Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

For to måneder siden begynte den tidligere Parat-lederen Vegard Einan (H) som statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Han byttet hatt, fra å være fagforeningsleder til å bli regjeringens mann.

I et intervju med FriFagbevegelse undret han seg over hvorfor fagbevegelsen er så opptatt av fagforeningsfradraget.

– Hvis det er så viktig, hvorfor setter man ikke ned kontingenten, spurte han.

Han viste til at LO aldri har hatt så mye penger på bok og aldri hatt så mye ressurser. Nå får han svar fra LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

– Fagforeningsfradraget er bare ett av mange tiltak som betyr noe for organisasjonsgraden og hva slags arbeidsliv vi skal ha. At vi har en høy organisasjonsgrad er ikke bare viktig for LO og forbundene, men for hele den norske modellen. Uten en høy organisasjonsgrad og sterke parter mister man bærekraften i den norske modellen som sikrer både utjevning og en koordinert lønnsdannelse gjennom frontfaget, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til FriFagbevegelse.

p

– Det er jo den samme norske modellen som regjeringen skryter av i sine festtaler samtidig som regjeringen i praktisk politikk ikke bidrar verken til å vedlikeholde eller styrke det organiserte arbeidslivet, legger han til.

Skattefradraget

Hans-Christian Gabrielsen mener LO hele tiden tar sitt ansvar for å opprettholde en høy organisasjonsgrad. LO har heller aldri før hatt så stor oppslutning, med godt over 940.000 medlemmer i sine rekker.

– Vi jobber hele tiden for å være en mest mulig relevant organisasjon som fremmer gode lønns- og arbeidsvilkår. Dyktige tillitsvalgte og gode tariffavtaler er den aller viktigste medlemsfordelen vår, mener LO-lederen.

I intervjuet med FriFagbevegelse sier Vegard Einan at han er uenig i prinsippet om at høyere skattefradrag for kontingenten er det som skal til for å redde fagbevegelsen.

– For å snu på det: Hvilken fagforening har redusert kontingenten for å møte det behovet, spør han.

– I nyere tid har fagbevegelsen aldri hatt mer penger, mer ressurser, mer kurs og konferansen, mer teknologi, mer kompetente folk, flere medlemmer og bedre argumenter for å tiltrekke seg medlemmer. Utfordringen til fagbevegelsen er ikke økt fradrag og mindre skatt. Hadde det vært så enkelt som å gjøre kontingenten billigere, kunne de jo bare satt ned prisen, sa statssekretæren.

Han mener utfordringen til fagbevegelsen, og spesielt lederne i fagbevegelsen, er å treffe den nerven som får folk til å organisere seg.

Kampkraften

LO-lederen påpeker at den tidligere Parat-lederen glemmer en vesentlig ting når han snakker om økonomien til LO og forbundene.

– For å kunne bære en konflikt må vi ha økonomiske muskler. Det handler først og fremst om å ha en forhandlingsstyrke som gjør at vi kan opprettholde og ivareta et gjensidig maktforhold mellom oss og arbeidsgiveren. Økonomiske muskler og høy organisasjonsgrad er en forutsetning for å ha makt bak kravene, påpeker LO-lederen.

p

LO-lederen mener også at økt fagforeningsfradrag vil ha positive konsekvenser både for organisasjonsgraden og produktiviteten.

Han viser blant annet til en undersøkelse utført av Erling Barth, Alex Bryson og Harald Dale-Olsen, med navnet «Union Density. Productivity and Wages» i regi av Institutt for samfunnsforskning, om nettopp betydningen av fagforeningsfradraget.

Fra 2001 til 2012 førte en økning i fagforeningsfradraget til både økt produktivitet, økt organisasjonsgrad og økte lønninger. Uten fordoblingen av skattefradraget på begynnelsen av 2000-tallet ville organisasjonsgraden vært tre prosentpoeng lavere enn den var i 2012, og uten den høye organisasjonsgraden ville man hatt en nedgang i produktiviteten på seks prosent, ifølge studien.

– Det organiserte arbeidslivet lønner seg. Derfor må vi hegne om det. Det hjelper lite at regjeringen heller ikke er lydhøre og ikke respekterer forskningen på dette området, mener Hans-Christian Gabrielsen.