Herman Bjørnson Hagen

herman@lomedia.no

Nå er over 3000 ansatte i private barnehager i streik, og barnehagene slipper lønnsutgifter på mange titalls millioner kroner.

Private barnehager er nærmest fullfinansiert av det offentlige, og har til nå fått full utbetaling fra kommunene.

Det betyr at de private barnehagene i streik tjener offentlige penger på streiken.

Flere har derfor tatt til orde for at kommunene må kutte tilskuddet til private barnehager i streik.

Men har kommunene egentlig lov til å kutte eller kreve tilbake deler av tilskuddet?

Det må nok en rettssak til for å avgjøre det, mener jurist Roald Hopsnes, som er førsteamanuensis og ekspert på kommunalrett ved Universitetet i Bergen.

Å anbefale eller ikke anbefale

Private barnehager fikk i 2020 dekka 88 prosent av driftsutgiftene sine av det offentlige, ifølge SSB.

KS, kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, anbefalte inntil forrige uke at kommunene skulle utbetale tilskudd som vanlig.

Men de konkluderte med at lovverket var uklart. Det står ikke noe spesifikt om hva kommunene skal gjøre med tilskuddet under en midlertidig stenging eller reduksjon i tilbudet.

Foreldrebetaling er både KS og Kunnskapsdepartementet klare på at ikke skal kreves inn når tilbudet er redusert.

Departementet sier det er opp til kommunene selv å bestemme om de vil betale ut tilskudd eller ikke.

Først trakk KS sin anbefaling, men etter dialog med departementet har de nå konkludert med at kommunene kan trekke tilskuddet.

Tilskudd til private barnehager er regulert gjennom barnehageloven, og tilhørende forskrifter.

Les også: Foreldre ber kommunen slutte å gi penger til barnehagen: – Provoserende at de tjener på streiken

Blir kompensert

– Den gangen lovverket blei innført, var det utløst av maksimalprisreguleringa. Det ville ikke gått rundt for private barnehager med kun foreldrebetaling. Derfor måtte kommunene gi tilskudd til private barnehager, sier Roald Hopsnes.

Private barnehager skulle da få et tilskudd som tilsvarte det kommunale fikk. Dersom de klarte å drive litt billigere, kunne de gå med overskudd.

– Situasjonen er nå at mange barnehager ikke tilbyr barnehagetjenester under streiken, og da blir spørsmålet hvor langt pliktene til kommunene om å kompensere de private barnehagene rekker.

– Helt urimelig

Hopsnes trekker fram at de private barnehagene leverer en tjeneste som kommunene er interessert i – altså å være en barnehage for barna i kommunen.

– Når de ikke yter den tjenesten, faller ikke forutsetninga for tilskuddet også bort, spør Hopsnes.

– Den rimelige løsninga er at barnehagene får dekka kostnadene de fortsatt har under streiken, men ikke de som er bortfalt, mener han.

Kostnadene som har bortfalt er for eksempel lønns- og pensjonskostnader.

– Det framstår som urimelig at barnehageeierne skal sitte igjen med et tilskudd til en kostnad de ikke har.

Private barnehager: Barnehagemilliardær innrømmer at å slippe 36 millioner i skatt er blant grunnene til at han flyttet til Sveits

Rettssak

– Hva kan konsekvensene bli dersom en kommune velger å kutte eller kreve tilbake tilskuddet, når lovverket er såpass uklart?

– Dersom en kommune holder igjen tilskudd, vil barnehageeier kunne ta ut et søksmål for å kreve tilskuddet. Da blir det retten som bestemmer hvordan loven skal tolkes.

– Velger en kommune å kreve tilskudd tilbake, kan barnehageeier velge å etterkomme det kravet. Dersom de ikke etterkommer dette, vil kommunen kunne måtte ta ut søksmål for å kreve pengene tilbake.

Hopsnes mener det ville vært naturlig at flere kommuner slo seg sammen, og lot KS, som organiserer kommunene, hjelpe med å få dette avklart gjennom en rettssak.

– Det må jo være i alle kommuners, og dermed KS' interesse, å få dette avklart.

– Da kan man gjøre dette som en rein prinsippsak, legger juristen til.

– Jeg er ikke kjent med alle rettskildene og forarbeidene til barnehageloven, så det er mulig at løsninga finnes der. Men jeg antar at dette er en «bug» i lovverket som ingen tenkte på når det blei utforma.

Lite vekt

KS har bedt Kunnskapsdepartementet avklare kommunenes handlingsrom i dagens regelverk, og har konkludert med at departementet åpner opp for at kommunene kan trekke tilbake tilskudd.

– Hvilken myndighet har departementet til å avgjøre hvordan regelverket skal tolkes?

– De kan endre forskriften, det vi si selve regelverket, men ved tolkning av eksisterende lov eller forskrift har departementets oppfatning formelt sett veldig lite vekt som rettskilde, sier Hopsnes.

Dersom det er et spørsmål der praksisen i forvaltninga er etablert, har departementet mer tyngde, legger han til.

Oppdatert 15.11.22 kl. 14:26 - KS har endra sin anbefaling.

Les også: Rema 1000 drev ulovlig i fem måneder: – Har ikke gitt tillatelse, sier kommunen