Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Fagforeningsfradraget har en lang historie i Norge. Det ble innført i 1977 da Odvar Nordli var statsminister med et fradrag på 1400 kroner.

Målet var å styrke arbeidstakernes posisjon og gi økonomiske insentiver til å organisere seg.

Utjevne maktforhold

Før høstens stortingsvalg er fradraget truet.

Samtidig har delen av verdiskapingen som tilfaller eierne økt. Mens den delen som går til arbeidstakerne har sunket de siste årene, påpeker leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget, Freddy André Øvstegård.

– Et organisert arbeidsliv med sterke fagforeninger, faglige rettigheter og tariffavtaler er avgjørende for å utjevne maktforholdene i arbeidslivet, påpeker han.

Derfor foreslår SV som sitt første av totalt ni punkter i et såkalt representantforslag på Stortinget en økning til fullt skattefradrag for fagforeningskontingenten.

Med andre ord: Du skal få fradrag for alt du betaler i kontingent til fagforeninga.

Punkt nummer en går nettopp ut på å «be regjeringen fremme forslag om fullt skattefradrag for fagforeningskontingenten».

Forslaget for øvrig inneholder tiltak som kan øke innflytelsen til arbeidsfolk i bedriftene, og øke representasjonen av ansatte i bedriftsstyrene.

Stor investering

Øvstegård mener et maksimalt fagforeningsfradrag er et tiltak som kan være en stor investering i det organiserte arbeidslivet.

– Det er absolutt verdt det for samfunnet. Et velorganisert arbeidsliv er det viktigste konkurransefortrinnet vi har. Den korte avstanden mellom gulvet og direktørens kontor fører til mer innovative løsningene og veloverveide beslutninger.

Han påpeker at et ytre høyre på frammarsj og fascister på vei tilbake i flere land, gjør et sterkt organisert arbeidsliv til det beste bolverket, og sørger for at vi står sammen og har en sterk kraft gjennom arbeidsforholdet.

Fra maks til null

Her er det store skillelinjer i norsk politikk.

• SV: Vil gi fradrag for hele fagforeningskontingenten. Ifølge tall fra Finansdepartementet vil det gi et tap på 200 millioner kroner for staten.

• Rødt: Vil også gi fradrag for hele fagforeningskontingenten.

• Arbeiderpartiet: Har varslet at fagforeningsfradraget skal økes til minst 10 000 i løpet av neste stortingsperiode. Normalt er det ikke mange som har fagforeningskontingent som overstiger 10 000 kroner.

• Senterpartiet: Har vært med på å øke og prisjustere fagforeningsfradraget fra 3850 til 8250 kroner.

• Kristelig Folkeparti: I motsetning til de andre ikke-sosialistiske partiene, er positive til fagforeningsfradraget som et virkemiddel for å stimulere til høyere organisasjonsgrad.

– Vi vil være positive til ytterligere økninger slik at fradraget ikke mister realverdi, poengterer pressesjef i KrF, Astrid-Therese Theisen til FriFagbevegelse.

• MDG: Har støttet regjeringens forslag om å prisjustere det maksimale fagforeningsfradraget i 2025. Det vil si at fradraget økes i takt med prisveksten.

Fjerne eller redusere

De største borgerlige partiene vil sannsynligvis danne regjering hvis de vinner valget til høsten.

Frp: Vil fjerne fagforeningsfradraget helt. Det vil bety ingen fordeler av å være medlem av en fagforening.

Høyre: Vil redusere fradraget til nivået fra regjeringen Solbergs budsjettforslag for 2022. Det vil si et fradrag på 3.850 kroner. Det gir en skattelette på 847 kroner.

Venstre: Er ikke omtalt i stortingsvalgprogrammet. I sitt alternative statsbudsjett for 2025 foreslo partiet et maksimalt fradrag for fagforeningsfradrag på 4500 kroner.