Statsbudsjettet 2026
Snart kommer Stoltenbergs skattelotteri. Dette må du vite
Jens Stoltenberg legger 500 millioner kroner årlig i premiepotten og lover titusenvis av kroner til noen heldige vinnere.
– Vi trenger mer kunnskap om hvordan arbeidstilbudet påvirkes av økonomiske insentiver, sier finansminister Jens Stoltenberg.
Ole Palmstrøm
Saken oppsummert
steinar.schjetne@lomedia.no
Ved nyttår sparker regjeringen i gang sitt storstilte skattelotteri – også kalt forsøksordningen med arbeidsfradrag for unge.
Hvem kan delta?
Hvordan sikre seg vinnerlodd?
Hva er oddsene for at nettopp du er blant de heldige?
Og hvordan vet du om du har vunnet eller ikke?
Les videre og få svar!
Rundt 42.000 vinnere
Når skattelotteriet går av stabelen, skal rundt 100.000 unge arbeidstakere trekkes ut. Det utgjør cirka 8 prosent av befolkningen mellom 20 og 35 år.
• Bare de med inntekt mellom 125.000 og 657.500 kroner kan bli med i trekningen.
• De vil få rett til skattefradrag som gir opptil 27.500 kroner i lavere skatteregning.
• Bare rundt 42.000 av dem som trekkes ut, vil faktisk få lavere skatt, med i gjennomsnitt 12.500 kroner.
• De som blir trukket ut, informeres direkte.
• Ordningen trer i kraft fra og med inntektsåret 2026, det vil si allerede fra nyttår.
Grunnen til at Finansdepartementet mener at ikke alle som plukkes ut faktisk vil få lavere skatt, er at fradraget trappes gradvis ned når inntekt kommer over 335.000 kroner.
Ingen med inntekt over 657.500 kroner får rett til det spesielle fradraget.
Forsøksordningen har en årlig kostnad på 500 millioner kroner og skal pågå i fem år.
Siden fradraget etter planen skal indeksreguleres, blir den samlede kostnaden for forsøksordningen over 2,5 milliarder kroner.
Koster over 2,5 milliarder
Da finansminister Jens Stoltenberg lanserte ideen om å teste ut et ekstraordinært skattefradrag, påpekte han at mange at får lite økonomisk igjen for å gå fra trygd til arbeid.
Regjeringen vil sjekke om unge mennesker blir mer motivert til å jobbe hvis de slipper unna litt av skatteregningen.
– Et forsøk med arbeidsfradrag kan lære oss hvordan skattesystemet kan supplere andre tiltak for å bidra til å få flere i jobb. Forsøket vil gi oss grunnlag for å ta stilling til om dette bør bli en permanent ordning, sier Stoltenberg.
De rødgrønne budsjettpartnerne vendte alle tommelen ned for skattelotteriet. De hadde andre og bedre formål å bruke en halv milliard kroner årlig på, mente de.
– Vi er grunnleggende uenige i ideen bak dette skattelotteriet, nemlig at folk som er i jobb skal betale mindre i skatt enn folk som er syke og på trygd, sa finanspolitisk talsperson Mimir Kristjansson i Rødt til FriFagbevegelse før budsjettforhandlingene startet i midten av november.
Kan bli permanent
Men da budsjettvedtaket ble banket igjennom, var det klart at forsøksordningen kommer – akkurat slik Stoltenberg ønsket seg.
Finansdepartementet skal evaluere ordningen fortløpende så snart forsøket har startet opp.
Det kan bli innført arbeidsfradrag for alle før det har gått fem år – hvis den løpende evalueringen viser at ordningen virker godt nok.
Og hva med deg som mener du skulle hatt et ekstrafradrag på skatten og vil klage på at du ikke var blant de heldig vinnerne?
Trekningen gjøres tilfeldig av Skatteetaten blant en avgrenset gruppe i befolkningen.
Ordningen er et vitenskapelig forsøk i samarbeid med Frischsenteret og UiO – og trekningen er altså ikke et spill eller lotteri, selv om den har fått kallenavnet «skattelotteriet».
Vanlige klageregler for skattevedtak gjelder derfor ikke.
Dette er Stoltenberg skattelotteri:
Rundt 100.000 unge født mellom 1991 og 2006 skal trekkes ut tilfeldig og får rett til arbeidsfradrag.
De som ikke trekkes ut, vil få samme skatt på sin inntekt som før.
Skattefradraget er på inntil 125.000 kroner.
Maksimal skattelettelse får de som tjener omtrent 335.000 kroner, ifølge Finansdepartementet. De får 27.500 kroner mindre å betale i skatt.
Fradraget trappes gradvis ned jo høyere inntekt du har, og forsvinner helt for de med inntekt over 657.500 kroner.
Blant personene som trekkes ut, anslås det at 42 prosent vil få lavere skatt, med i gjennomsnitt 12.500 kroner (gitt at de ikke endrer arbeidsinntekt).
Forsøket skal gå over fem år. Den årlige kostnaden på 500 millioner kroner skal indeksreguleres. Totalkostnaden blir derfor over 2,5 milliarder kroner.
Kilde: Finansdepartementet
Nå: 0 stillingsannonser

