Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Hadde det vært opp til Rødt, ville utleietjenester som Airbnb ha fått mindre rom til å utfolde seg. 

Partiet ønsker å gi kommuner myndighet til selv å innføre begrensninger på korttidsutleie av bolig.

Rødt synes det er foruroligende at leieprisene for en bolig i Norge økte med 15,2 prosent i årene 2022 og 2023. Det er nesten like mye som hele perioden fra 2013 til 2021.

Brer om seg

For Tobias Drevland Lund i Rødt har det ikke gått upåaktet hen at korttidsutleie av boliger, blant annet gjennom plattformselskapet Airbnb, er på frammarsj.  

– Korttidsutleie brer om seg i turistområder, både i byer og i distriktene, konstaterer han overfor FriFagbevegelse.

– Én bolig ekstra som brukes til korttidsutleie, betyr én mindre bolig som er tilgjengelig i det ordinære leie- eller eiemarkedet, føyer Rødt-politikeren til.

Rødt-politikeren påpeker at omfanget av korttidsutleie har økt kraftig i årene etter koronaen.

– Privat boligutleie til turister er flere steder blitt så omfattende at den oppleves som et problem av befolkningen lokalt, sier Drevland Lund.

Aktuelt: Arbeidsfolk presses ut av byene: – Har ikke råd til å bo der de jobber

Bolignød i byene

Han har lest hva Julie Tendvall, Fagforbundet Ung i Troms, synes om utbredelsen av Airbnb i Tromsø. Tendvall mener mye av bolignøden blant de unge skyldes denne utleieplattformen.

Drevland Lund bruker tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å underbygge problemstillingen:

I 2023 ble det bestilt 6,4 millioner overnattinger i norske boliger og fritidsboliger på delingsplattformer som Airbnb, Booking.com, Expedia og Tripadvisor. 

Det var en økning på 36 prosent fra året før. 

– I typiske turistområder, både i byer og distrikter, kan korttidsutleie over tid fortrenge andre type leietakere og bidra til prispress i boligmarkedet, både for eie og leie, mener Rødt-politikeren.

I verste fall, påpeker han, er risikoen at hele nabolag, tettsteder og grender blir dominert av korttidsutleie på en måte som kan fortrenge den øvrige befolkningen og forringe bomiljøene.

Leiemarkedet er under press, konstaterer Tobias Drevland Lund i Rødt.

Ihne Pedersen

Velkjent i Europa

Drevland Lund påpeker at utfordringene med delingsplattformer ikke er unik for Norge, men derimot velkjent fra andre europeiske land og enkeltbyer.

– Barcelona har innført registreringsplikt for korttidsutleie, og byen lanserte i fjor sommer en plan om å fase ut all kortutsleie til turister innen 2029, sier han. 

Rødt-politikeren nevner også at Amsterdam i Nederland siden 2021 har hatt en øvre grense på 30 dager, i tillegg til en lokal registreringsplikt for slike utleiere. 

– Norske kommuner har ikke tillatelse til å innføre slike krav og begrensninger fordi de mangler en lovhjemmel, sier Drevland Lund.

Han legger til at turistmengden i Bergen, justert for folketall og størrelse på bykjernen, er sammenlignbar med antall besøkende i store europeiske turistbyer.

Har LO i ryggen

Drevland Lund viser til at Norge har en lang tradisjon for lokalt selvstyre og stort lokalt handlingsrom, blant annet gjennom den såkalte bopliktordningen. 

– Denne ordningen er imidlertid mer omfattende og inngripende enn en eventuell regulering av korttidsutleie. Innføring av boplikt løser bare delvis problemet med korttidsutleie, sier han.

Drevland Lund mener det er fornuftig å gi kommunene et nytt og mindre inngripende virkemiddel. Hensikten er å regulere korttidsutleie der det er behov for det.

Rødt-politikeren har LO i ryggen og får støtte for alle de fire forslagene. 

I høringsrunden skrev LO blant annet følgende:

«Det må utredes forslag som gir kommunene myndighet til ytterligere å begrense korttidsutleie av bolig. På samme måte som man lokalt kan avgjøre hvordan man bruker boplikt, bør kommunene ha mulighet til å begrense korttidsutleie og gjøre lokale tilpasninger.»

Tilbakeholdne partier

Også Leierboerforeningen støtter alle de fire Rødt-forslagene. 

Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er positive til at det blir utredet og lagt fram forslag om hvordan kommuner selv kan regulere korttidsutleie.

Partiene på Stortinget er derimot ikke like overbevist. Det er kun SV som stiller seg bak det Rødt foreslår.

Det synes Drevland Lund er skuffende. Særlig i lys av at partiet i høringsrunden fikk støtte fra LO, Leieboerforeningen og Norsk Eiendomsmeglerforbund.

– Man skulle jo tro dette ville betrygge både Ap og Sp til å være med oss på forslagene. Begge disse partiene er ofte glade i å trekke fram viktigheten av større lokalt selvstyre. Det er nettopp det Rødt legger opp til her, å tilpasse regelverket til det beste for hver enkelt kommune, sier han.

Slik svarer Ap og Sp

Det bekymrer Ap at det noen steder oppstår dårlige bomiljø som følge av høy grad av korttidsutleie, ifølge boligpolitisk talsperson Siri Gåsemyr Staalesen.

Likevel stemte partiet nei til forslaget fra Rødt og Drevland Lund.

– Vi jobber med ny politikk for å bekjempe hyblifisering, og vi vil ganske snart komme med våre løsninger, skriver hun i en e-post til FriFagbevegelse.

Sps Kathrine Kleveland synes Rødt slår inn åpne dører med sitt forslag.

– Allerede i dag er det mulighet for sameier å redusere utleien til 60 dager, skriver Kleveland i en sms.

Etter loven kan et sameie på årsmøtet bestemme med to tredelers flertall at grensen for utleie skal være

Rødt skal fortsette å fremme forslag og løfte problemet med korttidsutleie. 

FriFagbevegelse har bedt Airbnb om en kommentar på kritikken i denne saken, men uten å få noe svar.

Les også: LO om Støres tale: – Boligbygging er kjempeviktig