Per Olaf Lundteigen
Jan-Erik Østlie
Sp mener SV og Frp har valgt en for dårlig modell for pensjonistene
Senterpartiet kritiserer Frp og SV for å gi pensjonistene en modell som gir dem mindre enn lønnsmottakerne i gode tider, men like dårlig i magre tider.
De ni partiene på Stortinget har startet forhandlinger om en ny pensjonsordning etter initiativ fra Fremskrittspartiet og SV.
Et av de viktigste forslagene er å endre dagens modell for hvordan pensjonene beregnes. Istedenfor en fast underregulering på 0,75 prosent, bør den beregnes ut fra et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, mener de to partiene.
Samtidig vil de ikke at den årlige veksten i pensjonene skal kunne bli høyere enn veksten i lønningene. Dette taket reagerer Sps arbeids- og sosialpolitiske talsperson, Per Olaf Lundteigen, på.
– Det betyr at pensjonistene ikke får like mye som lønnsmottakerne når landet går bra, men at de skal ha det like ille i dårlige tider, sier Lundteigen til NTB.
• Minstepensjonister får 130 kroner mer i måneden. Her er alle de nye satsene
Mot reallønnsnedgang neste år
Han sier Sp ønsker en modell som beregner pensjon ut fra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst uansett hvordan det går i norsk økonomi. Det betyr at i år der prisveksten blir høyere enn lønnsveksten, vil pensjonistene få en høyere vekst enn arbeidstakerne.
Det kan fort bli en realitet allerede til neste år, der prisveksten er anslått til 3,5 prosent og lønnsveksten til 2,2 prosent i nasjonalbudsjettet.
– Med Frp og SVs modell betyr det at pensjonistene vil få en økning på 2,2 prosent, mens den med vår modell vil få en økning på 2,85 prosent, sier Lundteigen.
Begge modellene vil uansett gi en bedre uttelling enn dagens, som vil gi en økning på kun 1,45 prosent gitt at dagens prognoser står seg.
Frp og SV villig til å justere
Frps Erlend Wiborg sier i en kommentar at både Frp og SV i utgangspunktet ønsker en bedre modell, men at de har funnet fram til en modell som de tror kan få flertall på Stortinget.
– Både Frp og SV ønsker primært at pensjonene skal følge frontfagsoppgjøret, men hver gang vi har fremmet forslag om dette, har vi blitt nedstemt av flertallet. Derfor har vi i samarbeid med Pensjonistforbundet funnet fram til noe vi tror vi kan få et flertall for, sier Wiborg.
Han legger til at de to partiene er mer enn villige til å gjøre justeringer dersom det er flertall for en bedre modell.
– Vi har uansett fått til mer enn noen andre på pensjon med vårt forslag som innebærer et historisk løft minstepensjonistene og forhandlingsrett for pensjonistene, sier Wiborg.
Teknisk krevende
Arbeiderpartiet ønsker også å legge et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst til grunn. Når det gjelder «taket» som nå er satt av Frp og SV, sier partiets arbeids- og sosialpolitiske talsperson, Rigmor Aasrud, at partiene må sette seg ned og diskutere forslaget ordentlig før de kan konkludere.
Hun sier det uansett er flere tekniske krevende sider ved det å gå over til pris- og lønnsjustering.
– Vi vet jo ikke om det er prisstigningen 1. mai som er satt i revidert nasjonalbudsjett som skal gjelde, eller om man skal kjøre omregninger gjennom året i takt med at anslagene endrer seg. Dette skal også samordnes med tjenestepensjonsordningen, så her er det mange ting å tenke på. Det er ikke bare å kjøre gjennom dette forslaget, sier Aasrud.
– Disse uklarhetene var vel også årsaken til at man endte på løsningen med en underregulering på 0,75 prosent i sin tid, påpeker Aasrud.
– Det er kjempebra at Sp og Ap er klare til å diskutere bedre forhold for pensjonistene. Vårt forslag er en helhet, som vi mener kan være et godt grunnlag for å diskutere dette videre, sier SVs arbeidspolitiske talsperson Solfrid Lerbrekk.
• Høyre frykter pensjonistene kan tape mer med Frp og SVs pensjonsforlik
Fakta om SV og Frps pensjonsforlik
Fremskrittspartiet, SV og Pensjonistforbundet har gått sammen om et nytt pensjonsforlik og inviterer de andre partiene til et bredt forlik.
