Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

– Jeg kaller det et ran, sier 75 år gamle Steinar Evensen.

Han har sammenliknet det han kommer til å få i pensjon med det kollegene som sluttet da de var 67 år får. Deres tjenestepensjon ligger på mellom 7- og 9000 i måneden, mens Steinar ender opp med null.

– Fikk ikke informasjon

Steinar har jobbet ved vann og avløp i Drammen kommune siden 1985. Han trodde han var sikret god pensjon, og tenkte ikke over at han burde sjekket enda nøyere da ingen ville regne ut pensjonen hans fordi han ikke ønsket å slutte som 67-åring.

– Jeg fikk beskjed om at jeg måtte levere inn en pensjonssøknad før dette ville bli regnet ut. Derfor har jeg vært helt uvitende om at jeg ville tape pensjon hvis jeg fortsatte å jobbe, forteller han.

p

For tre år siden ble alle over 70 år oppsagt, men Drammen kommune hadde så stort behov for kvalifiserte gravemaskinkjørere at Steinar ble bedt om å jobbe videre. De siste årene har han jobbet med pensjonistlønn.

– Jeg måtte faktisk be meg fri for å komme hit i dag, sa 75-åringen da han fortalte sin historie på et pensjonsseminar på Stortinget tirsdag.

Tilsiktet urett

VIL ENDRE REGLENE: Både lederen i Pensjonistforbundet Jan Davidsen (tv) og stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen vil endre samordningsreglene slik at offentlige ansatte som ønsker å jobbe lenger enn pensjonsalderen ikke skal tape pensjon.

Per Flakstad

Det var Senterpartiet og Pensjonistforbundet som hadde invitert til seminar for å belyse situasjonen for offentlig ansatte som ønsker å stå lenge i jobb.

– Samordningen mellom offentlig tjenestepensjon og folketrygden rammer ansatt som er født mellom 1944 og 1962 på en urettferdig måte. De som ønsker å stå lenge i jobb, slik norske myndigheter har oppfordret til, taper pensjon for hvert år de jobber ut over 67 år, sa Per Olaf Lundteigen (Sp) som har tatt opp saken i Stortinget.

Senterpartiet har tatt opp saken og foreslått en lovendring som endrer dette. Saken er debattert i Stortinget to ganger, men foreløpig har det ikke skjedd noe mer.

p

– Under debatten sa saksordfører Kristian Tonning Riise (H) at dette er en tilsiktet urett, fortalte Lundteigen.

– At det er en urett er vi alle enige om, men vi er derimot uenige i at den er tilsiktet, fortsatte han.

– Aldersdiskriminering

Pensjonistforbundets styreleder Jan Davidsen la ikke fingrene mellom da han karakteriserte dagens samordningsregler.

– Vi snakker om tilfeldig forskjellsbehandling av en gruppe mennesker og aldersdiskriminering. Det kan vi ikke finne oss i.

For første gang er hele problemstillingen og konsekvensene av den samlet i en rapport som ble lagt fram på seminaret. En er laget av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark sammen med områdeleder for fag og politikk Ragnhild Dahl og seniorrådgiver Sindre Farstad i Pensjonistforbundet.

Ifølge Bjarne Jensen ble ikke stortingets representanter informert om konsekvensene av samordningsreglene for dem som er født mellom 1944 og 1962 da de vedtok pensjonsreformen som begynte å gjelde 1. januar 2011.

p

– Da hadde de aldri vedtatt den. Såpass tro har jeg på våre øverste tillitsvalgte, sa Jensen på seminaret.

Stort økonomisk tap for samfunnet

Samordningsreglene fører til alvorlig pensjonstap for enkeltmennesker, ifølge rapporten. I tillegg blir for første gang de samfunnsmessige konsekvensene belyst.

Også de er alvorlige.

Rapporten har laget et regneeksempel basert på et anslag om hvor mange som ville jobbet ut over pensjonsalderen sin hvis de ikke hadde tapt penger på det.

– Dette blir selvsagt ikke noe mer enn et anslag, men det illustrerer godt de økonomiske konsekvensene av å ha pensjonsregler som favoriserer at ansatte ikke står lenge i jobb slik myndighetene oppfordrer til, mener professor Bjarne Jensen.

p

Det ene regneeksemplet anslår at vi mister ca. 31.000 årsverk. Det vil gi tapte skatteinntekter på nesten 8,5 milliarder kroner og en redusert verdiskaping på drøyt 24 milliarder kroner.

Et mindre forsiktig anslag på 55.000 tapte årsverk gir et skattetap på 15 milliarder og redusert verdiskaping på 43 milliarder kroner.

Derfor taper Steinar pensjon:

• Reglene som rammer Steinar Evensen og andre offentlig ansatte gjelder de som er født mellom 1944 og 1953. Også de som er født mellom 1954 og 1962 rammes, men på en litt mildere måte.

• Grunnregelen for denne gruppen offentlig ansatte er at de skal ha 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Den offentlig tjenestepensjonen dekker differansen mellom folketrygd og 66 prosent av sluttlønn.

• «Samordningsfella» rammer dem som fortsetter å jobbe ut over pensjonsalderen sin samtidig som de tar ut pensjon fra folketrygden.

• Samordningsreglene tar ikke hensyn til at de allerede har tatt ut deler av folketrygden. Reglene tar utgangspunkt i hvor mye de skulle ha fått i folketrygd hvis de hadde ventet med å ta ut pensjon fra folketrygden. Dermed får de en teoretisk beregnet folketrygd som er høyere enn det de faktisk får den dagen de velger å gå av siden de allerede har brukt opp noe av den.

• Hvis den teoretisk beregnede folketrygden alene utgjør 66 prosent av sluttlønn, før de ingenting fra tjenestepensjonsordningen selv om de har betalt inn 2 prosent av bruttolønnen sin i så mye som 30-40 år.

• I tillegg blir den totale pensjonen langt lavere siden den faktiske folketrygden de får er lavere enn den som er beregnet.

• Et forslag fra Senterpartiet om at forholdstallet for samordning aldri kan bli lavere enn én uansett hvor lenge offentlig ansatte står i jobb ville ha løst dette. Forslaget ble nedstemt av stortingsflertallet.

Politisk løsning

Pensjonistforbundet har latt uavhengige pensjonseksperter går gjennom rapporten, og professor Axel West Pedersen fra Oslo Met og pensjonsrådgiver Morten Gjelstad mente hadde ordet på seminaret og mente rapporten var god og ga et riktig bilde av situasjonen.

– Denne saken har alt – tilfeldig urettferdighet basert på datoen du er født, store tap for enkeltmennesker og et økonomisk tap for samfunnet. Det burde være en sak som vekker stor politisk interesse, mente Morten Gjelstad.

Også Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag mener den bør ha stor politisk interesse.

– Når myndighetene i flere år har oppfordret ansatte i både offentlig og privat sektor å stå lenger i jobb, er det vanskelig å forklare logikken bak at offentlig ansatte taper pensjon på å gjøre nettopp det, sier Fuglevaag.

p

Han mener samordningsreglene som rammer offentlig ansatte som er født mellom 1944 og 1962 og svekker tilliten til at vi har et rettferdig kollektiv pensjonssystem.

– Det må en politisk løsning til for å endre på dette. Flertallet på Stortinget har allerede stemt ned et forslag fra Senterpartiet som kunne løst saken. Foran stortingsvalget neste år blir det spennende å se hvilke politiske partier som ønsker å gjøre noe med saken. Derfor oppfordrer jeg alle til å følge godt med og studere partienes politiske programmer før valget, sier han.

Ap og SV vil følge opp

KAN IKKE HA VÆRT INFORMERT: Professor Bjarne Jensen er overbevist om at stortingsrepresentantene ikke fullt ut fikk vite konsekvensene av samordningsreglene som ble vedtatt som en del av pensjonsreformen i 2010. – Da hadde de aldri vedtatt det, mener han. – Jeg vil grave videre i dette, for opplysningene her er helt annerledes enn det vi har fått fra departementet, sier stortingsrepresentant fra Ap, Lise Christoffersen.

Per Flakstad

En som har lyst til å grave mer i problemstillingen, er Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Lise Christoffersen.

– Opplysningene og tallene jeg har fått her er helt annerledes enn det vi har fått fra departementet. Her er det absolutt grunn til å undersøke videre og se hva vi kan få gjort med saken. Og det kommer Arbeiderpartiet til å gjøre, sa hun på seminaret.

p

Også SV vil følge opp pensjonsreglene som av mange nå er blitt døpt for «samordningsfella».

– Vi ser urettferdigheten i dette og lover å jobbe videre med saken, sa stortingsrepresentant Solfrid Lerbrekk på seminaret.