sjeføkonom Bjørnstad.

Roger Bjørnstad

Sissel M. Rasmussen

Roger Bjørnstad mener det ikke er relevant å vurdere frontfagsmodellen i denne sammenhengen.

– Det har ikke vært utgangspunktet til LO og NHO. Jeg synes ikke problemstillingene vi har adressert gjør det nødvendig å se på frontfagsmodellen.

Frontfagsmodellen er grunnsteinen i norske lønnsoppgjør, og Bjørnstad mener det blir feil av andre parter å trekke modellen inn i en utvalg som skal se på disse sammenhengene.

– Det blir heller å trekke fram egne kjepphester, legger Bjørnstad til.

Praktiseringa må endres

«Et eventuelt utvalgsarbeid må også ta opp enkelte forhold som kan sette modellen vår under press, herunder praktiseringa av frontfagsmodellen i offentlig sektor», heter det i et felles brev fra YS, Unio og Akademikerne.

– Vi mener det er naturlig at utvalget ser nærmere på frontfagsmodellen slik den er blitt praktisert de siste åra. Det gjelder både frontfaget selv og de som forhandler etter frontfaget, skriver Unio-leder Ragnhild Lied i en sms.

Ragnhild Lied

Ole Palmstrøm

Offentlig ansatte har vært lønnstapere i 2020 og 2021, og dette mener Lied ser ut til å gjenta seg i år.

– Praktiseringa av modellen må endres. Offentlig sektor må kunne bruke fleksibiliteten i modellen slik partene var enige om i Holden III, skriver Lied.

Holden III var det siste regjeringsnedsatte utvalget som så på lønnsdannelsen og utfordringer for norsk økonomi, tilsvarende det partene nå ønsker en ny gjennomgang av.

Fleksibiliteten Lied viser til handler om å kunne hente inn etterslep i for eksempel offentlig sektor. Dette mener hun også er viktig for å sikre at offentlig sektor klarer å beholde og rekruttere høyt utdanna arbeidskraft.

– Det er ikke grunn til å tro at kompleksiteten på oppgavene vi skal løse for innbyggerne framover blir lavere, enten det gjelder utdanningstjenester, helse- og velferdstjenester eller tjenester som skal sikre og skape trygghet i hverdagen, skriver hun.

Da trenger det offentlige høyt utdanna folk, understreker Lied.

Store grupper

I februar tok også tidligere YS-leder Erik Kollerud til orde for en ny vurdering av frontfagsmodellen.

– Det er mye som tyder på at det er behov for en ny gjennomgang av hvordan frontfaget fungerer. Deler av modellen er det behov for å se på, sa han til Klassekampen.

Kollerud er også tydelig på at praktiseringa er for rigid. Regjeringa må også lytte til andre enn LO, mener Kollerud.

– Det er store grupper på utsida av LO som mener at modellen ikke fungerer godt for dem, sa Kollerud den gangen.

Ikke et angrep

Både arbeidsgiverforeninga Spekter og kommunes interesseorganisasjon KS, kan forsikre LO om at de ikke ønsker å utfordre frontfagsmodellen.

– Fra KS sin side har vi vært veldig tro til frontfagsmodellen, og mener den har tjent Norge godt, sier KS-styreleder Gunn Marit Helgesen.

KS mener hovedproblemet er hvis noen parter ikke er lojale til modellen.

– Jeg kan gå i fakkeltog for frontfagsmodellen når som helst. Det er det beste virkemiddelet vi har for en koordinert og sentral lønnsdannelse, sier Spekter-direktør Anne-Kari Bratten.

Begge mener det er naturlig at et eventuelt utvalg også burde se på frontfagsmodellen, som er sentral for lønnsdannelsen i Norge.

– Når man skal se på lønnsutvikling, bør man ha med alt. Sånn jeg ser på det, er poenget å styrke frontfagsmodellen. Da må man diskutere svakheter, styrker og om noe eventuelt skal endres, sier Helgesen i KS.

I sitt brev skriver Spekter at flere grupper stiller spørsmål ved praktiseringa av frontfagsmodellen, og direktør Bratten peker spesielt på grupper Unio og YS som kritikere.

Derfor mener Spekter det er nødvendig med en gjennomgang av hvordan modellen har tjent Norge godt, for å sikre oppslutning om inntektspolitikken.

– Er det noe vi trenger nå, så er det enighet, sier Bratten.

Ordner seg

Uansett uenighet tror LO-leder Følsvik at partene vil komme fram til et godt mandat for utvalget.

– Jeg er trygg på at vi kommer fram til et godt mandat som alle kan enes om, skriver hun.

– Det viktigste er å adressere de ytre drivkreftene og hvilken rolle frontfagsmodellen kan spille i den økonomiske politikken, skriver Følsvik.