Dette er hovedpunktene i forliket, som ber om midlertidige løsninger i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer. Utvalget skal legge fram sin innstilling i 2022.
* Endre dagens reguleringsmodell for å hindre at pensjonistene taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.
* Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst. Ordningen bør få virkning fra 2020.
* Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020.
* Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Pensjonistforbundet/SAKO (Samarbeidskomiteen for offentlige pensjonister) skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
* Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
* Det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.
* Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag.
Fakta om pensjonsreformen
* Pensjonsreformen er en reform av det norske pensjonssystemet.
* Det ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen.
* Bakgrunnen var å var å tilpasse systemet en stadig økende andelen eldre i befolkningen og gjøre det bærekraftig for fremtidige generasjoner.
* Hovedprinsippene ble vedtatt av Stortinget våren 2005. Bare SV og Frp var mot reformen.
* Trådte i kraft for privat sektor og deler av offentlig sektor i 2011. Ny offentlig tjenestepensjon ble først vedtatt i 2018, men fremdeles gjenstår noen spørsmål knyttet til bl.a. yrkesgrupper med særaldersgrenser.
* Reformen innebærer et helt nytt system for opptjening av pensjon som delvis vil gjelde for personer født mellom 1954 og 1962 og som full ut vil gjelde for personer født i 1963 eller senere.
* Reformen innførte blant annet nye måter å regulere pensjonene på og den ble levealdersjustert: I takt med at befolkningen ble stadig eldre, må man jobbe mer for å unngå kutt i pensjonen.
* Regjeringen har nedsatt en ny pensjonskommisjon som skal evaluere reformen og komme med eventuelle forslag til endringer i 2022.
* Frp og SV har tatt initiativ til ett nytt midlertidig pensjonsforlik i påvente av kommisjonen og har invitert alle partiene på Stortinget til et bredt forlik.
(Kilder: Regjeringen , Store Norske leksikon, Wikipedia, NTB)
Fakta om SV og Frps pensjonsforlik
Fremskrittspartiet, SV og Pensjonistforbundet har gått sammen om et nytt pensjonsforlik og inviterer de andre partiene til et bredt forlik.
Dette er hovedpunktene i forliket, som ber om midlertidige løsninger i påvente av Pensjonsutvalgets eventuelle forslag til varige endringer. Utvalget skal legge fram sin innstilling i 2022.
* Endre dagens reguleringsmodell for å hindre at pensjonistene taper kjøpekraft så lenge lønnsmottakerne ikke gjør det.
* Erstatte dagens ordning der pensjonistene underreguleres med 0,75 prosent sammenlignet med lønnsveksten til arbeidstakere med en modell der pensjonene skal beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønn- og prisvekst. Ordningen bør få virkning fra 2020.
* Opprette en plan for årlig opptrapping av minste pensjonsnivå opp mot EUs fattigdomsgrense på 60 prosent av medianinntekt, hvor første steg skal gjennomføres i 2020.
* Gjeninnføre forhandlingsrett for pensjonistenes organisasjoner i trygdeoppgjørene. Pensjonistforbundet/SAKO (Samarbeidskomiteen for offentlige pensjonister) skal stå for forhandlingene på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
* Pensjonistforbundet skal få plass i Teknisk Beregningsutvalg (TBU) på vegne av pensjonistenes organisasjoner.
* Det skal etableres kvartalsvise møter mellom pensjonistenes organisasjoner og regjeringen, der både pensjon og øvrige saker av interesse for pensjonistene kan løftes og drøftes.
* Stortinget skal få egen sak om trygdeoppgjøret og pensjonistenes inntektsforhold til behandling i vårsesjonen og ikke i høstsesjonen som i dag.
Fakta om pensjonsreformen
* Pensjonsreformen er en reform av det norske pensjonssystemet.
* Det ble påbegynt i 2001 da Stoltenberg I-regjeringen nedsatte Pensjonskommisjonen.
* Bakgrunnen var å var å tilpasse systemet en stadig økende andelen eldre i befolkningen og gjøre det bærekraftig for fremtidige generasjoner.
* Hovedprinsippene ble vedtatt av Stortinget våren 2005. Bare SV og Frp var mot reformen.
* Trådte i kraft for privat sektor og deler av offentlig sektor i 2011. Ny offentlig tjenestepensjon ble først vedtatt i 2018, men fremdeles gjenstår noen spørsmål knyttet til bl.a. yrkesgrupper med særaldersgrenser.
