Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Vegard Einan var leder av YS-forbundet Parat da han nærmest sjokkerte det politiske Norge med å bli statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet. Sannheten er at han egentlig ble like sjokkert selv.

– Jeg ble oppringt av det jeg senere forsto var Statsministerens kontor, men ga beskjed om at jeg ikke kunne snakke nå. Jeg var opptatt. Så fikk jeg en SMS om at jeg måtte ringe tilbake. Jeg hadde ingen formening om hva det gjaldt, sier Vegard Einan til FriFagbevegelse.

p

Nærmest i hemmelighet har lederen for den partipolitisk uavhengige fagbevegelsen vært medlem av Høyre.

– Det har ikke vært hemmelig. Jeg har ikke nektet hvis noen har spurt. Det er heller ikke mange som har spurt, så det tyder vel på at jeg har fylt rollen som partipolitisk uavhengig tillitsvalgt godt. Men noen har tydeligvis fulgt med i timen, sier Vegard Einan.

Plutselig skyteskive

To måneder etter at han tiltrådte som statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, har han blitt en skyteskive for fagbevegelsen han selv var en del av.

Statssekretæren skal selv lede arbeidet i en arbeidsgruppe som skal forsøke å øke organisasjonsgraden og få flere til å bli organisert. Noe opposisjonen på Stortinget heller mener regjeringen burde kommet tilbake til Stortinget med, men som statsbudsjettet fortalte skulle foregå mellom partene i arbeidslivet i stedet.

Spesielt har opposisjonen brukt harde skyts mot regjeringen for at ikke fagforeningsfradraget har endret seg på sju år. Nå skyter Høyre-politikeren hardt tilbake.

– Jeg er uenig i prinsippet om at det er høyere skattefradrag for kontingenten som skal redde fagbevegelsen. For å snu på det: Hvilken fagforening har redusert kontingenten for å møte det behovet, spør Vegard Einan.

– Hvis du ser på norsk fagbevegelse: I nyere tid har fagbevegelsen aldri hatt mer penger, mer ressurser, mer kurs og konferanser, mer teknologi, mer kompetente folk, flere medlemmer og bedre argumenter for å tiltrekke seg medlemmer. Utfordringen til fagbevegelsen er ikke økt fradrag og mindre skatt. Hadde det vært så enkelt som å gjøre kontingenten billigere, kunne de jo bare satt ned prisen, sier Vegard Einan til FriFagbevegelse.

Saken fortsetter under bildet.

Nanna Aanes Wolden

– Utfordringen til fagbevegelsen og spesielt lederne i fagbevegelsen er å treffe den nerven som får folk til å organisere seg. Den nerven som får ungdommen til å rope for miljøet, den som vekker følelsen av å ville være del av noe større, mener han.

Han viser til at det er flust med billige huslån og forsikringer for fagorganiserte. Problemet er at det kan man få overalt.

Materielle verdier

– Det fagbevegelsen formidler er at verdien av å være fagorganisert er et billig huslån. Men hvis du får det andre steder, hva er det andre du kan tilby? Jeg nekter å tro at det er lavere kontingent. Hvis du ikke klarer å tiltrekke medlemmer med annet enn de materielle verdiene, må det være noe annet som kan få folk til å være fagorganisert, sier Vegard Einan.

– Se på klimademonstrasjonene. 20.000 ungdommer ropte utenfor Stortinget for klima på en skoledag, fordi det treffer en nerve. Det er flere enn de som møter opp på Youngstorget 1. mai på en fridag. Hvordan skal fagbevegelsen klare å etablere det samme engasjementet, spør Vegard Einan.

– I stedet går man altså inn for å konkurrere om billig bank og forsikring. Da markedsfører man seg ikke som en fagforening, påpeker han.

Selv har Vegard Einan vært fagorganisert siden han gikk ut av den videregående skolen. Først i fiskemottak gjennom NNN, så gjennom Fellesforbundet som bakkemannskap på Gardermoen. De senere årene som leder av Parat.

– Jeg valgte aldri fagforening på grunn av pris eller innboforsikring. hver gang var det den tillitsvalgte og kolleger som avgjorde mitt valg.

Nå sitter han plutselig på den andre siden av bordet. Eller den ene siden av bordet, den som myndigheten sitter på, som han selv vil uttrykke det.

p

Han gikk flere runder før han svarte ja på henvendelsen fra Statsministerens kontor. Både med sine nærmeste og de han jobbet med. Han leste regjeringsplattformen.

– Plattformen er noe jeg kan stå inne for. Den er sikkert ikke perfekt på alle områder, men plattformen er et kjempebra grunnlag for et godt organisert arbeidsliv.

Han forsøkte å kartlegge hva det ville innebære å gå inn i regjeringen. Svaret ble ja.

– Nå kan jeg jo påvirke direkte. Nå kan jeg være med å forme regjeringens politikk og påvirke direkte det feltet jeg har jobbet for i mange år. Verken regjeringsplattformen eller regjeringens arbeidslivspolitikk har jeg problemer med å stille meg bak.

Møter seg i døra

– Du må møte deg selv mange ganger i døra.

– Veldig ofte, svarer han kjapt.

– Som for eksempel i spørsmålet om pensjon fra første krone som du selv var veldig opptatt av?

– Dette blir en helt annen rolle. Som forbundsleder i Parat kjempet jeg for arbeidstakeres særinteresser. Da trenger man ikke tenke på mye på helheten. Det er ofte en mer takknemlig jobb. Får du gjennomslag, har du gjort en veldig god jobb. Får du ikke gjennomslag, har ikke politikerne skjønt noe som helst. Når jeg svarer på vegne av myndighetene, er det helheten som gjelder. Du må regne med å bli angrepet fra begge sider. Det er nyttig å oppleve politikken fra denne siden, sier statssekretæren.