Marie De Rosa, Dagsavisen

– Dette beviser at Color Line, et rederi som går med 500 millioner kroner i overskudd, ikke har økonomisk grunnlag for å bytte ut norske sjøfolk med utenlandske, sier leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund (NSF).

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Fra 154 til 6,5 millioner

Det er Color Line selv som har truet med å flytte til Danmark dersom selskapet ikke får ansette billigere mannskap. Color Line har vist til at de taper 154 millioner kroner i året på å bli værende i Norge på grunn av høye norske lønninger.

Men det er lite å spare på å flagge ut, viser en rapport Samfunnsøkonomisk analyse har utarbeidet for NSF. Med dagens valutakurs sitter selskapet igjen med skarve 6,6 millioner kroner ekstra i året ved å flytte til Danmark, viser rapporten.

Trusselen om utflagging har vært næringsminister Monica Mælands (H) viktigste argument for å gjøre om på regelverket slik at Color Line kan ansette utenlandske sjøfolk. 700 norske ansatte risikerer å miste jobben, ifølge Sjømannsforbundet.

– Alternativet er at vi mister ikke 700, men 2.500 arbeidsplasser dersom Color Line flagger ut til Danmark. Det var en situasjon vi måtte forhindre, har Mæland tidligere uttalt til Dagsavisen.

Mælands argumenter faller på steingrunn, konkluderer hovedtillitsvalgt Ronny Øksnes i NSF.

– Hun har nærmest etablert en sannhet om at hun berger 2.500 arbeidsplasser som ikke stemmer, sier Øksnes.

Styres av krona

Danske sjøfolk er riktig nok billigere enn norske, men den svake norske krona gjør at konkurranseulempen ved å bli værende i Norge er langt lavere nå enn for fire år siden, ifølge rapporten (se fakta nederst i saken).

– Det økonomiske bildet som var bakgrunn for diskusjonene den gang er ikke til stede i dag, sier Hansen.

I tillegg har norske sjøfolk blitt langt billigere enn i 2013, da Color Line presenterte sine tall for et utvalg som skulle vurdere sjøfartsnæringens konkurransekraft – det såkalte fartsområdeutvalget. Det er tallene fra dette utvalget Mæland har lagt til grunn for regelverksendringene i skipsregistrene. Siden den gang har regjeringen gjort om på nettolønnsordningen, som innebærer at Color Line får refundert alle innbetalte skatter og avgifter knyttet til ansatte på skipet. Tidligere var det et tak på hvor mye selskapet fikk tilbakebetalt i kroner og øre, men det ble fjernet i fjor.

– Det er heller ikke slik at rederiet bare kan flytte hele selskapet til Danmark over natta og fortsette driften som før. De må først finne nytt mannskap, og jeg tviler på at det går 1.400-1.500 danske sjøfolk rundt på kaia i Hirtshals og venter på Color Line. Trusselen er ikke reell, sier Hansen.

• Color Line vil erstatte Christian med billigere utenlandsk arbeidskraft

Ber Mæland sette strek

Hansen trekker også fram at Color Line har et samfunnsansvar for å bevare norske arbeidsplasser, særlig i lys av at selskapet har fått unntak fra lotteriloven slik at de kan ha kasino om bord, i tillegg til taxfreebutikker på rutene under 24 timer.

– Jeg har vært på skipsbesøk siden 2014, og det som imponerer meg mest er at de ansatte, som har levd med øksa over nakken i mange år, likevel klarer å ta på smilet og yte service til de kundene Color Line lever av. Det er en verdi i seg selv som selskapet bør tenke over, sier Hansen.

Nå må Mæland sette hardt mot hardt, tilføyer Øksnes. Som Dagsavisen skrev forrige uke, varsler også de rødgrønne partiene at det vil bli bråk om Mælands regelendringer i Stortinget.

– Hun kan ikke tillate seg å la norske rederier presse henne uten å stille et eneste krav tilbake. Hva skal vi da med en næringsminister? Da kan vi like gjerne la rederiene bestemme alt selv.

Trenger forutsigbarhet

Konserndirektør Helge Otto Mathisen i Color Line holder på sin side fast ved utregningene selskapet gjorde i 2013 som viser at konkurranseulempen utgjør over 150 millioner kroner året.

– Vi må ha internasjonalt konkurransedyktige rammebetingelser og står ved fartsområdeutvalgets innstilling, sier Mathisen.

Mathisen mener dagens situasjon ikke er holdbar i det lange løp.

– Vi kan ikke ha rammebetingelser som svinger i takt med oljepris og valuta, sier han.

– Myndighetene bestemmer ikke over rederier

Næringsministeren ønsker ikke å kommentere rapporten fra Samfunnsøkonomisk analyse, men skriver i en epost til Dagsavisen at endringene i dagens regelverk har som formål å styrke posisjonen til utenriksferjer som seiler under norsk flagg.

– Jeg forholder meg til anbefalingen fra flertallet i fartsområdeutvalget. Samtidig har jeg sagt til partene at jeg vil lytte til dem dersom de kommer til en ny enighet, skriver Mæland.

Utvalget besto av representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i sjøfartsnæringen og leverte sin rapport til Mæland i 2014. Et flertall gikk inn for å endre i det regelverket Mæland nå vil myke opp, men Norsk Sjømannsforbund var en av partene som protesterte.

Mæland skriver videre at hun ikke har anledning til å instruere rederiene.

– Jeg gjentar at myndighetene ikke bestemmer hvor rederier flagger sine skip. Regjeringens maritime politikk har styrket rammevilkårene for skipsfarten, og vi mener betingelsene i NOR (det norske skipsregisteret som Color Line i dag tilhører, journ.anm.) er gode, skriver Mæland.

• (mai-17:) Mæland nekter å skrote forslaget som kan gjøre 700 norske sjøfolk arbeidsledige

Fakta: Rapporten

Samfunnsøkonomisk analyse har på vegne av Norsk Sjømannsforbund regnet på hvor mye Color Line sparer i lønnskostnader for sine 1.030 ansatte ved å registrere seg i Danmark (DIS) i stedet for i Norge (NOR).

Ut fra en gjennomsnittlig valutakurs for hvert år blir besparelsene som følger:

* 2012: 93,4 millioner

* 2013: 81,2 millioner

* 2014: 60,2 millioner

* 2015: 37,5 millioner

* 2016: 24,0 millioner

* 2017 (kurs per 29. november): 6,6 millioner

* Med gjennomsnittlig valutakurs for 2012 til og med 2016 blir besparelsen på om lag 59,3 millioner kroner.

Utregningene tar utgangspunkt i lønns- og arbeidstidsbestemmelsene i de to skipsregistrene DIS og NOR, pensjonsforpliktelser, sosiale avgifter og skatteordninger for 2016. Beregningene inkluderer ansatte innen stillingskategoriene kokk, servitør, butikkekspeditør, forpleiningsassistent og matros/motormann.

Kilde: Samfunnsøkonomisk analyse