* Reformen innebærer et helt nytt system for opptjening av pensjon som delvis vil gjelde for personer født mellom 1954 og 1962 og som full ut vil gjelde for personer født i 1963 eller senere.
* Reformen innførte blant annet nye måter å regulere pensjonene på og den ble levealdersjustert: I takt med at befolkningen ble stadig eldre, må man jobbe mer for å unngå kutt i pensjonen.
* Regjeringen har nedsatt en ny pensjonskommisjon som skal evaluere reformen og komme med eventuelle forslag til endringer i 2022.
* Frp og SV har tatt initiativ til ett nytt midlertidig pensjonsforlik i påvente av kommisjonen og har invitert alle partiene på Stortinget til et bredt forlik.
(Kilder: Regjeringen , Store Norske leksikon, Wikipedia, NTB)
Mest lest
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Søk i ulike yrker nederst i saken.
Rudfjord/Ruter, Angelo, Privat, Rasmussen, Colourbox
Nye tall: Dette er lønna i over 350 yrker
Du slipper å skatte av utbetalinga fra Nav.
Hanna Skotheim
Nav: Snart kommer ekstrautbetalingen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
Jana Walzer jobber ufrivillig deltid som renholder for ISS i Steinkjer. Hun vil helst ha heltidsstilling, men tror ikke den nye regelen om heltid i arbeidsmiljøloven kan hjelpe henne til å få det.
Sebastian Bang
Jana får ikke jobbe mer – selv om nye regler ble innført 1. januar
Lilly Hystad (74) er pensjonist og alene med boligutgifter. Hun har rustet seg så godt hun kan for enda en runde med prisvekst på mat denne uka.
Martin Næss Kristiansen/Dagsavisen
Lilly (74) tvinges til å handle mindre: – Tar ikke en liten sjokolade engang
Herman Bjørnson Hagen
«Sara» varsla om at skipperen seksuelt trakasserte henne: – Jeg vurderte å hoppe på sjøen
– Det er en tragedie, fordi det nå gjelder hele landet. Det har vært varslet lenge og alle har visst om det, sier tillitsvalgt Roger Nordland i Frost Kraftentreprenør.
Jan-Erik Østlie
Norge trenger desperat mer strøm – men de som bygger kraftnettet mister jobben
Vernepleier Marte Bogstad mener jobber hun og kollegene gjør ikke verdsettes godt nok.
Simen Aker Grimsrud
Marte var en av lønnstaperne i fjor: – Det er åpenbart urettferdig
De hadde hastemøte, olje- og energiminister Terje Aasland (f.v.), Bjørn Sigurd Svingen og Torhild Løkken fra Fellesforbundet, og næringsminister Jan Christian Vestre.
Pressefoto
Hastemøte om strømstreik: Aasland og Vestre kalte inn «opprørere»
Kommentar
Oljefondsjef Nicolai Tangen må se i øynene at 2022 ble en finansiell nedtur, skriver Kjell Werner.
Yngvil Mortensen
«Oljefondets tap bør være en tankevekker for nordmenn»
Rødt vil ha hele jernbanen samlet i én organisasjon.
Leif Martin Kirknes
Rødt vil legge ned Bane Nor: – Det er åpenbart at noe ikke fungerer som det skal
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Pizza- og pastarestauranten i Oslo nektar å inngå tariffavtale med Fellesforbundet. No er tilsette klare til å streike for betre lønns- og arbeidsvilkår.
Tormod Ytrehus
Streik kan stenge populær restaurant: – Forsøkte å presse tilsette ut av fagforeining
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Energikommisjonen foreslår en enorm utbygging av kraft framover. LO-sekretær Are Tomasgard, som også sitter i kommisjonen, ber politikerne få opp farta.
Norge kan mangle enorme mengder strøm i 2030: – Vi er skikkelig på hælene
Lærer og plasstillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) Svein Olav Farstad (til høyre) og verneombud Stig Rune Myklebust Lothe står i front i kampen til ansatte ved Eide ungdomsskole for å få fjernet tre mobilantenner som står på taket til skolen. De er synlige på bildet i bakgrunnen.
Anders Tøsse
Lærere vurderer å bytte jobb grunnet strålefrykt
Byråleder Benjamin Nordling vil at hver seremoni skal gjenspeile livet til den avdøde: – Jeg tar ikke sorgen fra de pårørende, men kanskje jeg kan gjøre det lettere for dem å gå videre.
Hanna Skotheim