– Disse potetene kan vi bruke igjen. Kanskje til potetmos eller noe annet, sier Farzin Roudsari.

Lunsjen er over på Scandic Park i Sandefjord. Bordene i restauranten er ryddet, likeså buffeen. På kjøkkenet er de ansatte opptatt av hvordan de kan ta vare på maten som er til overs, og hvor mye de må kaste.

Så blir matavfallet veid.

• Hver nordmann kaster i snitt 42 kilo fullt spiselig mat per år. Disse barna vil endre på det

Kilo på kilo

Allerede i 2011 begynte alle Scandic-hoteller i Norge å måle matsvinn fra frokosten. Det fortalte at hver gjest i gjennomsnitt kaster cirka 90 gram mat. Hotellkjeden satte i gang en rekke tiltak og i løpet av to år var svinnet redusert til rundt 50 gram per gjest.

Kanskje høres det ikke så mye ut, men ta for eksempel hotellet i Sandefjord; her er det ofte 5-600 gjester til hvert måltid, det serveres opp til seks måltider per dag, og hotellet huser rundt 70.000 gjester årlig. Regnestykket vil fortelle deg at det er snakk om ganske mange kilo mat som kastes i løpet av et år.

GJENBRUK: Farzin Roudsari har ingen planer om å kaste så gode poteter.

Line Scheistrøen

– Av og til er det rett og slett fryktelig trist å se på hvor mye mat som blir til overs når gjestene går fra bordet. Du får nesten lyst til å gå bort til gjestene og si: "Spis opp maten din", men vi gjør jo ikke det, sier hovedtillitsvalgt Anne-Marie Andersen i Fellesforbundet.

• Hver dag kastes 100.000 brød i Norge: – Vi må gjøre noe med overforbruket vårt

Del av arbeidshverdagen

Scandic skal kutte matsvinnet med 20 prosent innen 2020 – 150 tonn matsvinn – og kjeden ligger godt an.

Til hjelp har de blant annet tatt i bruk et databasert verktøy som forteller nøyaktig hva som kastes og til hvilken kroneverdi. De ansatte får opplæring i hvilke tiltak som er viktig for å få ned matsvinnet.

Vi kaster tusenlapper og arbeidsplasser ut av døra.

Ivan Stewart

– Noen var litt skeptiske da vi skulle begynne å veie matavfallet. Var det snakk om kontroll av enkeltansatte? Og ville det bety ekstra jobb? Men det er mest snakk om en bevisstgjøring. Når vi veier maten, ser vi så tydelig hvor mye mat og hvilken type mat som kastes. Det blir enklere å gjøre noe med det. Nå er det en naturlig del av arbeidshverdagen vår, sier Andersen.

DIGITALISERT VEING. For å få kontroll på matsvinnet veies det og legges inn i et system som blant annet forteller hva det koster i kroner og øre.

Line Scheistrøen

Ikke mat-politi

Hun mener det også er viktig å bevisstgjøre gjestene, selvfølgelig i en vennlig tone. På buffeen er det satt opp skilt med teksten: "Det er lov å forsyne seg flere ganger".

– Vi må tilrettelegge for at gjestene kan gjøre nettopp det, uten at de må stå i kø eller at de opplever at det er tomme fat på buffeen, sier Ivan Stewart, F&B Manager. Han understreker at de ikke har til hensikt å opptre som moralske voktere.

– Vi er ikke mat-politi. Gjester skal kose seg, også med maten, men vi trenger ikke å sløse, forteller Stewart.

Han forteller at arbeidet med å redusere matsvinn handler om så mange ting: innkjøp, lager-rullering, bruke maten før den går ut på dato, lage riktig mengde mat til hvert måltid og om gjenbruk av mat. Hotellet er med på ordningen "Too Good To Go!" og gir overskuddsmat til veldedige organisasjoner.

Stewart legger ikke skjul på at økonomi er en sterk driver i arbeidet, samtidig som det oppleves riktig å ta bedre vare på ressursene.

– Når vi kaster mat, så er det ikke "bare" det det er snakk om, men vi kaster tusenlapper og arbeidsplasser ut av døra, sier Stewart.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside