MAY BERG

may.berg@lomedia.no

«Stor seier for fosterforeldrene», skrev Tjenestemannsbladet i desember 2008. Etter fire års kamp fikk NTL gjennomslag for at oppdragstakerne i statlige familie- og beredskapshjem skulle ha samme rettigheter som andre arbeidstakere i staten.

I 2010 ble det undertegnet standardiserte og likelydende kontrakter som sikret dem forutsigbar inntekt og trygge arbeidsforhold. Det varte i fem år, til kontraktene utløpte.

Det finnes 1400 familie som driver familie- og beredskapshjem på statlige kontrakter. NTL organiserer 270 av disse.

Forbundssekretær Leif Helland forteller at NTL før jul begynte å forberede seg på å bli involvert i arbeidet med nye standardkontrakter, ettersom tidspunktet for kontraktenes utløp nærmet seg.

– Men vi har ikke hørt noe, og henvendelsene våre til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og til statsråden har ikke blitt besvart, sier Helland.

Våget ikke takke nei

Per Christian Olafsrud og familien hans driver beredskapshjem i Arendal. Han er heldig, og har fått muntlig løfte av sin leder om ny femårskontrakt. Det er den praksis som region sør har valgt.

Ingrid Gamst Johansen, som driver statlig familiehjem på Sommarøy i Troms, er underlagt region nord. Hun fikk tilbud om to års kontrakt, og våget ikke takke nei.

– Det var take it or leave it. Jeg følte meg presset til å skrive under av hensyn til egen økonomi, sier Johansen. Hun vet at enkelte har fått tilbud om enda kortere kontrakter, helt ned mot et halvt år.

I region nord har hjemmene fått kontrakter som samsvarer med hvor lenge «deres» barn skal bli boende.

– Det er veldig fint om du har en plassering med fire-fem år igjen, da har du kontrakt til ungdommen fyller 18 år. Vår familie avsluttet nettopp en plassering, og jeg ble presset inn i en toårskontrakt, sier Johansen.

Livsstil og levebrød

– Jeg har vært en dedikert ansatt i ti år. Jeg har videreutdannet meg, og om ett år er jeg ferdig med en master i barnevern. Jeg er glad i denne jobben og vet at vi gjør en forskjell for de ungdommene som har bodd hos oss. Men jeg føler ikke at vi blir ivaretatt av vår arbeidsgiver. Vi føler oss utrygge for framtida, sier hun.

Olafsrud har drevet beredskapshjem i åtte år. Ungdommene som han tar inn i sitt hjem blir boende fra et par måneder til et halvt år, til BUF-etat finner en varig løsning.

– Vi har en relasjon til disse ungdommene til langt ut i voksenlivet. Den dagen jeg rusler, kommer halve kirka til å være barnevernsbarn, spøker han.

– Vi har hus og hjem og lån som alle andre. Men fram til jeg fikk en telefon fra min sjef, visste jeg ikke hva som kom til å skje et par måneder fram i tid. Det er ikke holdbart, sier Olafsrud.

Olafsrud, som sitter i styret i landsforeningen, forteller at intensjonen har vært at kontraktene skulle evalueres før de utløpte. Meningen var at de nye kontraktene skulle ha seks års varighet, med opsjon på to nye år. Dessuten har familie- og beredskapshjemme blitt forespeilet bedre forsikringer. I dag omfattes verken ektefelle eller barn av yrkesskadeforsikringen, selv om de tar inn i sine hjem barn og ungdom med store traumer.

– Jeg kontaktes av folk over hele landet som er fortvilet over egen situasjon, sier Geir Nilsen, leder i landsforeningen for familie- og beredskapshjemmene, som ikke vet hvordan det blir med hans egen kontrakt heller etter at den utløper 1. april.

Videreføre kontraktene

NTL mener at departementet og Buf-etat ikke har oppfylt sine forpliktelser i forhold til kontraktene.

Her heter det at spørsmålet om eventuell fornyelse av kontraktene skal tas opp med oppdragstaker tre måneder før kontrakten utløper, noe som ikke har skjedd.

– Derfor legger vi til grunn at ordningen med likelydende, standardiserte kontrakter må videreføres, sier Helland.

Det er varslet en stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen i løpet av 2015. Helland påpeker at meldingen omfatter ordinære fosterhjem, ikke bare de statlige familie- og beredskapshjemmene, som tar seg av barn og unge som har vært utsatt for massiv omsorgssvikt.

– Det vi har fått signaler om, er at regjeringen ønsker en dreining av ressursene til familie og nære relasjoner. Det er også et generelt mål at private og idelle aktører skal bli bidragsytere, siere Helland.

– Forstår utålmodigheten

– Departementet vil med det første invitere berørte parter til samtale om standardkontraktene, sier ekspedisjonssjef Kjetil Moen i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Han forstår utålmodigheten hos NTL og de statlige fosterhjemmene.

– Bufdir og departementet har hatt dialog om standardkontraktene. Dette har tatt lengre tid enn forutsatt og har forsinket vår dialog med NTL og de andre berørte organisasjonene, sier Moen i en mail til NTL-magasinet.

Moen viser til at det skal legges fram en melding om fosterhjemspolitikken på slutten av året.

– Det er ikke naturlig å gjøre store endringer på fosterhjemsområdet før meldingen er behandlet av Stortinget. Dette gjelder også de statlige fosterhjemmene, sier Moen.