EØS-regler og lønnsstøtte:
Slik foregikk regjeringens diskusjoner med Esa om lønnsstøtte
Ny dokumentasjon viser at to departementer diskuterte tak i lønnsstøtteordningen med Esa dagen før finansministerens omstridte orientering til Stortinget.
Ny dokumentasjon viser at to departementer diskuterte eventuelle tak i lønnsstøtteordningen dagen før finansminister Trygve Slagsvold Vedum (SP) holdt en omstridt orientering for Stortinget.
Leif Martin Kirknes
Det framgår av dokumenter NTB har fått innsyn i.
Den 16. desember sendte en rådgiver i Næringsdepartementet en epost til saksbehandlere i Finansdepartementet og EØS-overvåkingsorganet Esa. Her heter det blant annet:
«Hei igjen, Beklager at det kommer mye ny informasjon rett i forkant av møtet kl. 15. Se likevel en liste nedenfor over problemstillingene som FIN (Finansdepartementet, red.anm.) ønsker å diskutere i dag.
Oversikt over problemstillinger:
– Lønnsbegrepet «gross salary»
– Flere tak enn 80 pst. av lønnskostnad for støtte etter TF 3.10?»
TF er en forkortelse for EØS' midlertidige regler («temporary framework») for statsstøtte under koronapandemien.
Krøll om EØS-regler: EØS-avtalen stopper en bedre lønnsstøtte-ordning, hevdet Vedum. Det stemmer ikke, hevder EØS-overvåkeren
Dagen før orientering
Diskusjonen fant dermed sted dagen før finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) orienterte Stortinget om den nye ordningen for lønnsstøtte. Den skulle gi bedriftene en kompensasjon på inntil 80 prosent av de ansattes lønn. I tillegg satte regjeringen et tak på støtten til 30.000 kroner per ansatt.
– Grunnen til at vi har kommet dit, er at dette har vært avstemt med Esa tidligere i dag, i en uformell prosess, for å vite at man ikke setter ordningene i fare hvis man går for høyt, sa Vedum, som gjentok det samme budskapet til NRK Dagsrevyen.
To dager senere tilbakeviste Esa påstanden og gjorde det klart overfor NTB at reglene ikke setter noen begrensninger på maksbeløp, så lenge støtten ikke overgår 80 prosent av den enkeltes bruttolønn.
Med andre ord var det regjeringen selv som hadde bestemt dette taket – som både NHO, Virke og en rekke bedrifter mente gjorde ordningen altfor dårlig.
Sterke reaksjoner
Nyheten vakte sterke reaksjoner, og både Høyre og Fremskrittspartiet stilte spørsmål ved om Vedum hadde feilinformert Stortinget.
Selv forsvarte Vedum seg slik:
– Dersom det nå viser seg at Esa har endret sitt syn, vil jeg sette opp et avklarende møte med Esa så raskt som mulig.
Men problemstillingen kan altså allerede ha blitt drøftet på et møte med Esa dagen før.
NTB har imidlertid ikke fått noe referat fra møtene, men har spurt Næringsdepartementet om hva Esa svarte på den andre problemstillingen.
– Esa gir i denne typen pre-notifikasjonsdialog sin foreløpige vurdering av om en konkret skisse til en støtteordning synes å være i tråd med støtteregelverket eller ikke. Esa stiller ikke ytterligere vilkår enn det som følger av støtteregelverket, sier Lisa Nordøen, kommunikasjonssjef for fiskeri- og havministeren, i en epost til NTB.
Men det korte svaret på om det finnes flere tak enn 80 prosent, er altså «nei».
Etter at saken ble kjent, hevet regjeringen taket til 40.000 kroner.
SV og regjeringen enige om lønnsstøtte: Øker maksbeløpet til 40.000 kroner
Tre møter
Av dokumentasjonen NTB har innhentet, framgår det at de to departementene i alt hadde tre møter med Esa om lønnsstøtten: Torsdag 16. desember, fredag 17. desember og mandag 20. desember.
I tillegg skal Vedum ha hatt et eget møte med Esa-sjef Bente Angell-Hansen.
Av dokumentasjonen framgår det også at da departementene begynte å jobbe med ordningen, satte de først et tak på lønnsstøtten på 25.000 kroner.
Den ble deretter økt til først 28.000 og så 30.000 før den altså endte på 40.000 kroner.
(©NTB)
bibiana.dahle.piene@ntb.no