Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

20.000 flere kan bli permittert de neste dagene, anslår arbeidsgiverorganisasjonen NHO, ifølge Klassekampen.

Rundt 55.000 mennesker er nå permittert, ifølge Navs siste tilgjengelige månedsoversikt, for oktober.

Da landet ble korona-stengt i mars, fikk de permitterte ansatte 20 dager med full lønn i starten av permitteringsperioden, de såkalte lønnspliktdagene. Arbeidsgiverne betalte to av dagene og staten betalte 18 dager.

Så endret regjeringen reglene: Fra 1. september har de permitterte bare fått ti dager full lønn fra arbeidsgiver for den første perioden av permitteringsperioden.

Arbeidsgiverne måtte altså fra da av dekke kostnadene for full lønn i de ti første dagene, i stedet for bare to. Slik er det ennå.

• Les også: Regjeringen får kritikk for å kutte i dagpengene for korona-permitterte. Slik svarer de tilbake

NHO: – Ti dager er mye

– Ti dager er mye for bedriftene, sier Nina Melsom, NHOs direktør for arbeidsliv.

Hun ønsker seg nå en rask løsning, til det beste for både arbeidsgivere og ansatte. Nemlig at staten tar en større del av regningen bedriftene har i forbindelse med permitteringer.

– Permitteringskostnadene kan tas inn i den nye kompensasjonsordning for bedriftene, og regnes som en del av bedriftenes uunngåelige kostnader som denne er ment å dekke, sier Melsom til FriFagbevegelse.

• Permitterte må takke nei til jobb – taper dagpenger

LO er ikke begeistret

«Vi frykter at barrieren for å permittere blir for lav», kommenterer sjeføkonom i LO Roger Bjørnstad. Han sier LO ikke er «spesielt begeistret» for forslaget.

«Selv om arbeidstakerne med dette forslaget er sikret lønn i arbeidsgiverperioden, vil trolig unødig mange da etter hvert gå over på dagpenger og miste inntekt», påpeker Bjørnstad.

Dagpenger utgjør 80 prosent av inntekten inntil 300.000 kroner og deretter 62,4 prosent av inntekten inntil 600.000 kroner.

• LO-lederen: – Verdens beste arbeidsliv kan vi ikke skusle bort på grunn av noen måneder med korona

LO: Hindre permittering

LO vil heller ha en løsning der staten sikrer at ansatte får full lønn.

«Vi foreslår heller det motsatte, nemlig å dekke lønnskostnader i samme omfang som omsetningsfallet for dem som velger å beholde de ansatte», skriver LOs sjeføkonom på epost til FriFagbevegelse.

Roger Bjørnstad fastholder at situasjonen nå ikke er den samme som i mars, fordi «nå har bedriftene hatt bedre muligheter til å forberede seg».

• Podkast: Alenemor Lene (42) fikk ikke full jobb som helsefagarbeider: – Jeg hadde panikk

Lovendring tar lang tid

NHO har spilt inn forslaget sitt til Statsministerens kontor og Arbeids- og sosialdepartementet.

– Det er viktig at dette gjøres så enkelt som mulig slik at pengene fort kan komme til bedriftene, sier NHOs Nina Melsom.

– Nye smitteverntiltak gjør at bedriftene ikke kan nyttiggjøre seg arbeidstakerne. Det setter dem i en svært vanskelig situasjon. Ideelt sett burde perioden med lønnsplikt blitt redusert betydelig, men dette krever en lovendring og det vil nødvendigvis ta noe tid. I og med at en slik lovendring ikke kan gis tilbakevirkende kraft, fordi den fratar arbeidstakere rettigheter, vil de bedriftene som allerede har måttet permittere, ikke få noen glede av en slik endring, sier NHOs Nina Melsom.