Det er helt urimelig at barnehagene tjener penger på offentlige tilskudd under en streik, mener jurist og ekspert på kommunalrett Roald Hopsnes ved Universitet i Bergen.
Gorm Kallestad / NTB / UiB
Streik i private barnehager
Skal private barnehager få penger under en streik? Her er juristens svar
Det er naturlig om KS tar en rettssak for å få oppklart barnehage-regelverket, mener jurist Roald Hopsnes.
herman@lomedia.no
Nå er over 3000 ansatte i private barnehager i streik, og barnehagene slipper lønnsutgifter på mange titalls millioner kroner.
Private barnehager er nærmest fullfinansiert av det offentlige, og har til nå fått full utbetaling fra kommunene.
Det betyr at de private barnehagene i streik tjener offentlige penger på streiken.
Flere har derfor tatt til orde for at kommunene må kutte tilskuddet til private barnehager i streik.
Men har kommunene egentlig lov til å kutte eller kreve tilbake deler av tilskuddet?
Det må nok en rettssak til for å avgjøre det, mener jurist Roald Hopsnes, som er førsteamanuensis og ekspert på kommunalrett ved Universitetet i Bergen.
Å anbefale eller ikke anbefale
Private barnehager fikk i 2020 dekka 88 prosent av driftsutgiftene sine av det offentlige, ifølge SSB.
KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, anbefalte inntil forrige uke at kommunene skulle utbetale tilskudd som vanlig.
Men de konkluderte med at lovverket var uklart. Det står ikke noe spesifikt om hva kommunene skal gjøre med tilskuddet under en midlertidig stenging eller reduksjon i tilbudet.
Foreldrebetaling er både KS og Kunnskapsdepartementet klare på at ikke skal kreves inn når tilbudet er redusert.
Departementet sier det er opp til kommunene selv å bestemme om de vil betale ut tilskudd eller ikke.
Først trakk KS sin anbefaling, men etter dialog med departementet har de nå konkludert med at kommunene kan trekke tilskuddet.
Tilskudd til private barnehager er regulert gjennom barnehageloven, og tilhørende forskrifter.
Les også: Foreldre ber kommunen slutte å gi penger til barnehagen: – Provoserende at de tjener på streiken
Blir kompensert
– Den gangen lovverket blei innført, var det utløst av maksimalprisreguleringa. Det ville ikke gått rundt for private barnehager med kun foreldrebetaling. Derfor måtte kommunene gi tilskudd til private barnehager, sier Roald Hopsnes.
Private barnehager skulle da få et tilskudd som tilsvarte det kommunale fikk. Dersom de klarte å drive litt billigere, kunne de gå med overskudd.
– Situasjonen er nå at mange barnehager ikke tilbyr barnehagetjenester under streiken, og da blir spørsmålet hvor langt pliktene til kommunene om å kompensere de private barnehagene rekker.
– Helt urimelig
Hopsnes trekker fram at de private barnehagene leverer en tjeneste som kommunene er interessert i – altså å være en barnehage for barna i kommunen.
– Når de ikke yter den tjenesten, faller ikke forutsetninga for tilskuddet også bort, spør Hopsnes.
– Den rimelige løsninga er at barnehagene får dekka kostnadene de fortsatt har under streiken, men ikke de som er bortfalt, mener han.
Kostnadene som har bortfalt er for eksempel lønns- og pensjonskostnader.
– Det framstår som urimelig at barnehageeierne skal sitte igjen med et tilskudd til en kostnad de ikke har.
Private barnehager: Barnehagemilliardær innrømmer at å slippe 36 millioner i skatt er blant grunnene til at han flyttet til Sveits
Rettssak
– Hva kan konsekvensene bli dersom en kommune velger å kutte eller kreve tilbake tilskuddet, når lovverket er såpass uklart?
– Dersom en kommune holder igjen tilskudd, vil barnehageeier kunne ta ut et søksmål for å kreve tilskuddet. Da blir det retten som bestemmer hvordan loven skal tolkes.
