JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Korona og lønnsforhandlinger:

Slik vil koronaviruset påvirke lønnsforhandlingene, mener eksperter

Usikkerhet kommer til å ramme industrien hardt. Det bør årets forhandlende parter ta høyde for, særlig lokalt.
USIKKERHET: Det er fortsatt mye vi ikke vet om de økonomiske utviklingen, men årets lønnsvekst vil bli moderat, mye preget av lokale forhandlinger, sier Erik Bruce i Nordea.

USIKKERHET: Det er fortsatt mye vi ikke vet om de økonomiske utviklingen, men årets lønnsvekst vil bli moderat, mye preget av lokale forhandlinger, sier Erik Bruce i Nordea.

Vidar Ruud/NTB Scanpix

yngvil@lomedia.no

ida.bing@lomedia.no

ida@lomedia.no

Årets lønnsoppgjør er som kjent i gang. Fellesforbundet og Norsk Industri, som forhandler først, overleverte sine krav tidligere denne uken.

Et av de store spørsmålene har vært hvordan en stadig mer utfordret økonomi som følge av koronaviruset, kan påvirke forhandlingene utover våren.

Fellesforbundet står fortsatt på lønnskravene: – Industrien hadde et godt resultat i 2019

Under to prosent

– Før ville jeg kanskje sagt at forhandlingene ender på litt over tre prosent. Nå sier jeg kanskje at de ender på to-tallet, litt under tre prosent.

Det sier Erik Bruce, sjefstrateg i Nordea, til FriFagbevegelse.

Bruce hilser kun med et nikk - håndtrykk avstår han fra. Selv er han tydelig på at smitte av koronavirus i Norge kommer til å ramme bransjene bredt.

– Folk holder seg hjemme fra kjøpesentre, de går ikke ut på restaurant og dropper å gå til frisøren. Nå er det særlig energisektoren, reiselivs- og transportbransjen som rammes hardt, men den økonomiske nedgangen kommer til å være bred.

Det vil ha en innvirkning på årets lønnsoppgjør, mener Bruce.

– Akkurat nå har NHO et poeng i at bedriftene kan ha så dårlig inntjening fremover, at det kan bli en trussel for arbeidsplassene hvis man får for høy lønnsvekst.

Her kan du høre den nyeste episoden av podkasten Rørsla, og høre hele samtalen med Erik Bruce om hvordan koronaviruset påvirker økonomien vår.

Bruce

Abonner på Rørsla der du hører på podkaster

– Dumt med en rigid avtale

Når FriFagbevegelse ringer forsker og tidligere leder av teknisk beregningsutvalg (TBU), Ådne Cappelen, leser han korrektur på en ny rapport om prognosene for norsk økonomi fram til 2023. Der forsøker SSB å ta høyde for uvissheten i økonomien som følge av koronaviruset.

Prognosene var ventet å komme denne uken, men er foreløpig utsatt, opplyser SSB. Det er grunnet usikkerhet rundt spredningen av koronaviruset og hvordan tiltakene som er satt inn for å hindre spredning kommer til å virke.

Saken fortsetter under bildet.

Tidligere TBU-leder Ådne Cappelen mener partene må innstille seg på å være mer fleksible.

Tidligere TBU-leder Ådne Cappelen mener partene må innstille seg på å være mer fleksible.

Erlend Angelo

– Fall i oljeprisen, børsfall, lav kronekurs, permitteringer i bransjer som reiseliv, lakseoppdrett, og elektronikk som følge av koronaviruset. Hvordan kan disse faktorene påvirke årets tariffoppgjør?

Cappelen syns ikke det er så lett å svare fordi det sjeldent oppstår en situasjon av denne typen.

– I denne situasjonen vil partene kanskje komme fram til en avtale som innebærer en viss fleksibilitet. Det vil være dumt med en veldig rigid avtale i en slik situasjon, mener Cappelen.

11 spørsmål og svar om koronaviruset og arbeidslivet

Han forklarer:

– Hvis konsekvensene av virusutbruddet blir store, bør oppgjøret være moderat for å hindre at bedriftene går over ende.

