SSB-forsker tror ikke på oljesmell for Norge ved letestans etter 2021
Stans i utdelingen av nye oljefelt vil ikke være dramatisk for norsk økonomi. Det mener SSB-forsker Ådne Cappelen. Han tror ikke på noen oljesmell.
Hvis verden skal nå målet om maks 1,5 graders global oppvarming, så er det ikke rom for å åpne nye olje- eller gassfelt etter 2021, konkluderer rapport fra Det ingernasjonale energibyrået (IEA).
Sissel M. Rasmussen
Det internasjonale energibyråets (IEA) veikart for en nullutslippsverden i 2050 har skapt heftig debatt i Norge.
Konklusjonen i rapporten er at hvis verden skal nå målet om maks 1,5 graders global oppvarming, så er det ikke rom for å åpne nye olje- eller gassfelt etter 2021.
– Dette må kunne kalles en myk landing for oljenæringen. Det vil ikke medføre store problemer for norsk økonomi, sier Ådne Cappelen, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB), til Klassekampen.
Les også: Erna Solberg forsvarer norsk oljeboring i Arktis: – Norge er annerledes
I en rapport SSB ga ut i fjor høst anslås det at innføring av letestans kun vil gi 0,5 prosent lavere brutto nasjonalprodukt for Fastlands-Norge i 2050.
Samfunn og bedrifter som er spesielt avhengige av oljenæringen vil riktignok rammes hardere.
Også Bård Lahn, forsker ved Cicero senter for klimaforskning, tror en stans i nye oljefelt ville vært relativt udramatisk, skriver avisen.
Stein Lier Hansen, administrerende direktør i Norsk Industri, er ikke like optimistisk og advarer mot å følge IEAs råd. Han mener IEA trekker sine konklusjoner uten å studere Norge nærmere.
Kommentar: «Vi er nærmere slutten på det norske oljeeventyret enn mange har trodd», skriver Kjell Werner