Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Regjeringen foreslo å endre Sivilbeskyttelsesloven for å gi myndighetene rett til å pålegge alle norske borgere mellom 18 og 72 år arbeidsplikt hvis landet er i krig, står i fare for krig, eller landets selvstendighet eller sikkerhet er truet.

Forslaget ble slaktet av samtlige parter i arbeidslivet, samt menneskerettsorganisasjoner etter en høring i Stortinget.

Loven skulle opprinnelig blitt vedtatt i Stortinget 18. februar. Nå er innstillingen klar.

Det betyr at det er flertall i Stortinget for å endre loven.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) mener justiskomiteen med sin enstemmige innstilling nå har klart å finne en god balanse.

– Det har vært god involvering i saken. Vi har både hatt høring om saken i forkant og i Stortinget. Komiteen har også hatt kontakt med partene og har stilt mange spørsmål til meg som de har fått svar på, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen til FriFagbevegelse.

Hun ble oppnevnt som justis- og beredskapsminister 4. februar – altså bare 14 dager før lovforslaget skulle vært vedtatt.

Bakgrunn: Regjeringen vil sikre seg mer makt i kriser og krig

Ny statsråd

– Denne saken visste jeg om før jeg ble utnevnt. Jeg gikk inn i den på min aller første dag. Jeg var også kjent med LOs synspunkter, sier hun.

– Den vedrører den aller, aller, aller spisseste situasjonen i landet. Det er snakk om krig. Jeg mener partene i arbeidslivet absolutt er tatt godt med i det som er blitt den endelige innstillingen fra komiteen, sier Aas-Hansen.

Mange innvendinger

Innvendingene fra partene i arbeidslivet var mange:

• Hvilket ansvar har staten ved å pålegge folk arbeidsplikt som kan koste dem livet eller svekket helse i etterkant? Hvem har ansvar for lønn og erstatningsregler?

• Regjeringen kan gi seg selv store fullmakter i en krisesituasjon uten at det kommer en sak til Stortinget. Det kan fjerne makt fra storting til regjering.

• Manglende involvering av arbeidslivets parter i arbeidet med loven.

Fortsatt ikke fornøyd

Justisministeren mener mye har skjedd siden høringen i Stortinget, hvor partene i arbeidslivet og SV ba om at hele lovforslaget måtte sendes tilbake til departementet.

LO-sekretær Are Tomasgard mente blant annet at altfor mange spørsmål ble hengende i luften uten svar.

Fortsatt er ikke Tomasgard helt fornøyd.

– En av våre viktigste innvendinger har vært manglende regler om involvering av partene i arbeidslivet, sier Are Tomasgard i dag.

Han mener det ikke holder med en forskriftsendring.

LO har merket seg at justiskomiteen har sett betydningen av dette og tatt inn i lovforslaget at forskrifter om arbeidsplikt som hovedregel skal forelegges partene i arbeidslivet for uttalelse før de vedtas.

– Involvering av partene er en grunnpilar i den norske modellen. Det er helt avgjørende også i krisesituasjoner. Det har vi ferske erfaringer med fra håndteringen av koronapandemien. Vi er glade for at komiteens flertall har påpekt betydningen av at arbeidslivets parter blir involvert i det videre arbeidet med utfyllende forskrifter til loven, sier Tomasgard.

Må involveres

De mest inngripende fullmaktene i lovforslaget kommer kun til anvendelse hvis «riket (Norge) er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.

Flertallet i justiskomiteen, medlemmer fra Ap, Høyre, Senterpartiet og Frp, mener de fullmakter som ligger til grunn i lovforslaget først er aktuelle i det helt øverste krisespekteret; når Norge står overfor en krig eller trussel om krig i form av væpnet angrep. Eller en trussel om umiddelbart forestående væpnet angrep mot Norge.

Det er ikke tilstrekkelig at landet står overfor en innenrikspolitisk krise eller helsekrise. Rikets selvstendighet og suverenitet må være truet, mener komiteen.

Flertallet legger også til grunn at regjeringen må involvere partene i arbeidslivet før de mest inngripende fullmaktene benyttes.

De viser til justisministerens brev av 25. februar 2025, hvor en lovregulering for inkludering av partene i arbeidslivet fremgår.

Mellom 18 og 72 år

Ifølge lovforslaget kan Kongen gi forskrift om arbeidsplikt for myndige personer mellom 18 og 72 år.

Slik forskrift kan kun gis dersom Norge er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare.

Det skal i slik forskrift gis bestemmelse om nødvendige unntak og begrensninger i arbeidsplikten, for eksempel for gravide, personer med omsorgsoppgaver og personer med nedsatt arbeidsevne.

Statsråden forsikrer at partene i arbeidslivet skal være involvert videre i arbeidet med utkast til forskriften, og at relevante aktører skal involveres i beredskaps- og forskriftsarbeidet der det er relevant.

Flertallet i justiskomiteen legger til grunn at departementet følger opp dette på en hensiktsmessig måte.

Skal høres

Arbeiderpartiets justispolitiske talsperson, Hadia Tajik, er glad for en enstemmig innstilling i den betente saken, slik at partene i arbeidslivet skal høres før en regjering tar i bruk muligheten til å ilegge noen sivil arbeidsplikt dersom landet vårt er i en ekstrem situasjon.

– Loven skal bare kunne brukes i kriser som når den øverste delen av krisespekteret, altså dersom vi er i krig eller hvis krig truer, poengterer hun.

– Det har vært lett å komme i dialog med justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen om dilemmaene ved dette lovverket. Komiteen har stilt flere spørsmål og fått grundige svar, legger hun til.