Hvis økonomien derimot normaliseres i løpet av høsten, da bør oppgjøret være mer normalt, understreker Cappelen.

– Kanskje partene skal tenke sånn: «Hvordan lager vi en avtale som er tilpasset uvissheten som råder?»

Usikkerhet kan ikke beregnes

– Dette er ikke noe vi kan beregne med den og den sannsynligheten. Helsemyndighetene understreker at viruset er så nytt at vi ikke kan si hvordan det går, påpeker Cappelen.

Forskeren peker på at usikkerheten er stor, og at det kan gå hardt ut over industrien.

Hvem skal passe barna når skolen blir korona-stengt? Slik løser foreldrene det når Nyskolen i Oslo stenger

– Svak krone er fint for frontfaget som representerer norske eksportbedrifter. Men hvis markedene faller litt sammen, og ingen vil kjøpe…? spør den tidligere TBU-lederen.

Lokale forhandlinger påvirker

Tilbake i Nordea er sjefstrateg Erik Bruce tydelig på at bedriftenes økonomiske tap som følge av korona, vil påvirke lønnsoppgjøret.

– Veldig mye av lønnen i Norge forhandles lokalt, og det vil ikke være særlig mange bedrifter som har ekstra å betale ut, sier Bruce.

Han understreker at dersom bedriftene fortsetter å rammes av minskende inntekter, vil det overordnet gi en moderat lønnsvekst, ettersom mer enn halvparten av lønningene gis ut lokalt i Norge.

– De vil nok være forsiktige med å betale ut tillegg, og jeg tror de ansatte kommer til å være forståelsesfulle overfor bedriftene at de ikke har så mye mer å gi ut, sier Bruce.

Forventninger lokalt i hotellbransjen

Reiselivet er en av bransjene som hittil er hardest rammet av koronavirusets økonomiske påvirkning.

FriFagbevegelse har tidligere skrevet om at flere tillitsvalgte i hotellbransjen advarer mot å bruke koronaviruset som et argument i lønnsoppgjøret.

– Bransjen har stor lønnsomhet, men den skjules. De rikeste i Norge er hotelleiere. I tillegg har det vært en dramatisk utvikling i retning av færre faste ansatte og flere ringevikarer og midlertidige. Det gjør livene til de ansatte verre, sier tillitsvalgt Djevat Hisenaj i Bergen.

Koronaalarm på norske arbeidsplasser

Merethe Solberg fra Oslo-avdelingen peker på at det oppleves svært urettferdig å jobbe i en slitsom og hard jobb til alle døgnets tider og å skape store verdier for eierne – uten å få en rettmessig andel av disse verdiene.

God lønnsvekst fremover

Bruce viser til at lønnsveksten stort sett har vært svak i etterkant av andre økonomiske kriser, som finanskrisen og oljeprisfallet i 2014-2015.

Han tror imidlertid koronavirusets påvirkning på økonomien er en annerledes form for økonomisk krise.

– Jeg tror stort sett ting vil gå tilbake til normalen etter en tid. Jeg er helt klar på at det kommer til å gå dårlig med verdensøkonomien de neste månedene, og kanskje frem til sommeren, det er det ingen som vet hvor lenge det vil vare.

Men Bruce viser til at markedet kan stabilisere seg raskt etter hvert som smitten kommer under kontroll, i motsetning til slik situasjonen var under finanskrisen.

– Fordi da var det selve systemet vårt som knakte. Og vi var usikre på om hele finanssystemet skulle bryte sammen. Men nå er jeg mer bekymret for folks helse og de kortvarige effektene, og jeg er ikke redd for at hele systemet skal bryte sammen.

– Ser vi lenger frem, så tror jeg det er rom for en fortsatt grei lønnsvekst i Norge, legger Bruce til.

Bruce er heller ikke i tvil om at lønnsoppgjøret kommer til å gå som normalt.

– Partene må vel kunne møtes på Skype for å prate sammen, om faren for smitte gjør at de ikke kan møtes. Men det er noe jeg tviler på, sier han.

Warning
Annonse
Annonse