– Velger en kommune å kreve tilskudd tilbake, kan barnehageeier velge å etterkomme det kravet. Dersom de ikke etterkommer dette, vil kommunen kunne måtte ta ut søksmål for å kreve pengene tilbake.
Hopsnes mener det ville vært naturlig at flere kommuner slo seg sammen, og lot KS, som organiserer kommunene, hjelpe med å få dette avklart gjennom en rettssak.
– Det må jo være i alle kommuners, og dermed KS' interesse, å få dette avklart.
– Da kan man gjøre dette som en rein prinsippsak, legger juristen til.
– Jeg er ikke kjent med alle rettskildene og forarbeidene til barnehageloven, så det er mulig at løsninga finnes der. Men jeg antar at dette er en «bug» i lovverket som ingen tenkte på når det blei utforma.
Lite vekt
KS har bedt Kunnskapsdepartementet avklare kommunenes handlingsrom i dagens regelverk, og har konkludert med at departementet åpner opp for at kommunene kan trekke tilbake tilskudd.
– Hvilken myndighet har departementet til å avgjøre hvordan regelverket skal tolkes?
– De kan endre forskriften, det vi si selve regelverket, men ved tolkning av eksisterende lov eller forskrift har departementets oppfatning formelt sett veldig lite vekt som rettskilde, sier Hopsnes.
Dersom det er et spørsmål der praksisen i forvaltninga er etablert, har departementet mer tyngde, legger han til.
Oppdatert 15.11.22 kl. 14:26 - KS har endra sin anbefaling.
Les også: Rema 1000 drev ulovlig i fem måneder: – Har ikke gitt tillatelse, sier kommunen
Streik i private barnehager
• Ansatte i private barnehager har vært i streik siden 17. oktober.
• Per 15. november er over 3600 ansatte i streik.
• Det er Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta som sitter på arbeidstakersida.
• På arbeidsgiversida sitter Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
• Konflikten handler i hovedsak om to pensjonskrav.
• Det første kravet er at PBL-barnehager skal over fra egen tidligpensjonsordning til den dyrere Fellesordninga for privat AFP (avtalefesta pensjon). Dette mener de ansatte at PBL har lova, men PBL er uenige i hva som faktisk står i protokollen fra tidligere avtaler.
• På grunn av ansiennitet for ansatte over 55 år, mener PBL en overgang til fellesordninga vil ha få en engangskostnad på 1,4 milliarder kroner.
• Det andre kravet er at PBL-barnehager sparer en høyere andel tjenestepensjon til de ansatte. I dag er andelen 4 prosent arbeidsgiver, 3 prosent ansatt. De ansatte vil ha 5 prosent arbeidsgiver og 2 prosent ansatt.
Streik i private barnehager
• Ansatte i private barnehager har vært i streik siden 17. oktober.
• Per 15. november er over 3600 ansatte i streik.
• Det er Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta som sitter på arbeidstakersida.
• På arbeidsgiversida sitter Private Barnehagers Landsforbund (PBL).
• Konflikten handler i hovedsak om to pensjonskrav.
• Det første kravet er at PBL-barnehager skal over fra egen tidligpensjonsordning til den dyrere Fellesordninga for privat AFP (avtalefesta pensjon). Dette mener de ansatte at PBL har lova, men PBL er uenige i hva som faktisk står i protokollen fra tidligere avtaler.
• På grunn av ansiennitet for ansatte over 55 år, mener PBL en overgang til fellesordninga vil ha få en engangskostnad på 1,4 milliarder kroner.
• Det andre kravet er at PBL-barnehager sparer en høyere andel tjenestepensjon til de ansatte. I dag er andelen 4 prosent arbeidsgiver, 3 prosent ansatt. De ansatte vil ha 5 prosent arbeidsgiver og 2 prosent ansatt.
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen